Sta liten frøken på 9 år, hvordan takle?

[AnonymBruker]

Datteren min er 9 år og oppfører seg som en fjortiss allerede. Hun er sta, høylytt og ganske så ufin om jeg kan si det som det er. Hun plager søsknene sine, dytter de, roper og gjør seg selv veldig upopulær. Jeg syns det er flaut og tar meg selv i å bli lei av henne og irritert. Hun har episoder hvor hun for eks ikke vil komme når vi skal dra og gjør så vi kommer forsinket med vilje tross for at jeg begynner tidlig å informere at vi skal dra osv.

Jeg føler jeg gjør mye riktig, men hun har tydeligvis begynt å finne sin vei mot før-fjortisstiden. Låse dør, rapper sminke, ser seg selv i speilet osv.

Hva er den beste måten å gå frem? Hvordan snakke med henne, hvilken måte er best å "kjefte på henne" og gi henne ros. 

Vi gir masse kjærlighet hjemme og jeg sørger for alenetid med alle barna. Hun har ikke mangler på noen ting. Jeg skulle gjerne hatt litt gode råd for å takle denne perioden bare ......

Anonymkode: 9ba26...a3b

[Ulrikke]

I en sånn situasjon blir jeg skikkelig "bitch", i betydningen at jeg har nulltoleranse. Da har jeg på forhånd forklart at det blir en endring, at den og den oppførselen ikke er ok, og at dersom hun ikke forandrer oppførsel etter et tilsnakk, får det konsekvenser. Nettbrettet blir borte/internett borte/vi drar ikke på kino som avtalt/favorittgenseren ryddes vekk... Det er mange muligheter, kun du vet hva som har virkning for ditt barn (og man velger hvilken gode som forsvinner etter hvor "alvorlig" ufin hun er...) Jeg forteller også at det er JEG som bestemmer hva som fjernes når, og at hyling/skriking/sutring/trassing gjør at det blir borte lenger.

Det høres kanskje "hardt ut", men som sagt har jeg forklart grundig på forhånd (i "fredstid"), og vi koser oss MYE, tuller, tøyser og har masse kos og nærhet når ting er som de skal. Jeg har heller ikke laget noe nummer ut av det som evt skal fjernes, bare gjort det stille og rolig, gjerne uten at hun ser det.... Hvis hun lurer på hvor det er, har jeg sagt "det kan du kanskje tenke deg", og fortsatt å være like hyggelig.

EN gang måtte jeg fjerne noe. Det er VELDIG lenge siden. Dette gikk ikke på oppførsel, men på ting hun skulle gjøre som ikke var gjort. Etter det har det enten vært gjort, eller hun har sagt fra at hun ikke fikk gjort det, og planen for når det skal gjøres istedenfor. Det er fullstendig akseptert. Det som IKKE er akseptert, er for eksempel å ligge på senga med pad i tre timer etter at lekser er gjort uten å gidde å tømme oppvaskmaskinen som tar ti minutter, når avtalen var at hun skulle gjøre det. Selvfølgelig forklart på forhånd. Jeg har som sagt måttet fjerne noe EN gang, og det tror jeg var i sommer... Effektivt uten at man trenger å true, kjefte, lokke, be osv....

Vi har et godt, nært og varmt forhold, jeg er på ingen måte "iskald" som det kanskje virker, men vil du ha goder i huset her, så må du bidra til fellesskapet/oppføre deg ordentlig mot folk.... Gjør man ikke det, mister man goder. Ganske enkelt å forholde seg til. I forhold til et av stebarna mine som stadig smelte med døra til rommet, hektet vi ned døra så han ikke hadde dør en dag eller to. Veldig effektivt det også.... Han smalt med døra EN gang etter det, da kom han ned og sa unnskyld med en gang. Vi har alltid sagt at det er lov til å være sint, lov til å være kjempeirritert, og lov til å si fra om det, men demonstrativ smelling i dører er IKKE greit - si det du vil si, og bli ferdig med det!

Frekk tale og plaging av søsken er IKKE greit! 

 

[AnonymBruker]

ta telefonen.  Da blir sikkert livet hennes helt over.  Om oppførselen blir ikke bedre får hun ikke det tilbake heller.  Alt elektronisk tar du fra henne.  

Anonymkode: 29c1d...f82

[AnonymBruker]

Jeg må bare le. "Gir masse kjærlighet". Javel. Men har du stilt krav og blitt forbannet? Man gjør faktisk IKKE barnet sitt en tjeneste ved å la dem bli ufyselige primadonnaer. Bare grip inn og stopp oppførselen.

Anonymkode: 156aa...745