Dagens dagbok

[AnonymBruker]

Mamma er : 

Sta og egen
Dominerende
Barnslig 
Dårlig selvinnsikt
Skylder på andre, innrømmer aldri feil
Er umulig å diskutere med
Svarer frekt
Blir sint for bagateller og kan være i dårlig humør lenge, andre rundt henne ( pappa) og (jeg noen ganger) må ta støyten for
Manipulerende 
Belærende ovenfor pappa
Kan være bitch i oppførsel
Sier aldri unnskyld selvom hun har vært frekk og vet det, eller har sagt ting hun ikke mener
Vrir om på ting som ikke er sant
Kan bli sint og irritabel av episoder. Feks ved at noen i huset har gjort en feil eller noe hun ikke liker. Og hisser seg opp i flere timer etterpå. Ødelegger stemningen veldig for alle rundt seg. 
Er urimelig
Bruker andres samvittighet og vrir på ting når hun vil være vanskelig 
Er kald og lite omsorgsfull i perioder
Er vanskelig å betro seg til når hun oppfører seg som har blitt listet opp ovenfor. 
Hun forstår ikke ting som andre sliter med.
Kan være veldig svart/hvitt i hvordan hun oppfatter ting eller ser verden/andre mennesker. Har en forestilling om noe som ikke kan endres selvom det er helt feil. 
Kan være egoistisk 
Forventer og forstår ikke at andre også sliter med ting og vet ikke hva hun skal si eller forholde seg til det. Noen samtaler blir veldig kunstig og overfladisk. Alt er greit uten å være det. Liker å tro at ting er greit selvom hun vet det ikke er det. Bryr seg lite. Må klare meg selv. 

Hun er ikke fullt så omsorgsfull og forståelsesfull som en mor burde være. Og ikke så reflektert heller. 
Hun forstår ikke alltid viktigheten av å vise omsorg når man ikke har eget barn og hvordan man forholder seg til barns bakgrunn og oppvekst,miljø. 

Jeg har en tanke om at hun tror ting er så enkelt når man som barn kommer til en ny familie, nye foreldre, nytt land,  nye mennesker man vokser opp med. At man bare skal glemme sitt opprinnelig og hvor man kommer ifra. Som med meg. Hun forstår ikke hvor komplekst ting er når det gjelder psykiske utfordringer andre sliter med og kan fornærme  og gjøre narr av andre. Tar det ikke alvorlig nok. Blir sur og fornærmet. Hun tror at jeg feks finner på ting bare for at det skal gå utover hennes stolthet når det gjelder noe med henne personlig eller hennes familie. 

Hvis hun noen gang skulle blitt konfrontert med et jeg har skrevet vil hun fornekte, bli fornærmet , irritert og reagere med sinne. Det er selvfølgelig ikke henne det er noe galt med, bare alle andre. Jeg kunne tatt lydopptak av hennes oppførsel når hun har episoder hvor hun gjør de tingene jeg har nevnt over så hadde man forstått hvordan hun egentlig er. 

Jeg har aldri bedt om å bli en del av denne familien. Å bli født for den saks skyld. Jeg skulle aldri blitt født. Jeg har aldri ønsket meg livet. Hvis jeg skulle velge hadde jeg ikke valgt disse som mine foreldre da jeg ikke synes noen av dem helt egner seg til å være det. Men det er det mange som ikke er. Men hovedsakelig er det pga de ikke passer sammen. De er for forskjellige. Den ene veldig dominerende og den andre veldig underdandig. Det har pågått i så lang tid, i mange år at jeg forstår ikke hvordan de orker å holde ut med hverandre.

Spesielt min far, han bare lukker ører og stenger alt ute. Han har ikke egne meninger og gjør som han blir fortalt. Han setter ikke grenser når hun er vanskelig og urimelig. Han bare godtar. Hele tiden. Gir seg lett i diskusjoner. De skulle aldri vært sammen og for å være ærlig så skulle jeg ønske at de gikk fra hverandre. Bli kjent med nye mennesker, fikk seg nye partnere, ble mer lykkelig og tilfreds med livene sine. Gjøre ting de liker uten at den andre blir sjalu og sint. Det skal ikke bare være en som får dekket alle sine behov men begge. Det er ikke det mellom dem dessverre. Det er så mange ting mellom dem som ikke har fungert eller vil fungere. Det er trist å se på. Det er trist at det går veldig utover pappa. Jeg synes syndt på han. Han vil selvfølgelig ikke være enig i dette jeg har skrevet av frykt for mammas reaksjon. Han er på hennes side uansett. Han har blitt manipulert. Han er kald. Han klarer ikke si imot fordi han er redd henne. Hun bruker samvittigheten hans hele tiden. Jeg har hørt og sett så mye av dem i årene jeg har  kjent dem så jeg ser dem annerledes enn dem klarer å se seg selv. Hvis jeg skulle fortalt dem dette ville de reagere med sinne og sikkert noe forvirring. De forstår ikke hvordan de er mot hverandre eller seg selv.  

Måtte bare skrive dette nå for å føle meg litt bedre. Vi hadde en diskusjon istad og jeg ble lei meg. Måtte trekke meg unna. Følte at begge foreldrene mine var imot meg. Følte meg så ensom og alene. Skulle gjerne fortalt dette til noen men så satt jeg meg ned å skrev dette. Imorra har jeg bursdag. Har ikke lyst å ha bursdag. Ikke nå som ting ble så kjipt. Føler ikke at jeg hører til her. Gleder meg sykt til å flytte! Er ikke bra å bo hjemme. Ble mye men måtte bare få det ut av kroppen. Det er så tøft å stå alene mot de som skal være dine foreldre og støtte deg når man har det vanskelig. De vil aldri forstår meg. Det er så frustrerende. Så dette ble dagens "dagbok" for i dag. 

Anonymkode: 0a243...29e