Psykopaten!

[Gjest meredithus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser du skriver at du er generell, så jeg spør generelt: Hva vet du om egentlig om ofre for narsissister/psykopater og selvinnsikt? Her synes jeg du er vel så rask med å stemple som du beskylder andre for å være. Sånn apropos selvinnsikt.

Kjærlighet og narsissisme er ikke det samme, det er ikke to likeverdige parter som blir forbannet, krangler og i blant slenger ut av seg ting som ikke er pent, men ber om unnskyldning og skværer opp etterpå. Det handler om en uendelighet av krenkelser og ingen unnskyldninger eller empati (det er gjerne empatiløsheten som blir synlig først), samt et vanvittig raseri når ting ikke går i henhold til den ene partens behov og planer. Det handler om at den ene ikke tør eller kvier seg for å protestere, og går på nåler når man merker at den andre er taus eller irritert. 

Store deler av problemet er at det tar for lang tid før det demrer for et hjernevasket offer, om det i det hele tatt gjør det. Jo lengre tid man lever med en narsissist eller psykopat, jo mer maktesløs og utpsyket blir man gjerne. Det unormale blir det normale. 

Det er absolutt ikke bare i kjærlighetsforhold man opplever den skadelige narsissisten (som jo er mye vanligere enn psykopater), det er heller ikke bare kvinner som utsettes. Mange har en narsissistisk forelder, en narsissistisk sjef, kollega eller venn, som utnytter og manipulerer i en grad som er godt over grensen for uskadelig oppførsel.

Det er ikke viktig å sette merkelapp på folk, men desto viktigere å komme seg unna for som f, om man blir dominert, manipulert, utnyttet, devaluert, latterliggjort og skremt på et nivå som gjør at man oppdager at man nærmest endrer personlighet, får uforklarlig angst, depresjon, komplekser man ikke har hatt før og kanskje skammer seg over både situasjonen og seg selv. 

Det verste er jo når en forelder har en personlighetsforstyrrelse. De har makt og gjør gjerne stor skade, dessuten tar det tid før man eventuelt har mulighet til å velge seg bort. Noen blir ikke kvitt dem før de dør, og opplever lettelse der andre opplever savn.

Jeg forstår at det er mye som er umulig å forstå for en som ikke selv har stått i det på den ene eller andre måten, enten opplevd eller vært vitne til hvor ille det kan være. Men uansett synes jeg det er helt feil å droppe inn i en tråd som dette her, der det helt åpenbart er folk med innsikt som skriver, og oppfordre folk til å "prøve selvinnsikt". Jeg synes ikke det er ok å kalle alle drittsekker eller for den del en kjæreste man er forbannet på, for psykopat, men det er liksom en litt annen greie enn det folk gir utrrykk for her og i mange andre tråder opprettet av fortvilte folk.

Anonymkode: 00469...7c4

Godt skrevet!  

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere skrevet i denne tråden om meg og elskeren min.

Nå har vi vært sammen igjen, denne gangen over to dager som vi skulle på et felles opplegg, ergo var det ikke bare meg og han der. Dagene før vi skulle dra har han vært i kontakt med meg hele tiden og det er ikke måte på hvor mye han har gledet seg. Det endte opp med at vi reiste før resten for å nyte noen timer sammen. Og det var bra. Jeg var også oppe på rommet hans sent på natta, men når begge to var drita var det ikke mye å få ut av det.

Dagen etter fikk jeg melding av han i lunsjen med spørsmål om jeg ville komme til han etter opplegget og mellom middag, og det gjorde jeg, og det var bra. Like bra som kvelden før. Men denne gangen når jeg kom opp på rommet hans på natta for å hente tingene mine var han helt rar. Vi var begge fulle igjen, men jeg satt meg den for å prate med han, erte litt, og plutselig etter litt småerting spør han hvorfor jeg er sur, sier at han ikke gidder dette her mer, nevner at han skal gifte seg (hans dårlige samvittighet som kicka inn?). Jeg går, men kommer tilbake for å hente tingene som jeg ikke tok med meg, legger meg ved siden av han for å snakke, fordi jeg orker ikke en sånn avslutning. Plutselig snur han seg mot meg, ser meg inn i øynene og ber meg om å komme meg til helvete ut, bare gå, ha deg vekk. I sekundet før hadde han sagt at jeg kunne komme inn tidlig på morgningen. Og hvis blikk kunne drepe, så hadde hans gjort det når han kasta meg ut. Men de siste ordene hans var "Vi snakker i morgen når du er edru". 

Morgendagen kom og vi fikk ikke snakka, han sa vi kunne gjøre det på mandag. Senere på kvelden sendte jeg han en melding om at vi virkelig måtte prate, fordi det her ikke er greit. Jeg sa at jeg ikke orket å gå i uvisshet hele helgen, og jeg ba om en tommel opp hvis vi var ok. Da fikk jeg en tommel opp tilbake.

Så hva nå? Psykopatiske tegn? Bare drittsekk? Hva skjer med meg nå?

(Jeg vet fra før av at han er psykopat.)

Anonymkode: 2b392...14c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tidligere skrevet i denne tråden om meg og elskeren min.

Nå har vi vært sammen igjen, denne gangen over to dager som vi skulle på et felles opplegg, ergo var det ikke bare meg og han der. Dagene før vi skulle dra har han vært i kontakt med meg hele tiden og det er ikke måte på hvor mye han har gledet seg. Det endte opp med at vi reiste før resten for å nyte noen timer sammen. Og det var bra. Jeg var også oppe på rommet hans sent på natta, men når begge to var drita var det ikke mye å få ut av det.

Dagen etter fikk jeg melding av han i lunsjen med spørsmål om jeg ville komme til han etter opplegget og mellom middag, og det gjorde jeg, og det var bra. Like bra som kvelden før. Men denne gangen når jeg kom opp på rommet hans på natta for å hente tingene mine var han helt rar. Vi var begge fulle igjen, men jeg satt meg den for å prate med han, erte litt, og plutselig etter litt småerting spør han hvorfor jeg er sur, sier at han ikke gidder dette her mer, nevner at han skal gifte seg (hans dårlige samvittighet som kicka inn?). Jeg går, men kommer tilbake for å hente tingene som jeg ikke tok med meg, legger meg ved siden av han for å snakke, fordi jeg orker ikke en sånn avslutning. Plutselig snur han seg mot meg, ser meg inn i øynene og ber meg om å komme meg til helvete ut, bare gå, ha deg vekk. I sekundet før hadde han sagt at jeg kunne komme inn tidlig på morgningen. Og hvis blikk kunne drepe, så hadde hans gjort det når han kasta meg ut. Men de siste ordene hans var "Vi snakker i morgen når du er edru". 

Morgendagen kom og vi fikk ikke snakka, han sa vi kunne gjøre det på mandag. Senere på kvelden sendte jeg han en melding om at vi virkelig måtte prate, fordi det her ikke er greit. Jeg sa at jeg ikke orket å gå i uvisshet hele helgen, og jeg ba om en tommel opp hvis vi var ok. Da fikk jeg en tommel opp tilbake.

Så hva nå? Psykopatiske tegn? Bare drittsekk? Hva skjer med meg nå?

(Jeg vet fra før av at han er psykopat.)

Anonymkode: 2b392...14c

Du kommer deg vekk og ser deg aldri aldri tilbake.

Anonymkode: 79beb...2bd

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tidligere skrevet i denne tråden om meg og elskeren min.

Nå har vi vært sammen igjen, denne gangen over to dager som vi skulle på et felles opplegg, ergo var det ikke bare meg og han der. Dagene før vi skulle dra har han vært i kontakt med meg hele tiden og det er ikke måte på hvor mye han har gledet seg. Det endte opp med at vi reiste før resten for å nyte noen timer sammen. Og det var bra. Jeg var også oppe på rommet hans sent på natta, men når begge to var drita var det ikke mye å få ut av det.

Dagen etter fikk jeg melding av han i lunsjen med spørsmål om jeg ville komme til han etter opplegget og mellom middag, og det gjorde jeg, og det var bra. Like bra som kvelden før. Men denne gangen når jeg kom opp på rommet hans på natta for å hente tingene mine var han helt rar. Vi var begge fulle igjen, men jeg satt meg den for å prate med han, erte litt, og plutselig etter litt småerting spør han hvorfor jeg er sur, sier at han ikke gidder dette her mer, nevner at han skal gifte seg (hans dårlige samvittighet som kicka inn?). Jeg går, men kommer tilbake for å hente tingene som jeg ikke tok med meg, legger meg ved siden av han for å snakke, fordi jeg orker ikke en sånn avslutning. Plutselig snur han seg mot meg, ser meg inn i øynene og ber meg om å komme meg til helvete ut, bare gå, ha deg vekk. I sekundet før hadde han sagt at jeg kunne komme inn tidlig på morgningen. Og hvis blikk kunne drepe, så hadde hans gjort det når han kasta meg ut. Men de siste ordene hans var "Vi snakker i morgen når du er edru". 

Morgendagen kom og vi fikk ikke snakka, han sa vi kunne gjøre det på mandag. Senere på kvelden sendte jeg han en melding om at vi virkelig måtte prate, fordi det her ikke er greit. Jeg sa at jeg ikke orket å gå i uvisshet hele helgen, og jeg ba om en tommel opp hvis vi var ok. Da fikk jeg en tommel opp tilbake.

Så hva nå? Psykopatiske tegn? Bare drittsekk? Hva skjer med meg nå?

(Jeg vet fra før av at han er psykopat.)

Anonymkode: 2b392...14c

Jeg siterer meg selv her.

Kommentaren om at vi skulle snakke når jeg var edru gjorde at han la all skylden på meg, så jeg sitter igjen og lurer på hva galt jeg har gjort

Kvelden før kommenterte han også at jeg hadde pratet mye med andre menn der, at jeg selvfølgelig kunne få ligge med hvem jeg ville, men at det var fint hvis jeg sa ifra til han da. Så altså, jeg blir bare forvirra og redd. Redd fordi dette er en person jeg ikke kan komme meg bort fra uten å gjøre store endringer i livet.

Anonymkode: 2b392...14c

[AnonymBruker]

Dytter.

Anonymkode: 2b392...14c

[AnonymBruker]

www.psykopaten.info 

mange historier fra mennesker som har opplevd å leve med en psykopat fra sine egne barn til foreldre, ektefelle, venner og kollegaer. 

 

Der er også fagstoff. Blandt annet kan du bestille en bok der hvor en kvinne har skrevet hvordan hun overlevde sin psykopat. 

Anonymkode: 06f74...7fa

[Mari Y]

Har noen her inne sett filmen Whiplash? Jeg synes i alle fall den minner om ekstrem narssissisme, som ikke er psykopati, men kan ha noen trekk som ligner, evt er det slik at det kan grense opp mot psykopati om du scorer veldig høyt. 

[Mari Y]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

www.psykopaten.info 

mange historier fra mennesker som har opplevd å leve med en psykopat fra sine egne barn til foreldre, ektefelle, venner og kollegaer. 

 

Der er også fagstoff. Blandt annet kan du bestille en bok der hvor en kvinne har skrevet hvordan hun overlevde sin psykopat. 

Anonymkode: 06f74...7fa

Det er ofte snakk om psykopati tilknyttet seriemordere, men som man sier: De færreste av dem er seriemordere, men gjerne folk uten kriminelt rulleblad. Det er kanskje det skumleste med det hele. De kan skade folk mentalt, uten at de gjør noe ulovlig, eller de kan fremstå som karismatiske utad, OG være en drittsekk på innsiden. Jeg vet i hvert fall at en dokumentar hadde fokus på om mange kjente diktatoter kunne ha denne diagnosen. Som Adolf Hitler eller Saddam Hussein. 

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp tatt steget ut av et sånt forhold. Måneder og måneder med å justere personligheten min, dempe meninene mine, gå på eggeskall og lure på hva jeg gjør galt. Totale raseriutbrudd for ingenting. "vi har dårlig tid" kunne være nok til å utløse tirader om at det var over mellom oss og at jeg var så respektløs at dette gadd han ikke mer (det er sant, jeg overdriver ikke).

Han kunne spørre meg hvilken vei vi skulle ta når vi kjørte bil for så rett etter bli kjempesint og si at dette var den dummeste retningen å kjøre og at han aldri ville gjort det. Når jeg da spurte hvorfor han ikke sa fra om at en annen vei var kortere så svarte han at han ville at jeg skulle finne det ut selv. Han kjeftet hvis jeg satte grenser, han kjeftet når jeg ble redd og begynte å grine og han informerte glatt om at han kunne få andre så jeg måtte bare passe meg

Endelig skjedde det at summen av løgner, manipulasjon og tårer - og det at jeg tok han totalt på fersken i en løgn - gjorde at jeg innså at jeg er for god for dette her. Han er patetisk og det er ikke min feil. En voksen, flott mann som aldri har klart å holde på et forhold, som kun har "crazy ekser" og som er på kant med alt og alle. Nei takk, jeg trenger ikke drama i livet mitt. Og jeg trenger i alle fall ikke beskyldninger om at det er jeg som utløser dramaet.

Anonymkode: 8f3e7...ff0

[AnonymBruker]

Det er utrolig vanskelig i etterkant av et forhold med en psykopat. For min del har det gått 5 år og jeg sliter fortsatt med angst og en følelse av å være verdiløs. Klem til dere andre. 

Anonymkode: 82541...a63

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva slags lidelse eksen min led av, men han var svært helseskadelig (psykisk og fysisk). Orker ikke å gå innpå detaljer, men skjønner veldig godt hva dere går igjennom.  Er et herk, lenge etterpå.. 

Anonymkode: e4edb...50f