Er du en typisk lytter, eller den som står for praten?

[mulle]

Bare lurer på om dette er noe andre oppfatter som et tydelig skille. Føler at det ofte er forskjell på mennesker sånn sett. Noen snakker mye, og om seg selv, uten at det er er negativ kvalitet. Andre derimot er mer komfortable i "lytte-rollen" og er ikke vant med å være svært personlige eller snakke mye om seg selv og altmulig. Siden jeg var liten var jeg veldig sjenert og var derfor en typisk lytter som hørte på andre heller enn å snakke selv. (en hobbypsykolog til tider, men hvem er vel ikke det?) Nå begynner det å ta seg opp og jeg snakker mer!

Faller du inn under noen av kategoriene?

(lurer på hva det vil bli flertall av hvis folk svarer :klø: )

[@riel]

Jeg tror jeg faller under begge. Liker å prate, men anser meg også som en god lytter. Tror det har å gjøre med at jeg er empatisk.

[Gjest Rio]

Jeg er lytter, trives med det

[Gjest Valhalla]

Jeg er en dårlig lytter, tror jeg liker lyden av min egen stemme. Som du kan se av antall innlegg har jeg mye på hjerte

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid blitt fortalt at jeg er en god lytter, men det kommer an på hvem jeg er sammen med. Jeg prater også mye, men om jeg merker at andre har behov for å snakke sp lytter jeg i stedet til hva de har å si.

[Blomsterenka]

Det spørs hvem jeg sitter og snakker med, og om hva... jeg kan prate hull i hodet på folk, tror jeg, og jeg kan lytte i timevis...

[aline]

jeg er en god lytter, men jeg elsker å prate også, så jeg er nok mer typisk prater, og prater om både altmuligrart og om meg selv og personlige ting.

men for å få så mye å prate om, så må man jo også lytte!

konklusjon: er nok mest prateren, selv om jeg også vet å lytte og leker nok lett litt hobbypsykolog også....

[Gjest 1111]

Det kommer helt ann på hvilke mennesker jeg omgås, men som regel lytter jeg. kan ha noe å gjøre med at jeg omgår mennesker som liker å prate masse.

[Suzy]

Hvis du tenker på hvem som tar initiativet til å ta "praten" om vennskapet, samlivet eller lignende oppgjør så er det typisk meg å gjøre det. Ellers er jeg ei skravlebøtte, men jeg er nysgjerrig på andre så jeg lytter også!

[Gjest Anonymous]

Som gjest er jeg flink til det meste. Det inkluderer da også å lytte og å prate.

[Gjest Anonymous]

Lytter, men prøver å øve meg opp til å prate mer.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg skravler og skravler jeg. Tar ofte initiativet den veien. Men jeg lytter også, det har jeg fått höre mange ganger, at jeg er bra å fortelle ting til, så :oops:

[Gjest Milah]

konklusjon: er nok mest prateren, selv om jeg også vet å lytte og leker nok lett litt hobbypsykolog også....

Sånn er det med meg også! I hvertfall i forhold til venner. I forhold til sambo er jeg nok den som prater mest, men det er fordi han ikke er like glad i prate som meg.

[Arkana]

Jeg er nok begge deler.

[Gjest *Fiona*]

Liker ikke å prate om meg selv, det kommer litt an på hvem jeg snakker med. Er det med gode nære venninner så veksler man jo på, alt etter som hvem som har mest på hjertet den dagen.

Er det fjernere bekjente, snakker jeg ikke om meg selv sånn personlig, og jeg spør veldig lite andre om dem personlig - ikke fordi jeg ikk eer interessert nødvendigvis, men fordi jeg har fått det for meg at det er uhøflig og grave i andres personlige ting - jeg har delvis vokst opp i en småby, hvor jeg har opplevd det anmassende at alle skal vite alt, og likte en stund overhodet ikke å bli stilt private spørsmål - så jeg sliter fortsatt med å virke interessert i andre, for jeg vil ikke støte noen ved å "grave".

Foretrekker den gode, interessante, dynamiske samtalen, hvor begge avløser hverandre og lytter og prater om hverandre.

Mister fort respekten for folk som ikke klarer å holde kjeft, men som goes on and on om dem selv og små og store ting i deres liv. Gjeeeesp... Særlig hvis de overtar fullstendig, og når noen andre prøver å komme med innspill, kommer det "ja, det opplevde JEG også, men jeg gjorde bla ba bla"

Balanse er fint :-)

[LilleBille]

Det spørs hvem jeg sitter og snakker med' date=' og om hva... jeg kan prate hull i hodet på folk, tror jeg, og jeg kan lytte i timevis...[/quote']

.. dette kunne likegodt vært mine ord

[Gjest pace]

Jeg er typisk den som bare er helt fjern

[Gjest Gjesta]

Jeg er en god lytter (og observatør,..),..men jeg prater også altså. (Jeg er en utrolig dårlig forteller så jeg unngår å fortelle vitser, historier osv for jeg ødelegger bare poenget..)

[Selma]

Jeg er begge deler.

[Gjest Cerise]

Jeg er begge deler, alt kommer an på situasjonen. I forhold til kjæresten er det ofte jeg som tar intiativ til å prate. Men i det siste har han satt mer pris på å prate med meg om alt og ingenting, og da er jeg en god lytter. I forhold til venner er jeg nok mest en lytter.