Mamma har fortalt til mange om min diagnose, men jeg synes ikke det er greit. Det er jo en privatsak og jeg føler meg ydmykhet

[AnonymBruker]

Før jul fikk jeg endelig vite hva som var galt med meg  (har hatt problemer en stund og det tok litt tid før de fant det ut) Det var deilig å få en diagnose, men også veldig sårt. Dette er nytt for meg og har ikke sagt det til noen, kun bestevenninna mi. Det har vært en vanskelig tid og måtte trappe ned jobbinga pga dette. Jeg håper jeg aldri må bli uføretryget. Da kommer jeg til å gå langt ned i kjelleren. Jeg har grått mye den siste tiden for å si det sånn. 

Det at mamma snakker om dette til venninnene sine og sånn,  er ikke greit. Det er en privatsak og ikke noe jeg vil alle og enhver skal få vite. Jeg hater når folk skal synes synd på meg og tenke "stakkars henne" jeg fikk en sms av en venninne av mamma hvor hun sa hun fikk så vondt av meg og jeg måtte ta kontakt hvis jeg ville snakke om min vanskelige diagnose. Hyggelig det, men jeg følte meg så liten og hjelpesløs hvis dere skjønner. Da jeg var hjemme hos mamma i helga, så overhørte jeg hun snakke med kusina si på tlf om meg. Hun gikk inn i detalj! Etter samtalen, så sa jeg klart ifra at dette skulle hun slutte med. Jeg er ikke komfortabel med at hun snakker om meg til alle andre. Dette er veldig nytt og sårt for meg. Det er vel jeg som bestemmer når andre skal få vite dette. Jeg er ikke klar enda, men nå vet jo mange det allerede.  

Mamma skjønte ikke helt hvorfor jeg reagerte, og mente på folk hadde rett til å vite det. Eh? Det er uansett JEG som skal si det og ikke du. Det er helt forferdelig dette her og nå vet vel snart hele byen det. (Bor i en liten by) Jeg føler meg ydmykhet og jeg føler skam. Det er jo helt umulig for henne å sette seg inn i min situasjon. Hun er helt diagnosefri. Jeg sa hva jeg mente og nå håper jeg hun ikke snakker om meg til flere. Så unødvendig. Hun får mene jeg overdriver og blabla.......men skulle ønske hun hadde litt mer respekt for meg. Føler meg så liten nå  

Anonymkode: 5ca2c...572

[Gjest GulSol]

Be henne holde kjeft om deg og dine privatsaker til sine venner. Om du vil dele dette, så deler du det selv!

[smalls]

Du har helt rett ts, dette er en privatsak og ikke noe alle har behov for å vite. Noen mennesker klarer bare ikke å holde kjeft! Forstår ikke hvorfor hun må fortelle det til alle,  

[AnonymBruker]

Kanskje din mor føler som deg? Hun prater om det for å få råd og støtte i den hjelpessløheten hun også føler. Jeg sier ikke at det er greit, men dere burde sette dere ned å prate sammen. Ikke alle tar det som en selvfølge å holde kjeft om noe hvis dette ikke er blitt fortalt fra starten av. 

Anonymkode: 5e797...fc8

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon som deg. Moren min utleverte svært privat informasjon om meg til sine venninner. Jeg sa tydelig ifra at jeg ikke likte at hun utleverte dette, men i likhet med moren din ser hun ikke på det som et problem og mener at det at det er synd at jeg har det slik - som om det er jeg som er problemet. Etter at jeg satte ned foten har vi mistet kontakten. Det kommer nok ikke til å skje med deg og moren din, men jeg håper hun etter hvert klarer å forstå ditt perspektiv. 

Anonymkode: bc28a...df8

[AnonymBruker]

Hun gjør det for å få oppmerksomhet og sympati og forstår ikke at ts ikke ønsker at det skal bli kjent

Anonymkode: 68069...b30

[melatonin]

Noen mennesket synes det er helt ok å snakke om andres problemer og sykdommer, og disse menneskene må enten ha ting inn med teskje om at de skal holde kjeft, eller så må man rett og slett la være å si ting til dem. Det er ikke greit å dele andres informasjon! Min svigerfar er helt enorm når det gjelder å dele sensitiv informasjon. Fikk full rapport om en kamrat av han som lå på sykehus, det var ubehagelig å få servert all info og! Fikk og vite om noen underlivsplager min svigerinne hadde under sitt svangerskap. Vil faktisk tro hun sa det til dem I den tro at de ikke slarvet. Kommer aldri til å fortelle dem noe privat, det samme sier mannen min. Slike folk er nærmest giftige. Og du kan si til din mor ts at hun har brutt tilliten din! Ble veldig engasjert nå gitt 😀😀

[AnonymBruker]

Akk, blir så oppgitt!! Minnet meg veldig om da mamma fortalte alle bygdekjærringene at jeg hadde PTSD grunnet voldtekt. Det er IKKE greit!!! og du har 100 % all grunn til å reagere. Det er utelukkende du som har RETT til å fortelle andre om DIN sykdom. Moren din har trampet voldsomt over streken, og jeg stolte faktisk ikke på min mor etter det hun gjorde. fortalte henne ingenting om tilstanden min og svarte ikke på spørsmål om temaet. Ville vurdert å gjøre det samme om jeg var deg. Det er INGEN som har rett på å vite om din helsetilstand, og moren din er en ordentlig ekkel sladrekjærring. Beklager, jeg vet du nok er glad i henne, men du kan tydeligvis ikke stole på henne. Og når hun atpåtil ikke forstår at du reagerer? Nei vet du hva. 

Anonymkode: 33b83...ef2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 og jeg stolte faktisk ikke på min mor etter det hun gjorde. fortalte henne ingenting om tilstanden min og svarte ikke på spørsmål om temaet. Ville vurdert å gjøre det samme om jeg var deg. Det er INGEN som har rett på å vite om din helsetilstand, og moren din er en ordentlig ekkel sladrekjærring. Beklager, jeg vet du nok er glad i henne, men du kan tydeligvis ikke stole på henne. Og når hun atpåtil ikke forstår at du reagerer? Nei vet du hva. 

Anonymkode: 33b83...ef2

Moren min har også vært veldig flink til å dele detaljer om min diagnose. Jeg fikk til og med ønsker om god bedring av en mamma i klassen til sønnen min. Hun er mammas fotpleier!

Jeg gjør som AB, jeg har helt sluttet å dele informasjon med henne. Mann og barn har fått taushetsplikt, til og med svigers. De får ikke engang lov til å fortelle når jeg er innlagt. Noen ganger finner hun det ut selv, og da får jeg bebreidende telefoner om hvor ufølsom jeg er, for hun er tross alt moren min og vil kun mitt beste. Når jeg stenger henne ute, blir hun nervøs og lei seg!

Hun er en fin mamma, men veldig mye dreier seg om henne. Meg, meg, meg, meg, meg... Grunnen til at hun sladrer har ikke så mye med mottakerens behov for informasjon å gjøre. Mottakeren skal synes synd på HENNE, fordi hun har så store bekymringer rundt sin datters sykdom. Og min diagnose er foresten psykisk, og hun har prestert og si at hun forteller om dette fordi vi må ha mer åpenhet i samfunnet. Min sykdom skal da ikke brukes som en sammfunnstjeneste!!?

TS, fortell moren din minst mulig! Hun er ikke den støttespilleren du trenger. 

Anonymkode: b16ab...43d

[AnonymBruker]

Vil tro din mor trenger noen å snakke med, men syns ikke at det er greit at hun forteller alle rundt hva som feiler deg. Nå spørs det jo litt ha det er, for noen diagnoser er det greit at folk vet om i tilfelle du blir dårlig offentlig f.eks diabetes eller epilepsi, men f.eks bipolar lidelse eller ms trenger ikke mannen i gata på noe plan å kjenne til, men uansett syns jeg det er opp til deg om og når slik infor evt skal gis. Jeg opplevde for øvrig noe lignende en gang da jeg ble akutt innlagt på sykehus pga magetrøbbel. Sykepleierne var veldig påståelige på at jeg måtte informere nærmeste pårørende om innleggelsen, selv om jeg gjentatte ganger ga beskjed om at jeg ikke ønsket dette, fordi det kom til å bli et voldsomt mas fra min mor på tlf, de kom til å dukke opp på besøk (som jeg absolutt ikke ønsket) og hun kom til å snakke med alle rundt. Etter å ha blitt presset i flere timer (har du ringt nå? Nå da? Du bør vel ringe snart? Skal du ikke informere noen om at du er her? Noen må få vite at du er innlagt. Du må ringe noen altså, har du ringt nå? Når skal du ringe? Vi kan ringe for deg altså)  ga jeg opp og ringte min mor. Det førte til at hun ringte hver halvtime det neste døgnet, og hvis jeg ikke tok tlf fordi jeg var på do eller sov, så ringte hun avdelingen. Og selv om jeg hadde spesifisert til både min mor og avdelingen at jeg IKKE var interessert i besøk, så ble det forhørt om både besøkstider, mulighet for besøk til andre tider o.l. Og det første hun gjorde var å ringe resten av familien, som om de hadde rett på å vite at jeg var innlagt. Fikk til og med melding fra en av dem der det stod at "xx ville ikke jeg skulle si til deg at vi hadde snakket sammen, men ville bare si god bedring" Så jeg ga klar beskjed til mine foreldre etter utskrivelse at de aldri kommer til å bli kontaktet dersom jeg blir innlagt igjen, og de har aldri fått informasjon om noe helserelatert av meg siden. Jeg jobber i samme helseforetak, så jeg gikk inn og slettet egen pårørendeinfo i journalen så ikke en overivrig sykepleier kontakter dem på eget initiativ i fremtiden. 

Anonymkode: 4aac7...74a

[Rumle]

Synes du skal sette deg ned med din mor og forklare henne hvordan du føler det. Vær helt tydelig på at det er fullstendig uakseptabelt og langt over dine grenser at hun deler slik informasjon og at du synes det er vondt at hun ikke kan se dette fra din side. Jeg ville nok også sagt klart i fra at om hun ikke tar det til seg det du sier, så kommer du ikke til å dele noe sensitiv informasjon med henne lenger, kanskje hun forstår alvoret da?

 

Føler virkelig med deg, ts  

[AnonymBruker]

Jeg er helt på din side i denne saken, Ts! Dette burde du fått lov til å vurdere om du ville fortelle til folk selv, -din tid og på dine premisser. Er dette første gangen hun har brutt tilliten på denne måten?

Vil anbefale pårørende å heller snakke med mennesker som har taushetsplikt om denne typen ting og ikke utlevere andre på dette viset.

Nå når folk likevel vet, så håper jeg at du kan jobbe med denne skammen. Synes du har nok, om ikke du skal gå rundt og skamme deg på toppen av det hele. Du fortjener bedre, og dette er ikke din skyld.

Anonymkode: 9f6aa...6ad

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Setter stor pris på det  

Ser noen er i samme situasjon som meg og det hjelper litt at flere er i samme båt som meg. Hvis mamma trenger noen å snakke med,  så får hun heller snakke med noen som faktisk har taushetsplikt og ikke sladre til venninnene sine. Det har da de ingenting med! Jeg liker dårlig at hun slavrer om mine private ting til andre. Noen av venninnene til mamma er mor til noen jeg kjenner og at har gått i klasse med. Ikke særlig kult hvis venninnene hennrs sier det til sine barn igjen. Plutselig vet hele byen om min helsetilstand takkert være mamma 

Jeg har gitt henne klar beskjed om å holde munnen igjen, så får håpe det blir tilfelle fremover. Det handler om respekt for sin datter. Mamma kan være litt sladrekjerring , men hadde ikke trodd hun ville sladre om min helsetilstand til alle.

Anonymkode: 5ca2c...572

[Gjest Daryl Dixon]

Ikke ok! 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mamma skjønte ikke helt hvorfor jeg reagerte, og mente på folk hadde rett til å vite det. Eh? Det er uansett JEG som skal si det og ikke du. Det er helt forferdelig dette her og nå vet vel snart hele byen det. (Bor i en liten by) Jeg føler meg ydmykhet og jeg føler skam. Det er jo helt umulig for henne å sette seg inn i min situasjon. Hun er helt diagnosefri. Jeg sa hva jeg mente og nå håper jeg hun ikke snakker om meg til flere. Så unødvendig. Hun får mene jeg overdriver og blabla.......men skulle ønske hun hadde litt mer respekt for meg. Føler meg så liten nå  

Anonymkode: 5ca2c...572

Hun høres ikke helt frisk ut. Oppegående mennesker skjønner at man ikke bare plaprer rundt med sånne ting. Spesielt det som gjelder egen familie. At hun ikke klarer å sette seg inn i ditt perspektiv og komme med en slags beklagelse ville jeg tatt som et tegn på å være forsiktig med hva hun får vite. Når hun sier at du overdriver så gir hun deg indirekte skylda. At det er deg det er noe feil med og ikke henne som har begått et tillitsbrudd. Det er ikke deg det er noe feil med.

Anonymkode: df219...4d6

[Niriluna]

Folk har utrolig forskjellige grenser for hva de ønsker å dele. Syns det blir verre og verre å verne om privatlivet sitt. Støtter deg fullt ut TS, og skulle ønske folk var mer forsiktig med å utlevere andre. Men det er jo åpenhet som er blitt det bejublede nå, og de som måtte ønske tid, ro og privatliv er visst helt ute.

Skjønner godt din trang til å ikke bli stakkarsliggjort. En annen ting er at man ikke ønsker å bli hovedsakelig hun med sykdommen. Det begrenser mulighetene for å bli sett som et helt menneske. Sykdommer blir liksom et kjennemerke som henger ved i år og dag. Snakk med din mor igjen nå når hun har fått tenke litt på dette. Si at eneste veien framover er at hun innser at dette var et uheldig tillitsbrudd, ber om unnskyldning og hjelper deg med skadebegrensning. Alternativet er at du simpelten ikke kan stole på henne med private ting. Jeg håper at reaksjonen hennes var et instinktivt forsvar og at hun tar selvkritikk. Vis forståelse for hennes behov for å snakke med "sine" om dette, men ikke vik unna kravene dine.

[Forundret..]

Huff. Jeg vet hvordan det føles.Min mor sladrer også om alt og alle.

Er ca tre mnd sist jeg satt å gråt pga dette og jeg er typen som sjeldent gråter. Da hadde hun sladdra selv om jeg sa at hun ikke skulle det og selvfølgelig gkorde hun det til akkurat dem jeg sa at hvertfall ikke skulle vite noe. 

Jeg følte meg skikkelig sveket. Jeg spurte henne hvorfor men hun svarer ikke.Så da bestemte jeg meg for at det var siste gang jeg brant meg på henne! Jeg forteller kun det som alle kan vite. Nå sladrer hun om hvor fæl jeg er som ''fryser henne ute'' osv. 

Ser at flere har valgt å ta den løsningen.

[fuglekvitter__]

11 timer siden, GulSol skrev:

Be henne holde kjeft om deg og dine privatsaker til sine venner. Om du vil dele dette, så deler du det selv!

Det er som sagt veldig typisk unger å skrive å mene sånt leste jeg. Mulig det er det, men det er jo synd at ingenting her inne kan taes seriøst. 

[smilo]

18 minutter siden, fuglekvitter__ skrev:

11 timer siden, GulSol skrev:

Be henne holde kjeft om deg og dine privatsaker til sine venner. Om du vil dele dette, så deler du det selv!

Det er som sagt veldig typisk unger å skrive å mene sånt leste jeg. Mulig det er det, men det er jo synd at ingenting her inne kan taes seriøst. 

Hva mener du egentlig med dette? 

[fuglekvitter__]

1 minutt siden, smilo skrev:

Hva mener du egentlig med dette? 

Å holde kjeft, kuruker og gudene vet hva det står. Det ser litt ut som noe noen unger ville skrevet. 
Ædda bædda og sånt.