Hva skjer med meg egentlig??

[AnonymBruker]

Hva skjer med meg egentlig?

Jeg er ei jente på 20 år som er nyudtannet som barne og ungdomsarbeider. Eller jeg har kompetansebevis det er ikke like mye vært like mye som fagbrev. Jeg er arbeidsledig og har søkt og søkt jobber, men jeg har enda ikke fått jobb. Har søkt et halvt år nå. Jeg begynner å bli gal. Jeg har eller ingen venner. 

For tiden så føler jeg at jeg ikke vet hvem jeg er lenger. Jeg føler jeg trenger å komme meg bort og finne meg selv, men så var det penger. Kan man bli manisk av å være hjemmeværende??? 

Jeg finner på helt sprøe ting for tiden som jeg ikke kommer noen vei med. Jeg har vært i en periode nå som jeg har prøvd å skrive en bok om meg selv, men jeg gjør ikke det lenger. Og jeg har helt sprøe tanker som jeg tror jeg klarer å gjennomføre, men som egentlig er umulig. Jeg skjønner ikke hva som foregår i hode mitt lenger. Jeg vil ikke ha noen samtaletimer. Og jeg er mye lei for tiden. Lei av å isolere meg på rommet med masse søknader å se alle ledige stillinger. Eneste nav hjelper meg med er å gi meg uføretrygd for de mente at det er best fordi jeg har en diagnose, men jeg er ikke enig. Jeg er jo istand til å jobbe selvom jeg har diagnose.

Det eneste jeg vil akkurat nå for tiden er å dra på noe utflukt (Wild) Greier, eller dra til utlandet og bo der litt bli kjent med andre mennesker i noen måneder og komme tilbake sterkere og søke på jobber igjen. Jeg vil bare komme meg bort fra familien fordi jeg vil utfordre meg selv nå, og klare meg HELT selv. Fordi jeg bor fortsatt hjemme. Jeg er ekstremt rastløs. Til høsten igjen skal jeg gå folkehøgskole, men jeg kan ikke vente så lenge. Jeg må gjøre noe i mellomtiden. 

Bare det og komme seg ut og være sosial med familien begynner å bli vanskeligere og vanskeligere. Finnes det noe Wilde greier i Norge? Eller noe utflukt greier med andre mennesker?  Hilsen en ekstremt rastløs jente som jeg ikke helt kjenner lenger. 

Anonymkode: 5a2bf...69e

[Mari Y]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer med meg egentlig?

Jeg er ei jente på 20 år som er nyudtannet som barne og ungdomsarbeider. Eller jeg har kompetansebevis det er ikke like mye vært like mye som fagbrev. Jeg er arbeidsledig og har søkt og søkt jobber, men jeg har enda ikke fått jobb. Har søkt et halvt år nå. Jeg begynner å bli gal. Jeg har eller ingen venner. 

For tiden så føler jeg at jeg ikke vet hvem jeg er lenger. Jeg føler jeg trenger å komme meg bort og finne meg selv, men så var det penger. Kan man bli manisk av å være hjemmeværende??? 

Jeg finner på helt sprøe ting for tiden som jeg ikke kommer noen vei med. Jeg har vært i en periode nå som jeg har prøvd å skrive en bok om meg selv, men jeg gjør ikke det lenger. Og jeg har helt sprøe tanker som jeg tror jeg klarer å gjennomføre, men som egentlig er umulig. Jeg skjønner ikke hva som foregår i hode mitt lenger. Jeg vil ikke ha noen samtaletimer. Og jeg er mye lei for tiden. Lei av å isolere meg på rommet med masse søknader å se alle ledige stillinger. Eneste nav hjelper meg med er å gi meg uføretrygd for de mente at det er best fordi jeg har en diagnose, men jeg er ikke enig. Jeg er jo istand til å jobbe selvom jeg har diagnose.

Det eneste jeg vil akkurat nå for tiden er å dra på noe utflukt (Wild) Greier, eller dra til utlandet og bo der litt bli kjent med andre mennesker i noen måneder og komme tilbake sterkere og søke på jobber igjen. Jeg vil bare komme meg bort fra familien fordi jeg vil utfordre meg selv nå, og klare meg HELT selv. Fordi jeg bor fortsatt hjemme. Jeg er ekstremt rastløs. Til høsten igjen skal jeg gå folkehøgskole, men jeg kan ikke vente så lenge. Jeg må gjøre noe i mellomtiden. 

Bare det og komme seg ut og være sosial med familien begynner å bli vanskeligere og vanskeligere. Finnes det noe Wilde greier i Norge? Eller noe utflukt greier med andre mennesker?  Hilsen en ekstremt rastløs jente som jeg ikke helt kjenner lenger. 

Anonymkode: 5a2bf...69e

Tror du er inne på noe, at mange er i stand til å jobbe, men de blir nektet jobb, pga sykdom. 

Har uansett hørt om Aktiv på Dagtid eller så har Røde Kors turgrupper for folk, som man kan melde seg inn i. De er tilrettelagt for mennesker har psykiske problemer. Ellers finner man noe som heter 4H- gårder der man kan jobbe frivillig med dyr. Tror også det kan være en mulighet på andre besøksgårder eller staller/ rideskoler. Evt ridetimer, dog det koster penger om man ikke er frivillig. Eller  om man blir hundepasser, da kommer man gjerne i kontakt med andre. Eksempelvis har man FOD- gården i Enebakk, som sikkert trenger assistanse. Ellers har man Aktivitetsvenner.no eller Besøksvenn i Røde Kors. 

Du kan også kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS. Håper det hjalp litt på vei. Lykke til:)

[AnonymBruker]

Du er ikke gal, fordi om du kjeder deg og holder på å gå på veggen av innestengt energi

Hva med å forfølge tanken å prøve å komme deg ut av landet et halvt år? Au-pair f.eks?

Eller melde deg som frivillig der du får kost og losji? I et land?

Eller holde deg innenfor Norge men gjøre noe helt annet som å jobbe på en gård eller noe sånt?

Anonymkode: 7fb37...454

[AnonymBruker]

Du får ikke jobb i det du er nyutdannet i. Fordi du er nyutdannet.

Nå må du gå den vanlige veien alle vi andre har gått. Nå må du ha arbeidstrening. Dvs. Søke absolutt alle jobber som finnes. Kanskje i hele Norge. Det kan være kassa på Rema i Alta. Jordbærplukker i Hardanger. Industrimedarbeider på Gol. Stuepike på et hotell i Geiranger.

Da vil du jobbe der et år eller 2. Greie deg selv og gjøre en god innsats. Da har du kommet deg innenfor arbeidslivet og kan få gode referanser. Mens du jobber der. Kan du søke deømmejobben innen det du er utdannet innen. Etter en stund vil du få den. Da den kommer nærmere og nærmere når du er i fast jobb. Ingen vil ansette en ufør og arbeidsledig person. Det tar seg ikke bra ut på CV. 

Jo lengre du går hjemme og ikke gjør dette. Jo lengre unna blir det livet der du skal bli voksen og greie deg selv.

La oss nå si at du havner på hotellet i Geiranger? Da har den eventyrferden du søker startet. Der vil du få nye venner og kolegaer som er i samme situasjon. Bygge nettverk og fått selveealisert deg. Mot å sitte på jenterommet og fly på veggen.

Lykke til og håper det blir et fint eventy på vei til dit du vil være i livet.

Anonymkode: fef6f...f78

[AnonymBruker]

Kanskje du sikter litt for høyt mtp at du er nyutdannet? Hva med å prøve en jobb som er sett på som "enklere", men som fortsatt er innenfor det du vil jobbe med? Kanskje jobbe i barnehage for eks? Du er ganske ung og jeg tror det teller mye for om noen vil ansette deg. Du er ikke delvis ufør? Du forteller ingen arbeidsgivere om diagnosen? Om du sier at du må ha tilrettelegging på arbeidsplassen vil dette også plassere deg lenger ned i søkebunken, dessverre

Anonymkode: 5b5b1...876

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du sikter litt for høyt mtp at du er nyutdannet? Hva med å prøve en jobb som er sett på som "enklere", men som fortsatt er innenfor det du vil jobbe med? Kanskje jobbe i barnehage for eks? Du er ganske ung og jeg tror det teller mye for om noen vil ansette deg. Du er ikke delvis ufør? Du forteller ingen arbeidsgivere om diagnosen? Om du sier at du må ha tilrettelegging på arbeidsplassen vil dette også plassere deg lenger ned i søkebunken, dessverre

Anonymkode: 5b5b1...876

Jeg trenger ingen tilrettelegging, og ingen andre en familien vet at jeg har en diagnose, jeg ble utredet for et år siden og holder det tett inntil brystet fordi det er ingen big deal. Og ingen vet at jeg er uføretrygda. Grunnen til jeg ble utred er fordi jeg har hele livet hatt en indre uro pga vonde ting har skjedd i livet mitt og ting ble bedre da jeg fikk svar. Det går ikke utover noe jobbmessing 

Anonymkode: 5a2bf...69e