Jeg er desperat og avhengig av kjærlighet

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd fra folk som kan kjenne seg igjen. 

Siden barndommen har jeg vært veldig besatt av tanken på å finne den rette. Jeg ble fort moden og tenkte mye på gutter osv. Men jeg har aldri sluppet en gutt innpå meg, men når jeg gikk på ungdomsskolen så var jeg veldig lite populær på guttefronten. I stedet så startet jeg veldig tidlig å finne menn på nettet som jeg kunne snakke med og tenke på. Jeg har alltid drømt om den perfekte mannen og idealet om å være i et forhold. Men jeg har aldri funnet den rette. Vennene mine blir veldig fortvilet over at jeg hopper fra gutt til gutt, jeg finner gutter overalt og jeg tenker på å finne en kjæreste konstant. Ironisk nok har jeg aldri hatt kjæreste eller noe seriøst, rett og slett fordi jeg har aldri funnet den "rette". Jeg har mer vært avhengig av å få bekreftelse på at jeg er bra nok fra menn, derfor har jeg møtt mange på tinder, holdt på med mange. Det har kommet til et punkt der jeg ikke vet hva jeg vil ha og om de "følelsene" jeg har er ekte. Jeg har bare vært forelsket i følelsen og ikke i noen av guttene. Jeg har alltid tatt initiativ og alltid vært out there for å finne potensiale partnere. Jeg vet jeg er veldig ung og trenger å leve livet, skulle virkelig ønske jeg kunne gi slipp på disse tankene. 

Men jeg er ganske lei av å tenke på dette hele tiden, nesten så jeg tror det har blitt en besettelse. Det verste er at jeg har vært sånn helt siden puberteten. Alltid snakket med gutter å vært sykt opptatt av å skaffe meg kjæreste. Har blitt avhengig av rusen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil gjerne finne lykken på egenhånd og ikke være avhengig av å snakke med en gutt for å være lykkelig. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre og det har blitt et lite problem. Jeg stoler virkelig ikke på meg selv lengre... Har noen opplevd det samme? 

Jente på 20 år som gjerne trenger råd

Anonymkode: 58a44...184