Gift og foresket men ikke i samme mann

[Gjest Anonymous]

jeg er foresket i en mannlig kollega, jeg drømmer om han og liker han godt det jeg kjenner av han. Samtidig er jeg gift med verdens flotteste mann, jeg ikke kunne drømme om å gå fra.

Jeg ønsker ikke å gjøre noe ut av forelskelsen, men den vokser seg større for hver dag jeg ser han :-( Jeg tror det er en viss respons også, uten at det har blitt konkret bekreftet på noen måte.. Jeg vil gjerne ha det bekreftet, samtidig som jeg er redd for å touche borti dette temaet med en kollega. Jeg vil jo ikke at det skal bli til noe, jeg vil faktisk at det skal gå bort, for det er plagsomt å drømme så våte drømmer om en annen mann og våkne opp å se på sin kjære ektemann som man elsker så mye. Jeg vil bare tenke på min mann, men innser at man blir betatt og forelsket i andre også innimellom gjennom et langt liv sammen.

Noen som har opplevd det samme som kan gi meg noen trøstende ord, gjerne komme med noen råd om hva jeg skal gjøre. SKal jeg konfrontere kollegaen min med det, som forøvrig også er godt gift??

Jeg innbiller meg at det vil lette litt på trykket å få det bekreftet eller avkreftet at han også er betatt...

[Gjest Kaffegjesten]

Trådstarter:

Jeg vil gjerne ha det bekreftet, samtidig som jeg er redd for å touche borti dette temaet med en kollega. Jeg vil jo ikke at det skal bli til noe, jeg vil faktisk at det skal gå bort, for det er plagsomt å drømme...........

Hvorfor i all verden ønsker du å få dette bekreftet hvis du ønsker at "det" skal gå bort? Ved en eventull bekreftelse - hva vil det være godt for. Tror det bare vil gjøre alt mye verre - og ditt mulig valg enda vanskeligere. Godt råd - ønsker du en fremtid med din nåværende mann, som du er godt fornøyd med - glem hele følelsegreie med din kollega. Da sparer du deg og dine nærmeste for mange problemer.

[Gjest Anonymous]

hadde det bare vært så jækla enkelt å glemme!!! Jeg skriver ikke inn fordi jeg lurer på om jeg skal gå fra mannen min eller velge. Jeg skriver inn fordi jeg faktisk ER selv om jeg prøver å lavære så ER jeg foresket i en mann på jobben. Jeg gjør ingenting med det i det daglige men jeg drømmer masse om han og jeg blir lett litt fnisete når han er i nærheten, jeg tenker på han når jeg er på jobb, når jeg ser han kribler det imagen.....jeg vil at det skal gå bort NETTOPP Fordi jeg ønsker en fremtid med min mann, men jeg vet ikke HVORDAN!!!

Jeg tenkte at om jeg fikk det bekreftet fra hans side, og vi ble enige om å legge det dødt ( noe jeg er enig med meg selv at det skal ) Så ville kanskje spenningen forsvinne, eller vi kunne smilt til hverandre og tenkt at ja, vi kunne hatt noe hadde det vært en annen tid, sted , liv osv....også kunne vi kanskje akseptert det og levd lykkelig videre med våre respektive

[Chiquita]

Jeg tenkte at om jeg fikk det bekreftet fra hans side, og vi ble enige om å legge det dødt ( noe jeg er enig med meg selv at det skal ) Så ville kanskje spenningen forsvinne, eller vi kunne smilt til hverandre og tenkt at ja, vi kunne hatt noe hadde det vært en annen tid, sted , liv osv....også kunne vi kanskje akseptert det og levd lykkelig videre med våre respektive

Ellers så blir det helt motsatt og han blir mer spennende.

Jeg ville ikke sagt noe, men prøvd å ignorere disse følelsene (ikke lett, men...)

[Gjest Kaffegjesten]

Prøvde å få frem akkurat det samme som Chicuita mener.

[Gjest Anonymous]

hadde det bare vært så jækla enkelt å glemme!!! Jeg skriver ikke inn fordi jeg lurer på om jeg skal gå fra mannen min eller velge. Jeg skriver inn fordi jeg faktisk ER selv om jeg prøver å lavære så ER jeg foresket i en mann på jobben. Jeg gjør ingenting med det i det daglige men jeg drømmer masse om han og jeg blir lett litt fnisete når han er i nærheten, jeg tenker på han når jeg er på jobb, når jeg ser han kribler det imagen.....jeg vil at det skal gå bort NETTOPP Fordi jeg ønsker en fremtid med min mann, men jeg vet ikke HVORDAN!!!

Jeg tenkte at om jeg fikk det bekreftet fra hans side, og vi ble enige om å legge det dødt ( noe jeg er enig med meg selv at det skal ) Så ville kanskje spenningen forsvinne, eller vi kunne smilt til hverandre og tenkt at ja, vi kunne hatt noe hadde det vært en annen tid, sted , liv osv....også kunne vi kanskje akseptert det og levd lykkelig videre med våre respektive

Tror du virkelig at en bekreflese ville gjort at du drømte mindre om han??? Tvilsomt... tror nok det hadde forverret situasjonen jeg hvis den bekreftelsen innebar at han likte deg også. For meg virker dette som en dårlig unnskylning du har laget for deg selv.

Jeg syns du lurer deg selv litt, hvis du vil fortsette med mannen din så glem alle romantiske tanker du har om denne kollegaen din. Du kan fort ende opp med å gjøre noe du angrer på.

Hva skal egentlig den bekreftelsen være godt for... hva ville du gjort om du fikk den litt småpussa på et julebord??? kan du stole på deg selv da??

[Gjest Vindelspev]

Hvorfor ikke fortelle til mannen din at du har et lite "crush"? Om dere har et nært og godt forhold skulle vel ikke det være noe problem. Da blir det ikke så "forbudt" lengre, og kanskje ikke så spennende. Alle vil jo oppleve å bli betatt av en annen en partneren.

[Gjest Anonymous]

Been there - done that...

Ut fra mine erfaringer er det ikke lurt å snakke med objektet for forelskelsen. Den lille flammen og spenningen som er der (og som er en deilig og fin glede i jobbhverdagen!) står i stor fare for å blomstre skikkelig, og gjøre det hele mye, mye vanskeligere. Om du ønsker at det skal gå over, så er ikke dette veien å gå, etter min oppfatning. Vil sterkt fraråde det. Virkelig!

Det er sikkert mye bedre om du mååå fortelle det til noen, så si det til mannen din. På en litt sånn spøkefull måte. Kanskje han legger seg litt i selen for å sjarmere deg i senk igjen, slik at du vrir fokuset ditt tilbake til ham.

Jo mer du er opptatt av denne forelskelsen og degger for den, jo større vokser den seg. Avslutt mens du kan.

[Gjest Anonymous]

takk for svar. Jeg skal ikke si noe til denne kollegaen, om jeg enn har veldig lyst. Men det kan nok være som noen skriver at jeg da bare vil blusse frem en større forelskelse....det er bare det at jeg tror hele forelskelsen dreier seg om det. For vi har siden vi begynte å jobbe sammen (for et år siden) tulla og fleipa hele tiden, og andre på jobben har tilogmed kommentert det at vi har en spesiell conection, og da hadde det vært gøy å få det bekreftet :cry: vi søker jo etter litt oppmerksomhet også....

Men tilbake til alvoret. Jeg vil jo ikke at dette skal blusse opp, derfor legger jeg det nå dødt (prøver iallefall) åååå jeg vet ikke hvordan....

Jeg vil ikke si det til min mann, uansett hvor åpent forhold vi har, så VET jeg at dette vil såre han.. og det vil jeg ikke

[Gjest Fantasi]

Jeg har også vært forelsket i en kollega, på avstand. Vi hadde en god tone men jeg lot det bli med det.

Jeg bare nøt følelsen av å være forelsket og det kom jo min mann til gode også.

Det kunne ikke falt meg inn å fortelle kollegaen min at jeg var forelsket i ham, for det første så var han også etablert. Og for det andre så kunne han fått fullstendig noia av å få vite at det som for han var kun kollegial kameratskap betydde mye mere enn så for meg. Eller vi hadde hatt like følelser og rotet oss fullstendig ut på viddene.

Vel, forelskelsen gikk over og vi forble gode kolleger. Jeg har også funnet ut at når jeg har fantasert meg ferdig om de mennene jeg får et crush for av og til, så blir jeg ferdige med dem på den måten for fantasiene mine er så fantastiske og slik blir det ikke i virkeligheten.

Leste også om dette et sted at det lønte seg å fantasere seg ferdig med en mann. For fantasien overgår som regel virkeligheten. Så jeg tok med fantasien hjem og hadde et flott sexliv med min mann i den perioden.

[Caramba]

Det har hendt at jeg også har følt litt ekstra spenning med kollegaer opp igjennom årene, men utrolig nok, hvis man bare ikke duller med følelsene, så går de over.

Det beste du kan gjøre dersom du virkelig ønsker å komme over dette her, er å slutte å både søke og gi oppmerksomhet til din kollega. Trekk deg litt unna, og begyn å behandle ham likt som de andre du jobber sammen med. Grubling, flørting og fantasier vil bare forsterke de varme følelsene for din kollega.

[Cata]

Men tilbake til alvoret. Jeg vil jo ikke at dette skal blusse opp, derfor legger jeg det nå dødt (prøver iallefall) åååå jeg vet ikke hvordan....

Trekk pusten dypt og si til deg selv at det går over - for det gjør jo alltid det, vet du, når du tar tida til hjelp. :trøste:

[Gjest Been there]

Hei!

Jeg har vært der du er nå for 1 1/2 år siden. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Nå har jeg gått fra mannen min og vi har et lite barn sammen. Jeg kom aldri over kollegaen min, og fant ut tilslutt at jeg ikke klarte å leve slik lengre. Jeg tok det tunge og vanskelige valget og gikk....

Så en liten advarsel til deg; jeg tror jeg har valgt riktig her, og det er en grunn til jeg aldri kom over denne mannen. Men jeg angrer veldig den dag i dag at jeg lot meg selv falle så hardt for ham. Jeg åpnet meg og fortalte ham om mine følelser, og han gjengav de. Jeg hadde på følelsen at han følte det samme for meg, derfor fortalte jeg det. Det ser jeg i dag, at jeg aldri skulle ha gjort. Jeg var i et godt ekteskap, og elsket mannen min. Likevel gjorde jeg dette. Vi kommer til å falle for mange menn opp gjennom årene, men utfordringen er å la det bare være med det, og ikke gjøre noe mer med det.

Hvis du har det godt med mannen din, som du sier, så ikke utfordre kjebnen med å fortelle kollegaen din om følelsene dine. Når du først gjør det og han sier han føler det samme for deg, er alt ødelagt. Da blir du iallefall aldri ferdig med ham.

Jeg håper at jeg har lært av denne feilen jeg gjorde. Neste gang jeg faller for en mann (noe jeg helt sikker kommer til å gjøre), skal jeg bare la det være en lett forelskelse i det stilne. Jeg vil IKKE havne opp i noe slik igjen!

Lykke til! Vet det er vanskelig, men prøv heller å kos deg med denne lille forelskelsen, og bare la det bli med det.

[Gjest Been there]

Oj, når jeg leser innlegget mitt, virker det som jeg angrer på valget mitt, at jeg valgte kollegaen min. Men det gjør jeg ikke. Jeg føler dette er det riktige valget for meg nå, men jeg angrer på at jeg lot det gå så langt at jeg falt skikkelig for ham når jeg var gift. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg sannsynligvis ennå vært gift og ikke ødelagt en familie, og gitt datteren vår muligheten til å tilbringe like mye tid med foreldrene sine..... :-(