Ulike typer former for angst, hva er "din" angstform?

[AnonymBruker]

Sosial angst, angst for å miste kontrollen, angst for sykehus, angst for tannlegen, angst for å bli deprimert osv...

Jeg har sosial angst, takler ikke og mestrer ikke sosiale situasjoner, er plaget av irrasjonelle tanker om at folk ikke liker meg, tilpasser meg dem i stedenfor å være meg selv fordi jeg er redd for å bli mislikt om jeg er meg selv. 

Hva er din angsttrigger? 

Og et generelt spørsmål, er det for lett å stemple folk som er redde for et eller annet, som angstplaget?

Anonymkode: cdaa6...d1a

[AnonymBruker]

Jeg har emetofobi - angst for oppkast. Den trigges av alle former for snakk om oppkast, lyden av oppkast, å se noen kaste opp, at noen rundt meg har omgangssyke osv osv. 

Anonymkode: 127bb...016

[AnonymBruker]

Når det kommer til sprøyter/injeksjoner, vil jeg nesten kaste opp og ekle/negative følelser blustrer opp. Jeg drar sjelden til legen. Men må jeg ta en vaksine, så må jeg gjøre det 

Anonymkode: ac1d2...cab

[annebanane]

Vil heller si at folk stempler seg selv med angst litt for lett enn at andre stempler de med det.

Har ikke noe av det jeg vil kalle angst selv - bare noen usikkerheter som dukker opp en sjelden gang.

[Gjest Daryl Dixon]

Har angst for tilbakefall, og er hjerteoperert og for hver gang hjertet slår rart så får jeg nesten panikk. Det er mye våkne netter, mareritt, svettetokter og rastløshet. Jeg klarer å håndtere det og skjule det, nevnte det så vidt for fastlegen, men angret meg for jeg kvier meg og for å åpne meg og snakke om følelser med hvem som helst.

[veslefrøken]

På Thursday, January 05, 2017 den 18.23, Daryl Dixon skrev:

Har angst for tilbakefall, og er hjerteoperert og for hver gang hjertet slår rart så får jeg nesten panikk. Det er mye våkne netter, mareritt, svettetokter og rastløshet. Jeg klarer å håndtere det og skjule det, nevnte det så vidt for fastlegen, men angret meg for jeg kvier meg og for å åpne meg og snakke om følelser med hvem som helst.

Det høres jo ikke godt ut da.. Gjør det ikke alt verre å bare gå å holde alt det inni seg? Psykolog er ikke et alternativ?

[AnonymBruker]

Har angst for edderkopper, fysisk kontakt av fremmede og folk som viser negative følelser på film eller ekte. Jeg blir uvel av det. 

Anonymkode: f81a4...d8a

[AnonymBruker]

Generalisert angst

Anonymkode: e5a4d...ccb

[AnonymBruker]

Jeg har klaustrofobi og høydeskrekk. I tillegg en svak form for helseangst, jeg har noen grunnleggende fysiske sykdommer som potensielt kan utvikle seg brått og bli fatale, og jeg kjenner nok litt godt etter symptomer på dette noen ganger, spesielt hjertet. 

Jeg har også panikkangst innimellom, men ganske sjelden, og det hindrer meg ikke på noe vis. 

Jeg synes all angsten min er logisk ut i fra ting jeg har opplevd, ser derfor ikke på den som noe "sykt", men som noe naturlig og sunt. 

Anonymkode: f40f7...560

[AnonymBruker]

Generalisert angst, men både jeg og fastlegen min er enige i om at jeg ikke skal ha "stempelet" som denne diagnose gir. Etter at jeg snakket med legen om angsten, har den faktisk blitt bedre. Det hjalp rett og slett å få det ut, å ikke sitte helt alene med tankene. Har også en ekstrem angst for hoggorm/slanger, men er selv bevisst på å eksponere meg (sliter spesielt med å gå turer i mark/fjell alene). Om jeg hadde fått disse diagnosene så tenker jeg selv at jeg hadde slitt mer med å "bli kvitt" det, jeg ville synes at veien til å bli frisk fra det hadde vært mye lengre enn nå som jeg ikke har diagnosene offisielt. 

Anonymkode: e1bbf...f24

[AnonymBruker]

Jeg har panikkangst, fikk det plutselig for et år siden. Triggerne er mine egne tanker. Det er utrolig plagsomt, og jeg blir veldig oppgitt over meg selv. Noen ganger kommer de uten tankene også.

Anfallene med panisk oppførsel, hetetokter og vill hjertebank har kommet når jeg har vært på buss, tog, kjørt i tunnel, vært i møter, når jeg ble skremt med vilje på jobb og en gang når jeg satt alene i stua og skulle sjekke om jeg kunne få panikk av så og si ingenting. Eksponeringsterapi er jo viktig, så jeg klarer noen ganger å tenke at det er positivt at anfallene kommer, siden de i teorien skal bli svakere for hver gang.

Min andre angst, eller fobi, er for edderkopper. Hvis jeg ser en edderkopp løper jeg, langt  Dere kan tro jeg fikk utfordret denne angsten når jeg dro til Australia i fjor.. 

Jeg tenker aldri at folk som er redde for ting har angst, ordet har blitt ganske utvannet så er vant til at folk sier "har angst for det der" når de kun blir stressa eller nervøs.

Anonymkode: b8bbf...2b2

[Gjest Daryl Dixon]

3 timer siden, veslefrøken skrev:

Det høres jo ikke godt ut da.. Gjør det ikke alt verre å bare gå å holde alt det inni seg? Psykolog er ikke et alternativ?

Jeg klarer ikke se for meg at det skal hjelpe på noe vis, I allefall ikke nå. Jeg synes de som tør å snakke med noen er veldig tøffe. Jeg vet jo at det er en form for post traumatisk stress lidelse, men akkurat nå så orker jeg ikke mer tid hos lege/psykolog. 

[AnonymBruker]

Min "hoveddiagnose" er kompleks PTSD. Medfører sosial angst og panikkangst for egen del.

Anonymkode: 95457...d1e

[blæddi]

Har skikkelig høydeskrekk! Den er plagsom..

[AnonymBruker]

Generalisert angst og panikkangst. Førstenevnte er det jeg betrakter som verst, da jeg aldri får være i fred for katastrofetankene. Man blir så sliten av å drasse på all frykten hele døgnet.

Panikkangstanfallene kommer når som helst, men de går sin gang. Er ikke lenger så redd for dem, har funnet meg strategier som fungerer sånn tålelig. 

Har vært i behandling i over ti år, har klart å holde meg i jobb så vidt det er. Hverdagen er tung or vanskelig, men lyspunktene holder meg gående 

Anonymkode: 9bf48...3e1

[AnonymBruker]

Har en slags type angst men det er sjelden jeg opplever å få mye angst og hvis jeg får angst greier jeg alltid å kontrollere pusten gjennom det. Kan vel heller si at jeg er mer unnvikende og unngår alt som jeg ser på som en potensiell trigger for angsten. 

Anonymkode: 2cccf...9e1

[AnonymBruker]

Fikk mine første og siste panikkanfall 1 og 2 år siden, har heldigvis ikke fått det siden. Det startet i situasjoner hvor jeg ikke var nervøs i det hele tatt, bare mer stresset. Det kan ingen mening, og de første gangene trodde jeg at jeg skulle dø(typisk). Så lærte jeg å kontrollere det med pustemetoder, og senere ga det seg. Men det kan såklart komme tilbake.

Helseangst har jeg hatt siden jeg var barn, og det pleide å være så kraftig at jeg gråt daglig over kreftfrykt. Ca. 10 år etter har jeg endelig klart å vokse det meste i fra meg. Innser at jeg er frisk som en fisk. Viktig å være observant på eventuelle forandringer, men ikke så observant at det går deg på hjernen.

Av en eller merkelig grunn har jeg pådratt meg angst for restauranter... Ikke pga. menneskene, men når jeg får maten servert blir jeg plutselig nervøs, blir kjempefort mett selv om jeg kunne spist eksakt samme porsjon hjemme uten problem, blir kvalm og kan, hvis jeg har spist mer enn jeg orker der og da, bli så kvalm at jeg må på toalettet. Har ennå ikke kastet opp, men det er ofte rett før. Noen som kan forklare dette? Det har vært sånn i ca. 1,5 år, helt uten grunn. Ingen spiseforstyrrelse(vel, jeg er opptatt av å holde meg slank, men er ikke nevrotisk over det. Aldri vært sykelig tynn eller hatt anoreksi/bulimi eller andre SF), spiser helt normalt i hjemmet - inkl. med andre.

Anonymkode: c8c7a...e7b