Blir snart alene

[AnonymBruker]

Skal ut av forholdet men er redd for å bli ensom, såre barna (tenåringer) og andre, å være alene resten av livet og om jeg kommer til å angre.

Noen som kan fortelle hvordan det var å avslutte et langvarig forhold?

Anonymkode: 7bca7...ca8

[Sh999]

Skjønner bekymringen. Det blir jo en ny tilværelse en må venne seg til. Tror ikke du skal prøve å ikke tenke så mye på om du sårer andre, du må tenke hva som er best for deg. Barna er mest tjent med en mor som er lykkelig. Og så prøve og fylle dagene med ting som gjør deg bra. Det er en tilvenningssak. Jeg var først livredd for og være alene, men etter en stund trivdes jeg i mitt eget selskap og klarte og nyte det. Masse lykke til!

[Sportysmile]

14 timer siden, Sh999 skrev:

Skjønner bekymringen. Det blir jo en ny tilværelse en må venne seg til. Tror ikke du skal prøve å ikke tenke så mye på om du sårer andre, du må tenke hva som er best for deg. Barna er mest tjent med en mor som er lykkelig. Og så prøve og fylle dagene med ting som gjør deg bra. Det er en tilvenningssak. Jeg var først livredd for og være alene, men etter en stund trivdes jeg i mitt eget selskap og klarte og nyte det. Masse lykke til!

Enig i denne. 

[Inwe]

Det er alltid litt vondt med et samlivsbrudd, uansett om man er den som går eller den som blir forlatt. Jeg forlot eksen min etter fem år som samboere. Jeg var helt ferdig med forholdet og hadde vært det i over et år allerede. Jeg hadde ingen ny, men bare fant ut en dag at jeg ikke lenger kunne leve med en mann jeg ikke ville dele resten av livet mitt med. Det var tungt i begynnelsen. Ikke fordi jeg savnet akkurat han, men fordi jeg var vant til å ha noen der. Plutselig var jeg alene. Hvem skulle jeg snakke med om dagen min? Hvem skulle jeg vende meg til når ting var vanskelig? Hvem skulle jeg dele gleder med? 

Det gikk fort over. Jeg fant fort ut at jeg ble mer meg selv  igjen uten han. At jeg hadde glemt meg selv litt opp i det hele. Jeg ble plutselig ordentlig lykkelig igjen. Hadde tid til meg og mitt. Møtte venner ofte. Kunne være alene. Osv. Ting ble rett og slett bra. 

Jeg var alene i 3,5 år før jeg fant han jeg er med nå. Jeg kom dit at jeg trivdes alene. At jeg ikke trengte en mann for å ha det bra. At neste mann skulle være en berikelse, ikke noe jeg trengte. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg dro. 

Nå var det ingen barn i bildet her, men du kan ikke tenke på at du sårer andre. I sånn situasjon må du tenke på deg selv. Barna har det også bedre med en lykkelig mor.

[AnonymBruker]

På ‎02‎.‎01‎.‎2017 den 8.15, AnonymBruker skrev:

Skal ut av forholdet men er redd for å bli ensom, såre barna (tenåringer) og andre, å være alene resten av livet og om jeg kommer til å angre.

Noen som kan fortelle hvordan det var å avslutte et langvarig forhold?

Anonymkode: 7bca7...ca8

Å avslutte et langt forhold er tøft, uansett om man er den som går eller den som blir forlatt. Det er knalltøft. Men det går seg til med tiden. Selv når man selv er den som blir forlatt så venner man seg til ny tilværelse. Om man finner noen ny partner kan  man aldri vite sikkert. Men mulighetene er der de. Men det er ikke nødvendligvis så himla  mange av dem når man er litt voksen, mange er jo tross alt i forhold da.

Men om du er redd for å angre, har dere prøvd å redde forholdet? Har dere prøvd terapi? Jeg tror det er viktig for hvordan bruddet blir at man vet man har prøvd alt før man bryter. Da er det nok mindre sjanse for å angre og tenke "Hva om...."

Anonymkode: 9a288...e10

[AnonymBruker]

Må legge til en ting til. Ang det å bli ensom. Jeg hadde hatt det MYE tøffere etter samlivsbruddet som jeg ikke hadde hatt et par venninner som har gått gjennom det samme. Gode venner har vært veldig viktig generelt, men de som ikke har erfart samlivsbrudd selv klarer ikke å sette seg inn i hvordan du har det. Og om de er i forhold så er de mye opptatt. Som singel bli man ikke alltid inkludert på samme måte. og man risikerer også å miste en god del venner i forbindelse med bruddet om dere  har hatt mange felles venner. Noen velger side, og andre holder avstand fordi de er usikker på hvordan de skal håndtere det.

Anonymkode: 9a288...e10

[Mari Y]

På 2.1.2017 den 8.15, AnonymBruker skrev:

Skal ut av forholdet men er redd for å bli ensom, såre barna (tenåringer) og andre, å være alene resten av livet og om jeg kommer til å angre.

Noen som kan fortelle hvordan det var å avslutte et langvarig forhold?

Anonymkode: 7bca7...ca8

Jeg vet ikke hvordan det er, men jeg har hatt det litt til og fra på vennefronten. Så jeg søkte etter besøksvenn via Røde Kors. Vil si at det er en fin måte å oppsøke nye mennesker på, og det er flere som skryter av denne tjenesten. Det var nok ikke det du ville ha svar på, men det kan likevel være det hjelper. Nei, jeg har ingen barn, men de hadde møte før de søkte etter besøksvenn, så kan det hende det går å nevne det:) for de søker etter besøksvenner som passer hver enkelt.