Min venn snakker ofte om at han en dag vil dø

[AnonymBruker]

og det skal vi jo alle.

Problemet er at han kan feks si at han skulle vært i butikken og kjøpt brød, men kan vente til i morra hvis han overlever. Han vet ikke om han blir 50, for det er jo ikke sikkert han overlever. Sånn kan han si om alt.

Han er ikke dødelig syk, bare veldig sliten fysisk og psykisk.

Jeg har selv vært der han er, men har kommet med videre og har det bra idag. Dette sier jeg at vil skje med han også, men han må ta tak i tingene sine selv. Det skjer ikke av seg selv. 

Han vil ikke til psykolog, da det er forsøkt tidligere og ikke hjalp. Nå er det 5 året han sliter og jeg er livredd for st han en dag tar livet sitt. Enda han egentlig ikke vil det på bra dager.

Jeg aner ikke hvor mange ganger vi har snakket om disse problemene, men ikke noe skjer. Han mener at ting vil ordne seg til slutt. De ordene der får meg til å tenke på st han kanskje mener at den dagen han dør så er problemene over.

Vi bryr oss veldig om hverandre og er gode venner. Han har åpnet seg helt for meg, så vet at problemene er store, men med noen få grep kan noen av problemene ryddes av veien. Det er de løsningene han ikke klarer å gjøre fordi han er for snill og vil hjelpe alle, inkl sin eks som iflg han er en heks av en rusmisbruker.

De har vært skilt i 5 år, men å blokkere henne for en periode på tlf klarer han ikke, enda hun maser på han flere ganger om dagen. Han skjønner at det er en bra løsning, men å ta skrittet er komplett umulig for han.

Nå begynner dette å slite på meg også fordi jeg hele tiden en redd for han, men vil jo heller ikke miste han som en venn.

Kan noen være så snill og komme med noen råd keg kan videreføre til han? Han er jo bare 49 år og en kjernekar, men dor å understreke så er vi ikke kjærester eller FF.

Jeg er bare redd for han og begynner som sagt å slite selv med å være redd hele tiden.

Samtidig sier han at han skal bli steingammel og ikke dø tidlig, men da får han slutte å snakke som han gjør. Gjør noe med problemene og livet vil bli bra igjen, noe han tviler på.

Anonymkode: ae7f6...fea

[AnonymBruker]

Forskjellige psykologer kan være som natt og dag. Havner man hos en som ikke "skjønner det" så blir det bare tull. Han må uansett ta de grep som må til for at han skal få mer stabilitet i livet sitt.

Anonymkode: 24796...9dd

[AnonymBruker]

Jeg trenger sårt noen innspill her. Jeg kan ikke akkurat bære han til en psykolog heller.

Anonymkode: ae7f6...fea

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig ikke bære ham til psykologen. Du kan heller ikke tvinge ham til å ta grep, om han ikke ønsker å ta grep selv. Den eneste du kan kontrollere, og dermed har mulighet for å ta ansvar for, i denne situasjonen er deg selv. Du sliter, fordi hans adferd gjør at du er redd for å miste ham. Det vil si at du lar han få lov til å dra deg med seg ned. Det eneste du kan bestemme her, er hvor lenge du skal la ham få lov til det. Hva gjør dette med din helse? Hvor lang tid kan du klare å stå i dette uten at du selv får deg en knekk?

Jeg synes du skal fortelle ham hvordan hans problemer påvirker deg, også sette hardt mot hardt, enten oppsøker han hjelp, i så fall vil du gjerne være der å støtte ham, eller så blir du nødt til å bryte/begrense kontakten for å beskytte deg selv. Hvis sistnevnte blir resultatet kan du sette døra på gløtt ved å si at du kommer til å savne ham, og at du håper han tar kontakt igjen hvis han bestemmer seg for å ta tak i problemene sine ved en senere anledning.

Anonymkode: 0804b...3aa