Gjest Amsj Skrevet 3. januar 2017 #1 Skrevet 3. januar 2017 Hei Jeg har ridd i hele mitt 23 år lange liv, har elsket hester siden før jeg kunne gå, og på et tidspunkt var jeg faktisk ganske godt med hest og ridning. For 8 år siden var jeg i en rideulykke, hesten gikk på trynet og jeg fikk kneet slått ut av ledd. Var sengeliggende i en uke, og kunne ikke ri igjen før det var gått flere mnd. Det var den dagen jeg returnerte til stallen igjen at tragedien skjedde: jeg innså at jeg var livredd for hestene! Jeg forsto dem liksom ikke lengre. Greide ikke å lese de, og var hele tiden på vakt for at de skulle løpe ut osv. Presset meg i stallen i ca et år etter rideulykken. Møtte liten forståelse for redselen min, opplevde mye press. Det endte jo såklart med at jeg dro sjeldnere og sjeldnere. Da min favoritthest ble sendt til slakt sluttet jeg helt å dra i stallen. Har ridd litt i rykk og napp siden den gang. Har en venninne som har hest så har ridd noen turer med henne. Men føler ikke at hun heller forstår hvordan jeg føler det. Det eneste jeg tenker på gjennom rideturen er på det øyeblikket turen er ferdig og jeg kan dra hjem. Det er ett slit! Og jeg synes ikke at jeg får gjøre ting i mitt tempo. Jeg ender jo nesten opp med å bli reddere for hver gang nesten. Det er slitsomt å ikke føle mestring noen gang. Jeg har hatt flere pauser fra ridningen men faktum er at jeg savner det veldig. Hester er noen fantastiske dyr og jeg husker tilbake på den tiden jeg elsket rideturer. Jeg savner det. Å ikke ha en hobby er deprimerende. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg over skrekken. Har ikke egen hest, og når jeg oppsøker staller så møter jeg på mennesker som jeg ikke føler har noen form for forståelse. Da ender det jo bare med at jeg blir presset til å gjøre ting jeg er redd for. Dro til en rideskole i nærheten av hvor jeg bor og der ble jeg møtt av en ridelærer som sto å halvt skrøyt av at hun hadde brukket ribbeina for noen uker siden på sin gale ridehest. For all der, kult for henne at hun er villig til å risikere så mye for å få styr på en hest, men det hjalp virkelig ikke meg. Jeg fikk ikke mer lyst til å ri hos henne for å si det slik. Hva kan jeg gjøre? Finnes det noen som "arbeider" med å bli kvitt hesteskrekk? Eller er det bare slik at jeg må pushe meg mer?
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #2 Skrevet 3. januar 2017 Uff. Kanskje du kan være hestepasser for noen som bare trenger hjelp med stell? Så kan du stelle/kose med hesten uten å måtte ri i begynnelsen. Finne tilbake til lysten på den måten Anonymkode: 67fbd...bbe
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #3 Skrevet 3. januar 2017 finn en trener som driver med horsemanship. der går det mye mer på hva hesten gjør, de små bevegelsene, hvordan ørene står osv. kanskje du rett og slett trenger å starte på bunnen med det enkle. jeg har selv vært der du er å det tok lang tid før jeg slapp å sitte på hesteryggen med en klump i halsen fordi jeg var sikker på at hesten skulle kaste meg av. men etter at jeg åpnet øynene for natural horsemanship lærte jeg å kommunisere med hesten på et helt annet nivå og kunne derfor se om det var noe som gjorde hesten ukomfortabel osv. begyn på bakkenivå på en bane alene å la deg bare være der med hesten. en person som holder kurs osv kan hjelpe deg veldig på vei Anonymkode: 5e8d9...4ad
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2017 #4 Skrevet 3. januar 2017 Var i ditt ståsted for en del år tilbake, tok noen år før jeg følte meg trygg på hesteryggen igjen! Kan fortsatt bli redd om hesten jeg rir finner på noe! Falt faktisk av for en stund siden, første gang siden det fallet for mange år siden og det gikk så bra. Satte meg opp igjen og ridde videre, lo litt nervøst - men det gikk bra! Det jeg gjorde var å begynne på nytt! Mye bakkearbeid, lek og stell på bakken - før jeg sakte men sikkert begynte å ri. Med noen jeg stolte på, som hadde respekt for at jeg var redd og lot meg styre alt. Det var det viktigste, jeg måtte ha kontroll på hele situasjonen. Du har nok vært uheldig, føler de fleste jeg møtte på hadde forståelse for at jeg var redd. Anbefaler deg å se etter forhest, i starten er det greit å forholde seg til en hest som kan få deg til å stole på deg selv igjen. Om du hadde bodd i nærheten, kunne du ridd mine! Det er vondt å være redd, men det blir bedre. Anonymkode: 0a7a2...25b
Cat92 Skrevet 3. januar 2017 #5 Skrevet 3. januar 2017 Jeg sier som de andre over her. Start litt på nytt. Finn en snill og rolig forhest som du ikke må ri. Begynn med stallarbeid og bare kos med hesten og ta det gradvis derfra. Lei hesten på tur og jobb med den fra bakken. Ta det i ditt tempo, så kan det nok hende du blir trygg på det igjen. Og tenk på at og holde på med hest er mye mer enn å bare ri:)
Gjest Den Lille Heksa Skrevet 3. januar 2017 #6 Skrevet 3. januar 2017 7 timer siden, Amsj skrev: Og jeg synes ikke at jeg får gjøre ting i mitt tempo. Jeg ender jo nesten opp med å bli reddere for hver gang nesten. Finn ut hvordan du skal få gjort ting i ditt tempo, du må ikke la andre presse deg. Har selv hatt hest, og har av og til ridd på forskjellige ridesenter og staller også. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men har opplevd noen ganger når jeg skulle ri med andre, på hester jeg ikke kjente, at man liksom bare setter seg på en hest selv om den skvetter til høyre og venstre, stresser på hjemturen og er generelt oppskjørtet og utrygg. Etpar ganger har jeg gått imot mitt eget instinkt fordi andre forventer at jeg skal ri en hest, mens jeg selv ville heller bare leid den en tur, og det er ikke noen god følelse. Så jeg tenker at det er noe av det du opplever som kan være reelt også, og at de rundt deg kanskje er litt for brå og kanskje faktisk ikke så gode på å lese hestespråk. Jeg har vært "skjermet" fra hestemiljøet fordi jeg har hatt min egen hest, og jeg har aldri hatt en ulykke, selv om jeg lærte å ri barbak på en uinnridd(!) hest, har ridd unghester, hatt med flere hester på tur alene, aldri brukt hjelm og sjeldent brukt sal. Men har alltid tenkt sikkerhet, rir aldri en hest jeg ikke er trygg på og går av hesten om den føles stresset. Men har ikke inntrykk av at de gjør dette i "ridemiljøet"..? Skrekkeksempelet er jo henne du forteller om som skryter av å ha brukket ribbein, sånne mennesker trenger du iallefall ikke! Har du hørt om Klaus Ferdinand Hempfling, Alexander Nevzorov, James French eller Stormy May? Kanskje noe å sjekke ut for å få en annen vinkel på ting enn å bare komme seg opp på hesten. Hester er så mye mere enn det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå