Å få et sykt barn

[AnonymBruker]

Hvordan lære seg å leve med at man får et sykt barn? Med nedsatt funksjonsevne? Og hvordan tørre å få et barn til? Er det andre her som har opplevd dette? 

Anonymkode: 73878...b28

[Millimani]

Veien blir til mens dere går

[hopeful]

Har ikke opplevd det. Har ingen barn. Men det jeg mener er viktig er å tenke på at det er et fullverdig barn. Et barn du skal elske hele livet. Det vil bli en god del røffe og vanskelige perioder. Men en må bare se på sitt barn og vite at det er sitt eget. Og at du elsker det like mye som et friskt barn.

Er nok vanskelig for mange. Men dette ville vært mine tanker i svært korte trekk

[Ønskergraviditet]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan lære seg å leve med at man får et sykt barn? Med nedsatt funksjonsevne? Og hvordan tørre å få et barn til? Er det andre her som har opplevd dette? 

Anonymkode: 73878...b28

Har ingen barn fra før, men er i en tidlig fase av svangerskap nå. Jeg vet ikke om barnet jeg bærer på er friskt eller ikke. Selvfølgelig er dette noe jeg tenker mye på. Samfunnet i dag er så preget av at alt skal være "perfekt", alt skal være en dans på roser. Men livet er usikkert, og man vet aldri hvordan framtiden blir. Høres pessimistisk ut, men man kan ha et friskt barn som plutselig blir sykt. Eller man kan bli syk selv. Jeg tenker at man må godta livet og usikkerheten slik den er. For mange som har syke barn, sier at det er en velsignelse å ha nettopp det barnet. Vi har kommet langt innen medisin i dag, og kan velge ut de barna man vil. Har du penger nok, kan du velge kjønn osv. Så er det spørsmålet om moral da? Jeg har ingen svar, men mange tanker. 

[lalaB]

Jeg har ikke egne barn selv, men har jobbet med barn med nedsatt funksjonsevne. De er fantastiske på sin måte! Et barn som er annerledes krever kanskje tettere oppfølging, men man blir tett knyttet til det og blir veldig glad i det uansett. Man leker og deler gleder, og koser seg i sammen, men kanskje på et annet vis enn med et friskt barn?

Om jeg ville fått flere barn klarer jeg ikke helt å ta stilling til, da jeg tror en del faktorer ville spilt inn på valget mitt. Først ville jeg funnet ut av om det er en genetisk grunn til funksjonsnedsettelsen, for å avdekke hvor stor sannsynlighet det er for at også neste barn får de samme utfordringene. Så ville jeg tatt med erfaingen fra hverdagslivet med barnet og alt hva det innebærer i vurderingen. Kanskje flere barn bare skaper mer glede, eller kanskje vi har nok med oss som allerede er i familien? Det er umulig å svare på for meg, for jeg tror svaret er ganske individuelt uansett erfaring eller ikke. Ens egen erfaring og opplevelse av situasjonen bør ligge til grunn. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det var legefeil som gjorde dette. Sliter med å akseptere det. Har ikke noe med at jeg ikke er glad i babyen, for det er jeg selvfølgelig. Kanskje ekstra glad i, siden babyen trenger ekstra omsorg. Vet at jeg må godta det og leve med det. Men det er lett å si... Hvordan gjøre det i praksis? Nå føler jeg meg bare bitter... Tenker at barnet er frarøvet en fremtid..

Anonymkode: 73878...b28

[AnonymBruker]

Har du fått et funksjonshemmet barn så vet du svarene på det du spør om. Du har og helsepersonell rundt deg og barnet du kan prate med. 

Anonymkode: 75a0c...a8f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det var legefeil som gjorde dette. Sliter med å akseptere det. Har ikke noe med at jeg ikke er glad i babyen, for det er jeg selvfølgelig. Kanskje ekstra glad i, siden babyen trenger ekstra omsorg. Vet at jeg må godta det og leve med det. Men det er lett å si... Hvordan gjøre det i praksis? Nå føler jeg meg bare bitter... Tenker at barnet er frarøvet en fremtid..

Anonymkode: 73878...b28

Shit..seriøst? Hva har de gjort når de skader noens barn? (du trenger ikke svare altså, bare sjokkert over at sånt kan skje..)  Får det konsekvenser for legen? Det er jo helt sjukt!

Anonymkode: 1a807...049

[Masuka]

Hvilken legefeil er det snakk om? Feilinformasjon om medikament eller noe h*n overså på ultralyd?

[lalaB]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det var legefeil som gjorde dette. Sliter med å akseptere det. Har ikke noe med at jeg ikke er glad i babyen, for det er jeg selvfølgelig. Kanskje ekstra glad i, siden babyen trenger ekstra omsorg. Vet at jeg må godta det og leve med det. Men det er lett å si... Hvordan gjøre det i praksis? Nå føler jeg meg bare bitter... Tenker at barnet er frarøvet en fremtid..

Anonymkode: 73878...b28

Da forstår jeg absolutt at dette er en situasjon det er vanskelig å akseptere, men et funksjonshemmet barn kan absolutt ha et fint liv. Nå som vi ikke veit hvilken type form for funksjonsnedsettelse det er snakk om så er det litt vanskelig å vite graden av den, men jeg har sett mye forskjellig, og et sterkt funksjonshemmet barn kan ha høy livskvalitet hvis personene rundt det veit hva som skaper glede og en meningsfylt hverdag for akkurat det barnet. 

Kanskje det hjelper for deg å melde deg inn i en forening der du møter andre familier med tilsvarende utfordringer? Så blir du kjent med andre barn og deres historier? 

Og selv om det føles vanskelig nå, så kanskje det hjelper å skrive ned alle de positive tingene du kommer på ved å ha et annerledes barn i familien? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått et funksjonshemmet barn så vet du svarene på det du spør om. Du har og helsepersonell rundt deg og barnet du kan prate med. 

Anonymkode: 75a0c...a8f

Synes du virkelig dette er et hjelpsomt innlegg? Føler ikke at vi får god hjelp av helsepersonell. De klarer å sette seg inn i vår situasjon like godt som du tydeligvis greier det..

28 minutter siden, lalaB skrev:

Da forstår jeg absolutt at dette er en situasjon det er vanskelig å akseptere, men et funksjonshemmet barn kan absolutt ha et fint liv. Nå som vi ikke veit hvilken type form for funksjonsnedsettelse det er snakk om så er det litt vanskelig å vite graden av den, men jeg har sett mye forskjellig, og et sterkt funksjonshemmet barn kan ha høy livskvalitet hvis personene rundt det veit hva som skaper glede og en meningsfylt hverdag for akkurat det barnet. 

Kanskje det hjelper for deg å melde deg inn i en forening der du møter andre familier med tilsvarende utfordringer? Så blir du kjent med andre barn og deres historier? 

Og selv om det føles vanskelig nå, så kanskje det hjelper å skrive ned alle de positive tingene du kommer på ved å ha et annerledes barn i familien? 

Tusen takk for fint svar! 

Ja, jeg håper det! Men noen ganger når jeg tenker på barnets fremtid, føler jeg nesten at jeg blir kvalt og jeg får angst. Hvordan vil barnet bli tatt imot? Hvor sykt vil det bli? Vil det være ensomt? 

Tror ikke det er dumt å melde seg inn i en sånn forening. Skal gjøre det på sikt. Ser at vi kanskje kunne hatt behov for å snakke med andre som går gjennom den samme krisen som vi gjør.

(Når det gjelder type feil har jeg ikke lyst til å skrive om det siden det er en klagesak som kan bli offentliggjort og havne i media etter hvert)

Anonymkode: 73878...b28

[lalaB]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for fint svar! 

Ja, jeg håper det! Men noen ganger når jeg tenker på barnets fremtid, føler jeg nesten at jeg blir kvalt og jeg får angst. Hvordan vil barnet bli tatt imot? Hvor sykt vil det bli? Vil det være ensomt? 

Tror ikke det er dumt å melde seg inn i en sånn forening. Skal gjøre det på sikt. Ser at vi kanskje kunne hatt behov for å snakke med andre som går gjennom den samme krisen som vi gjør.

(Når det gjelder type feil har jeg ikke lyst til å skrive om det siden det er en klagesak som kan bli offentliggjort og havne i media etter hvert)

Anonymkode: 73878...b28

Forstår at det er mange spørsmål og mye usikkerhet. Å prate med noen vil nok alltid være positivt, kanskje dere finner noen i samme situasjon her: http://www.nhf.no/om-oss/hbf-handikappede-barns-foreldreforening

[Millimani]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det var legefeil som gjorde dette. Sliter med å akseptere det. Har ikke noe med at jeg ikke er glad i babyen, for det er jeg selvfølgelig. Kanskje ekstra glad i, siden babyen trenger ekstra omsorg. Vet at jeg må godta det og leve med det. Men det er lett å si... Hvordan gjøre det i praksis? Nå føler jeg meg bare bitter... Tenker at barnet er frarøvet en fremtid..

Anonymkode: 73878...b28

Det er mulig det er feil å legge ut, men siden du skriver som anonym (noe jeg forstår veldig godt) så kan jeg gi deg to linker, og det gjelder samme jente:

http://www.kk.no/mamma/sommerfugljenta-annika-63729225

http://www.maleren.no/prosjekt/hjem-trygge-rom/

 

Et funksjonshemmet barn kan også ha et godt liv Selv om det som skjedde er sykehusets tabbe og det er lett å bli bitter, så bør du velge det bort. Det vil kanskje ta tid, men du vil lære å akseptere det. Understreker at det ikke er jeg som er mamma eller personell i sakene over! Men jeg kjenner en av de involverte 

Som jeg har skrevet tidligere: Veien blir til mens dere går  Du kan gjøre mye for barnet ditt, og det kan få et godt liv. Du må bruke litt andre "guide-bøker" enn du bruker til et friskt barn, men når du lærer deg og bruke de på det som er riktig måte for deg - så vil du lære utrolig mye, selv om det også kan tære på deg. Dere kan også gå til sak mot sykehuset, men vær forberedt på at det også tar tid og krefter. Dog vil du sannsynligvis tjene på det på sikt.

[Nøste~]

Jeg ville nok tatt abort om jeg hadde fått et sykt barn.

[Millimani]

Akkurat nå, Nøste~ skrev:

Jeg ville nok tatt abort om jeg hadde fått et sykt barn.

Stygt sagt. Det er ikke alltid man vet om barnet er sykt før etter at det er født. Det kan også skje noe under fødselen. Da vil jeg heller anbefale deg å adoptere eller ta imot et fosterbarn

[AnonymBruker]

Prat med noen i samme situasjon,  søk avlastning og hjelp der dere kan når de blir for mye, prøv å ta en dag av gangen og pauser i hverdagen hvor dere er dere selv eller du er deg selv hvis du er alene. Nå vet jeg ikke hvilken diagnose ditt barn har, så det er litt vanskelig å gi råd, men mitt tips er å prøve å huske at livet skal leves etter barnet også hvis barnet ikke har en høy forventet levealder så hold kontakt med venner, familie og andre. Hvorvidt flere barn er aktuelt er noe du vil finne ut av med tiden. Jeg kjenner flere som har fått søsken selv om de har barn med diagnoser, og andre som ikke orker flere barn. 

Husk bare at du/dere vil mest sannsynlig bli veldig mye fortere slitne av den normale daglige omsorgen så sørg for at dere har noen å snakke med og tilstrekkelig med avlastning enten det er fra det offentlige eller familie+venner. Finn likesinnede, og snakk. 

Anonymkode: 49732...bbf

[Nøste~]

1 minutt siden, Millimani skrev:

Stygt sagt. Det er ikke alltid man vet om barnet er sykt før etter at det er født. Det kan også skje noe under fødselen. Da vil jeg heller anbefale deg å adoptere eller ta imot et fosterbarn

Bare fordi du ikke tenker det samme som meg så er det "stygt sagt"? Jeg sier min ærlige mening, herregud. Og nei, jeg skal ha mitt eget barn.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nøste~ skrev:

Jeg ville nok tatt abort om jeg hadde fått et sykt barn.

Dette er noe som har skjedd under eller etter fødsel slik jeg forsto TS. Ikke bare å ta abort da 

Anonymkode: 49732...bbf

[Millimani]

Akkurat nå, Nøste~ skrev:

Bare fordi du ikke tenker det samme som meg så er det "stygt sagt"? Jeg sier min ærlige mening, herregud. Og nei, jeg skal ha mitt eget barn.

Da kan du jo tenke på TS og andre i den situasjonen. Sårende da, kanskje jeg heller skal bruke det ordet

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Millimani skrev:

Det er mulig det er feil å legge ut, men siden du skriver som anonym (noe jeg forstår veldig godt) så kan jeg gi deg to linker, og det gjelder samme jente:

http://www.kk.no/mamma/sommerfugljenta-annika-63729225

http://www.maleren.no/prosjekt/hjem-trygge-rom/

 

Et funksjonshemmet barn kan også ha et godt liv Selv om det som skjedde er sykehusets tabbe og det er lett å bli bitter, så bør du velge det bort. Det vil kanskje ta tid, men du vil lære å akseptere det. Understreker at det ikke er jeg som er mamma eller personell i sakene over! Men jeg kjenner en av de involverte 

Som jeg har skrevet tidligere: Veien blir til mens dere går  Du kan gjøre mye for barnet ditt, og det kan få et godt liv. Du må bruke litt andre "guide-bøker" enn du bruker til et friskt barn, men når du lærer deg og bruke de på det som er riktig måte for deg - så vil du lære utrolig mye, selv om det også kan tære på deg. Dere kan også gå til sak mot sykehuset, men vær forberedt på at det også tar tid og krefter. Dog vil du sannsynligvis tjene på det på sikt.

Uff.. Den saken du linker til er veldig lik vår.. Jeg blir helt dårlig av å lese om det.. At det lille nurket vårt kan komme til å lide på den måten. Ser ned på babyen vår, verdens søteste baby og klarer ikke å tenke på en sånn fremtid. Klarer ikke å se noe lys i tunnelen, bare gråter. 

Anonymkode: 73878...b28