livet: mer bekymringer en glede....

[AnonymBruker]

Presset om prestere, økonomiske presset, den stadige sammenligningen med andre som er mer suksessrike, all dritten som skjer ute i verden, hvordan vi mennesker har mister de sunne verdiene og hvor penger og materialistiske ting betyr alt osv osv.....

Flere som føler det samme?

Begynner virker å føle på det nå, nå som jeg nærmer meg midten av 30 årene og ligger på "bunn" av den sosiale rangeringen, med en lavt lønnet jobb og lite sosialt nettverk.(tendenser til sosial angst)

Alt håpet og den gode troen som jeg hadde i 20 årene er omtrent borte og jeg ser bare nå det negative. Vet ikke hva det er, men enten så er jeg blitt mindre naiv og innsett hvor materialistisk og tåpelig dette samfunnet kan være, eller så begynner jeg vell å bli deprimert? Kanskje en kombinasjon?

En god jobb virker også umulig å få, etter å ha søkt på nærmere 70 stillingen innenfor min utdannelse. I dag er man visst ikke en dritt verdt på arbeidsmarkedet, kun med en bachelor, har jeg skjønt. Og master har jeg ikke mulighet til å ta, pgr av litt dumme skolevalg i 20 årene(brukt opp retten til lån og stipend). En master ved siden av full jobb har jeg dessverre ikke kapasitet til!

Alt jeg ønsker meg, er å få en jobb innenfor min utdannelse, hvor jeg trives og gjør det bra og et eget sted å bo/leie. Mer ber jeg ikke om!! Men det virker akkurat nå som en umulighet, uten å eventuelt måtte flytte til en liten ukjent bygd hvor ingen andre ønsker å bo....

Nei, vet ikke om jeg orker dette mer.....

Vet ikke hvordan alle dere andre får det til, men jeg er vell enten dum eller mangler et eller annet oppi "topplokket", siden jeg har blitt den "taperen" som jeg er!

 

Mvh,

Mann 33 år som er litt lei livet akkurat nå.

Anonymkode: e0cc7...f03

[AnonymBruker]

Du har utdannelse, er frisk, hsr jobb.

slutt å syns syns på deg selv! Se ting i perspektiv. Se på Flukt med Leo, les aviser eller se dagsrevyen. 

Og den holdningen til livet er turn off for damer også.... 

Anonymkode: a4dfa...551

[AnonymBruker]

Hvis det er en mulighet å flytte til en bygd hvor ingen vil bo, for å kunne jobbe med det du ønsker, så synes jeg det høres ut som en god idè. Kanskje det likevel er noe å drømme om for deg? Nå tar jeg utgangspunkt i at du bare har deg selv å tenke på.

Du er ung, en ny start, kanskje du treffer en du kan starte familie med, lite samfunn hvor man har kontakt med andre, friluftsliv, mer bolig for pengene, viktig brikke for samfunnet du bor i (veldig mange blir vel det på et lite sted, i byen er du usynlig).

Kanskje noe å prøve for en avgrenset periode, bare for å se hvordan det er.

Engasjere seg på fritiden i idrett eller noe.

Anonymkode: 4a37f...5e6

[AnonymBruker]

Du er klar over at det presset legger du helt frivillig på deg selv?

Du kommer til å dø en dag uansett, så slutt å rull deg rundt i møkka og lev livet ditt. 

Og flytt ut til bygda. Storbyen gjør deg åpenbart ingenting godt, så hvorfor bli?

Anonymkode: a13de...8cb

[AnonymBruker]

Enig. Bygda er plassen for deg ts. Byen passer du ikke inn i.

Anonymkode: f5877...b86

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Bygda er plassen for deg ts. Byen passer du ikke inn i.

Anonymkode: f5877...b86

Det er jo bull. Å flytte til en bygd kan sågar være ennå verre, fordi man kommer inn i "alle kjenner alle" mentaliteten og stor sannsynlighet for at folk ansetter på bekjentskaper. Det er nok heller ikke spesielt gunstig å komme som singel mann til en liten bygd, sannsynligheten for å møte noen er liten når man betrakter det kvantitative, er ganske få single bygdekvinner tilgjengelig.

TS, vil heller råde deg til å gå for master hvis du må. Vet ikke hva slags jobber du søker, men det er jo nedgangstider i mange bransjer nå, særlig oljebransjen. Om du kan prioritere litt lavere materiell levestandard for en periode kan du f. eks. jobbe deltid Ellers så kan du prøve på andre litt større tettsteder, men jeg ville som jeg skrev i avsnittet over styrt unna de minste bygdene på grunn av "bygdedyret" og at det er vanskelig å være utenfra og få jobb.

Anonymkode: 3df74...215

[AnonymBruker]

På 5.1.2017 den 3.11, AnonymBruker skrev:

Enig. Bygda er plassen for deg ts. Byen passer du ikke inn i.

Anonymkode: f5877...b86

slutt med slik viss vass, forstr ts godt. krav hele veien.....

Anonymkode: fc847...fe0

[AnonymBruker]

Anonymkode: 8f012...185

[exictence]

På 4.1.2017 den 21.29, AnonymBruker skrev:

 

Flere som føler det samme?

 

Mvh,

Mann 33 år som er litt lei livet akkurat nå.

Anonymkode: e0cc7...f03

Jeg tror alle har følt på det i perioder i livet, noen lengre og mer enn andre.

Jeg liker veldig godt den illustrasjonstegningen om de som sitter på hver deres side i bussen. Men det er ikke alltid lett, selv om man vil iherdig forsøke.

Når jeg føler meg veldig nedfor tenker jeg at det faktisk vil gå over. Så prøver jeg å komme meg videre. Jeg tenker ofte på dette:

http://www.conductdisorders.com/community/threads/every-situation-in-life-is-temporary.62686/#axzz4Uz3kq42q

 

[exictence]

.......for når du tenker tilbake, har du ikke også opplevd dager hvor du var glad og fornøyd? Det vil du helt sikkert få oppleve igjen med andre ting og opplevelser. Evn å se at livet er verdifullt.