Hvordan slutte å sabotere for seg selv?!

[Gjest BethD]

Jeg har alltid vært bevisst på at dette er noe jeg gjør, når jeg møter noen jeg liker og han liker meg tilbake!

Jeg har ikke brydd meg så mye om dette før siden jeg ikke har møtt noen jeg bryr meg om såpass mye,men nå har det altså skjedd.

At jeg har møtt en fyr og han viser meg den interessen jeg alltid har ønsket meg og jeg kjenner at jeg begynner å tvile på om jeg vil ha han, om dette er noe jeg ønsker og er livredd for å bevege meg forover.

Tanker som at jeg kommer til å savne singellivet,og om jeg egentlig bare vil være singel. Det er helt IDIOTISK av meg at dette skjer siden jeg VET jeg ikke ønsker  å være alene til jeg dør men disse tankene er så utrolig sterke. Jeg er livredd for å bli såret, jeg har en sønn jeg må tenke på og jeg er så inngrodd i mine egne vaner og tanker og greier..ønsker jeg virkelig en som skal komme med sine tanker og meninger og greier? 

Svaret er ja men det føles ikke slik alltid,og så 5 minutter etterpå kan jeg tenke helt motsatt.

Det skal sies at jeg ikke kjenner denne personen så godt enda,at jeg kan føle meg 100% trygg på han og oss, og han bor ikke her hvor jeg bor heller så det kan jo ha noe med saken å gjøre.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette,men kanskje noen der ute føler det på samme måte som meg eller som har gjort det og har noen gode råd til meg?

(fyren vet jeg vil ta ting rolig osv på grunn av at jeg har blitt brent så mange ganger før, han er virkelig helt perfekt,jeg skjønner ikke hvorfor jeg ødelegger på denne måten)

[AnonymBruker]

Terapi hjelper har jeg hørt. 

Anonymkode: 99a8a...460

[Gjest BethD]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Terapi hjelper har jeg hørt. 

Anonymkode: 99a8a...460

Heh.. ja det kan godt være men håpte det fantes en lettere løsning men.. kanskje ikke.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BethD skrev:

Heh.. ja det kan godt være men håpte det fantes en lettere løsning men.. kanskje ikke.

Når problemet er inni hodet, så kan det være en ide å starte der. 

Anonymkode: 99a8a...460

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Hvor gammel er sønnen din og hvor langt unna bor dere? Det kan jo hende du krisemaksimerer skikkelig... 😀

Anonymkode: 7ea5f...98d

[exictence]

Det er jo perfekt at han vil ta det med ro. Da bare slapper du av så lenge, så ser du og blir mer sikker på hva du vil med tiden.

[Ardenus]

Er bare å date hverandre så lenge du orker, du bestemmer selv når du vil avslutte å være singel, er du i tvil så forblir du singel.

Blir du glad i noen, så må  du ikke bli sammen med vedkommende, du har alternativet til å gjøre det så klart.

Tror du bare må stille om hjernen til at du ikke er "fanget"

[Gjest BethD]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere? Hvor gammel er sønnen din og hvor langt unna bor dere? Det kan jo hende du krisemaksimerer skikkelig... 😀

Anonymkode: 7ea5f...98d

Vi er 30, sønnen min er 9. 

Ja jeg tror nok også det.. jeg krisemaksimerer det meste når jeg er usikker på ting.. hehe !

[Gjest BethD]

1 time siden, Ardenus skrev:

Er bare å date hverandre så lenge du orker, du bestemmer selv når du vil avslutte å være singel, er du i tvil så forblir du singel.

Blir du glad i noen, så må  du ikke bli sammen med vedkommende, du har alternativet til å gjøre det så klart.

Tror du bare må stille om hjernen til at du ikke er "fanget"

Ja jeg kan få tendenser til  å føle meg fanget faktisk.. Det beskriver litt hva jeg føler.. Jeg er jo på ingen måte det, men kanskje redd for å bli det..

[AnonymBruker]

6 minutter siden, BethD skrev:

Ja jeg kan få tendenser til  å føle meg fanget faktisk.. Det beskriver litt hva jeg føler.. Jeg er jo på ingen måte det, men kanskje redd for å bli det..

Jeg kjenner meg så igjen! (Hatt kontakt med deg på pm ang nyttårsaften , men vil være anonym her)

Jeg er så redd for å velge feil jeg. Det er jo ikke bare meg det går utover om jeg satser på en fyr, men også barnet mitt på 11 år. Tenk om jeg prøver, og så går det ikke? Jeg husker så altfor godt forrige kjærlighetssorg, brukte over et år på å komme over han (tre års forhold). Det skremmer meg å utsette meg selv for det samme igjen. 

Anonymkode: 7cdf5...1f3

[Gjest BethD]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg så igjen! (Hatt kontakt med deg på pm ang nyttårsaften , men vil være anonym her)

Jeg er så redd for å velge feil jeg. Det er jo ikke bare meg det går utover om jeg satser på en fyr, men også barnet mitt på 11 år. Tenk om jeg prøver, og så går det ikke? Jeg husker så altfor godt forrige kjærlighetssorg, brukte over et år på å komme over han (tre års forhold). Det skremmer meg å utsette meg selv for det samme igjen. 

Anonymkode: 7cdf5...1f3

Hei  

Ja du beskriver meg på en prikk. bortsett fra at det var et forhold på 5 år og tok meg 2 år å komme over han... RIMELIG slitsomt...