Frustrert( ekteskap)

[Tippemor]

Hei alle:) mulig denne blir lang,så takke på forhånd at dere orket å lese...

 

jeg er ny her inne,og har lenge letet etter en plass hvor jeg kan lufte mine tanker,og få noen svar tilbake. Jeg har aåvidt luftet meg for min mor og far, og 2 andre familie medlemmer. Men vil ikke åpnet meg 100% ennå,pga jeg ennå bor med min mann.

 

så.. vi har vært ilag i 16 år,og vært gift i 7. Vi har 3 nydelige barn sammen.

 

fra vi kom sammen,så merket jeg forsåvidt kjapt at han var den sjalue typen. Jeg var da kun 19 år,og ganske fersk i forhold livet,så jeg visste egentlig ikke helt hvirdan ting skulle være. De første 4 årene,var det egentlig mye krangling. Noe av årsaken var at jeg hadde ennå følelser i min x, men det gikk over i starten av forholdet vårt. Men han brukte det mye mot meg. Jeg tenkte jo at det var min skyld at han ennå drev å var sjalu og kontrollerende,og at dette ville gå over. Vi fikk så nr1. Jeg kan vet påstå og si at jeg tok meg utav henne 80%. Jeg sto opp om nettene for å mate,skiftet bleier..osv... så kom nr 2,2 år senere. Hun var mer utfordrende. Jeg satt oppe til langt på natt med henne. Det viste seg at hun hadde en lett kolikk. Gikk til kiropraktor,og det hjalp mye for henne. Hun har vært en utfordring i mamgen år,og i høst fikk hun diagnose adhd,9,5 år gammel. Nr 3 kom i 2008, og jeg gikk hjemme med 2 barn. Jeg var langt nede,pga nr2. Hun sleit meg ut totalt.

 

i 5,5 år gikk jeg hjemme med barn. Og jeg har ofte fått høre at det er han som har stått for inntekten. Og det er mye pga jeg har vært hjemme med barn,mens han har jibbet mye overtid. Som om at d å gå hjemme med 3 barn,som det kun er 3 år og 9 mnd mellom y gst til eldst,er en drømme jobb. Og hvor nr 2 er som 10... og samtidig klagerhan over for lite sex... jeg hadde ikke noe liv,utenom unger. Venner hadde/har jeg lite av. Jeg har aldri sagt nei til at han evt kan dra på hytteturer ect..men når jeg tok opp at jeg ville det,så var det alltid snakk om at vi hadde lite penger. Han har vært på gutte turer hit og dit. Jeg har vært på en dugnas hytte tur med min tante,og mormor.1 gang... høsten 2015, var første gang i mitt liv at jeg var på jentetur. Og det likte han lite.

 

så... for omlag...3-4 år siden,begynte han og jeg å spille ett nettspill sammen. Der ble vi kjent med mangen folk,hyggelige voksne folk. Men dette spillet fikk og meg til å åpne opp øynene mine. Jeg fikk se litt hva som var " normalt" i ett forhold. Og slik han hadde holdt på,var ikke normalt. Jeg er veldig utadvendt,mens han er mer den stille fyren. Jeg prater med alle,mens han sitter på sidelinjen. Før hadde jeg mye guttevenner,de har jeg vært nødt å gi opp. 

Etter vi begynte med dette spillet,så har han blitt mer og mer sjalu. Og jeg så mer og mer hvem han egentlig var. Han er sjalu,og kontrollerende. Jeg begynte å prate med en som som nå er blitt en veldig go venninne,og en som er blitt en veldig god kompis. For de 2 så har jeg åpnet meg opp mer. Men dette har jeg vært nødt til å skjule for han,for han ville ikke likt det. Han oppdaget at jeg hadde pratet med han kompisen,og da ble han rimelig sint. Jeg var visst forelsket i han og😳 Jeg ble veldig innesluttet,og har vel utviklet sosial angst. Mye pga hvis jeg var ute,si på ett kjøpesenter,så kom alltid spml om hvorfor det tok lamg tid,hvor mye penger jeg har brukt,om jeg traff noen..osv... så jeg sluttet vel mer eller mindre med å gå ut. Hvis jeg var på besøk hos noe,kom alltid spml om hva vi pratet om,og hvis jeg tok opp en ting vi pratet om,så svarte han med å spørre om det tok 2 timer å prate om den ene tingen. Han sier han spør,pga han vil innkludere seg. Tingen er at han har ingen venner,og holder seg mest hjemme. Men han vil vite alt om mine venner. Han vil lære å kjenne de,osv. Hvorfor ikke skaffe seg sine egne venner istede? Hvorfor hvile seg på mine bekjente?

 

hun venninnen som jeg har blitt kjent med via dette spillet,hun er en av de som jeg dro til oslo med på den jente turen.jeg har sagt at jeg kunne tenkt meg å dra på besøk til henne,men det ønsker ikke min mann. For han mener hun påvirker meg,pga hun gikk fra typen sin for 2 år siden...

 

jeg kunne skrevet i det vide og det brede...men det ville tatt for lang tid. Men,i høst,så gikk vi fra hverandre.... han flyttet ut i 3 dager,men bestemte seg for å flytte inn igjen,pga jeg ikke kunne sparke han ut på noen måte. Så plutselig sto han her. Han hadde visst sendt hun eldste en sms kvelden før,om at han kom hjem,men glemte visst å gi meg beskjed. Vi pratet mye sammen,og han innrømmet både sin sjalusi,og sitt kontroll behov. Og sa det at hvis vi skal prøve,så krever han par terapi,og at han skulle vite passordet til min phone,og pad. Jeg må og si at jeg sa til han for ca 1 år siden,at jeg ikke lengre elsker han,og at det om av måten han har behandlet meg i mangen år. Han sier han heller ikke elsker meg,men sex vil han ha😳 Jeg har sagt at jeg ikke vil ha sex,for for meg betyr sex litt mer enn bare ett nummer for tilfredstilli g. Da begynte han å bable om at sex utløser endofiner,som gjør oss glade. Hva med å faktisk være glad før sex,og enda gladere etter sex? Terapauten sa at vi ikke skulle ha sex resten av året 2016. Noe vi heller ikke har hatt,men spml kommer vel snart fra han..2017 er ankommet.

 

vi elsker ikke hverandre,men han vil at vi skal holde sammen litt til,for ungenes del. Må og tilføye at han har en form for leddgikt,og jeg har vært med han gjennom denne prosessen. Han har kort lunte,blir for sint og irritert. Han har vondt vondt vondt. Jeg gar huset,og forventer ikke at han tar noe,men forventer at han gjør noe når formen er der.tror han bruker den sykdommen mye for å slippe unna...

 

han vil at vi skal oppføre oss som ett par..kose,stryke på hverandre,holde rundt,klemme..osv.... for meg blir dette helt feil. 

 

Dette ble sikkert en lang og utydelig tråd. Men skriver litt i skjul her nå. Han skal vite alt hva jeg gjør. Jeg kan ikke ha noe dagbok,den leser han... blir gal. 

 

Er han syk? Manipulerende, sjalu,kontrollerende? Kan dere får meg til å ikke føle meg helt på vidden når jeg tenker at han er det?

 

frustrert mamma:(

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke bra ut TS. Jeg tror du vet veldig godt hva som hadde vært best for deg.. lykke til

Anonymkode: 84e32...7ae

[Nelica]

 Han sliter deg ut psykisk,jeg bor sammen med en slik. Det er så vanskelig til tider at du kan bli depressiv , irritabelt  og frustrert alt på en gang ...

Jeg skal verken si deg den ene eller det andre , fordi det er vanskelig å vite men vis du elsker ikke denne mannen og gruer deg til nærheten .... det er ikke noe liv å laga 

[AnonymBruker]

Hva ville du rådet en venninne til i samme situasjon? Du vet veldig godt selv at dette ikke er et bra forhold og at du bør gå. 

Anonymkode: 437a3...caf

[Gjest Lykke_]

Sjalusi er normalt i forhold, men så er det jo også noe som heter sykelig sjalusi og dette er uten tvil noe mannen din lider av. Det er noe som må tære mye på han, men som må tære enda mer på deg. Det å konstant føle at man blir overvåket og kontrollert er ikke en god følelse, slikt hører hjemme i et fengsel, ikke i et forhold. Du har vært lenge sammen med denne mannen og du har nok blitt vant til denne oppførselen, men det er godt å se at du faktisk forstår at dette ikke er normalt. Mange blir til slutt så hjernevaskede at de tror den type oppførsel er normal og noe man fortjener. 

Mannen din har store problemer med seg selv og er ikke egnet til å være i et forhold. Han har null tillit til deg og er kontrollsyk. Minn deg selv på at du lever kun en gang og du er sjefen i ditt liv, ingen andre. I et forhold skal man ha gjensidig respekt og tillit, i ditt ekteskap går det kun en vei. 

Desverre tror jeg slike som mannen din sjelden kan fikses, jeg tror problemet ofte sitter for dypt og hvis de klarer å forandre seg, så varer nok det kun en begrenset periode. Slike mennesker har nok med seg selv og burde ikke innlede et forhold med noen.

Ikke kast bort mer tid på denne mannen og tro han kommer til å forandre seg. Det er bedre å være ensom alene, enn ensom sammen med noen.

Lykke til!  

[AnonymBruker]

Uff

Anonymkode: 426c6...f42

[Tippemor]

Hei, og takker for svar:) jeg vet jo veldig godt hva som er best for meg,og ikke minst ungene. Og jeg vet så jtmerket godt hva jeg ville sagt til en venninne.men det er søren ikke lett når en selv sitter oppi det:(

 

jeg er og veldig glad for at jeg har fått opp øynene mine,for jeg var vel blitt litt hjernevasket:(  jeg er veldig redd for at han kommer til å gjøre det surt for meg ved ett brudd.og jeg slåkylder litt på hans foreldre og..de er veldig 50-talls....

 

tusen takk for svar:) og tar gjerne imot flere.jeg grenger å høre det,rett og slett:)

[Outlander]

Hvis du kan ikke prate med han om de ting du ikke like i forholdet, og han klarer ikke å forberede seg, da ville jeg har dratt.  Men jeg ville ha kjempet for å få forhold til å virke, hvis han var villig til å samarbeide.  Problemet her er at han høres ut som han er kontrollerende og en narsissist- og de er vanskelig egenskaper å bli kvitt av. 

[Tippemor]

Problemene vet han godt om. Dette tok jeg opp med han for 2 år siden, men da nektet han på at han var både sjalu og kontrollerende. Jeg har aagt til han at jrg føler jeg bor i ett fengsel. Så han vet godt om det.

 

å ta opp ting med han er egentlig ikke noe problem, det er bare det at bi blir sittende i 1-2 timer å prate. Og ikke bare om problemene, men og småting som han ofteblåser opp..

 

jeg vet jo innderst inne at d ikke er noe mer å jobbe for. 

[AnonymBruker]

har han grunn til å tro at du er i stand til å være utro? 

jeg var selv veldig sjalu i mitt forhold med min x, og d viste seg at jeg hadde ikke bare rett 1 gang men 2 ganger var hun utro bak min rygg. .vi hadde barn sammen også

Anonymkode: d0e98...02e

[AnonymBruker]

På Wednesday, January 04, 2017 den 22.09, Tippemor skrev:

Hei, og takker for svar:) jeg vet jo veldig godt hva som er best for meg,og ikke minst ungene. Og jeg vet så jtmerket godt hva jeg ville sagt til en venninne.men det er søren ikke lett når en selv sitter oppi det:(

 

jeg er og veldig glad for at jeg har fått opp øynene mine,for jeg var vel blitt litt hjernevasket:(  jeg er veldig redd for at han kommer til å gjøre det surt for meg ved ett brudd.og jeg slåkylder litt på hans foreldre og..de er veldig 50-talls....

 

tusen takk for svar:) og tar gjerne imot flere.jeg grenger å høre det,rett og slett:)

De er sånn 50 talls? Hva gjør disse 50 talls når det er brudd hos ungene?

Anonymkode: 426c6...f42

[Tippemor]

På 6.1.2017 den 10.15, AnonymBruker skrev:

De er sånn 50 talls? Hva gjør disse 50 talls når det er brudd hos ungene?

Anonymkode: 426c6...f42

Hva mener du? Når det er brudd hos ungene?

 

det jeg mener med 50talls,er at de er litt gammeldagse..mtp hva damen skal gjøre,og ikke gjøre

[Glød]

Run, Forrest... 

Nei, det er ikke lett å gjøre det når det er en selv det gjelder. Men jeg tror, når det først er gjennomført, at den eneste angeren du vil sitte igjen med er hvorfor du ikke gjorde det tidligere. 

Du har et liv selv og, du er en person. Ikke bare mamma og partner. Det høres ikke ut som du får levd ut den delen av deg, og da kveles du til slutt. Kom deg ut. 

Endret 18. januar 2017 av Glød

[Tippemor]

21 timer siden, Glød skrev:

Run, Forrest... 

Nei, det er ikke lett å gjøre det når det er en selv det gjelder. Men jeg tror, når det flest er gjennomført, at den eneste angered du vil sitte igjen med er hvorfor du ikke gjorde det tidligere. 

Du har et liv selv og, du er en person. Ikke bare mamma og partner. Det høres ikke ut som du får levd ut den delen av deg, og da kveles du til slutt. Kom deg ut. 

Takk:) er dette jeg trenger å høre. Jeg var 19 når jeg traff han,og hadde ett "langt" forhold før han. Men jeg var jo bare ett barn,og visste verken opp eller ned. Og siden jeg har vært med han da i overkant av 16 år, og egentlig blitt litt "hjernevasket" uten at jeg selv har merket d,har gjort d slik at jeg faktisk ikke vet hva ett "normalt" forhold er.

 

jeg tror ikke han mener noe vondt med måten han er på, jeg tror bare det at han selv ikke vet bedre. Det er dette han er vandt til selv. Vi har begge 2 veldig forskjelluge opp ekster.jeg har en mor som har vært veldig travel med jobb,idrett,klubb,venner..mens hans mor har vært veldig opptatt med familie. Hun var 15 da hun fikk første barn,og er nok mye av grunnen til at hun har holdt seg mye hjemme...

 

vi fungerer bedre som venner,enn par...

[AnonymBruker]

Han høres ikke ut som noe i nærheten av en god venn en gang. tving ham til mer terapi, fir du trenger avlastning og samarbeid rundt ungene. Og du bør skille deg. 

Anonymkode: 1cdd1...e9a

[Tippemor]

På 9.1.2017 den 7.45, AnonymBruker skrev:

Han høres ikke ut som noe i nærheten av en god venn en gang. tving ham til mer terapi, fir du trenger avlastning og samarbeid rundt ungene. Og du bør skille deg. 

Anonymkode: 1cdd1...e9a

Tror nok det går i retning av en skilsmisse ja. I det siste nå har jeg bare vært lei og trist...😞 Måten han manipulerer er mer og mer synligt. Jeg har sagt til han at jeg føler han manipulerer..men såklart nekter han. Hadde nok ikke innrømmet det selv heller...

 

mer terapi sammen er ikke noe vits. Det bringer ikke frem følelser. Men at han hadde gått alene,tror jeg hadde vært bra,for hans del. Jeg er ikke feilfri,men nå driver ikke jeg med å manipulere noen heller...

[Vic]

Livet er for kort til å holde ut i en utholdende situasjon. Til syvende å sist bør du tenke på deg selv og ta vare på deg selv. Det virker jo som om det er hovedfokuset til mannen din, altså ham selv. 

Det er selvsagt tungt med slike valg. Men det finnes nok av mennesker som går livet ut i en ulykkelig situasjon fordi de tenker mer på omstendighetene enn seg selv.

Lev livet ditt til det fulle. Lykke til

[Tippemor]

4 timer siden, Vic skrev:

Livet er for kort til å holde ut i en utholdende situasjon. Til syvende å sist bør du tenke på deg selv og ta vare på deg selv. Det virker jo som om det er hovedfokuset til mannen din, altså ham selv. 

Det er selvsagt tungt med slike valg. Men det finnes nok av mennesker som går livet ut i en ulykkelig situasjon fordi de tenker mer på omstendighetene enn seg selv.

Lev livet ditt til det fulle. Lykke til

Hei:)

 

ja, jeg er veldig enig med deg. Men blir jo litt redd mtp å skulle plutselig bli singel og. Men jeg har ikke tenkt til å gå livet ut i ett liv jeg ikke ønsker

 

takk☺