Psykopaten!

[AnonymBruker]

19 minutter siden, meredithus skrev:

Ja, mye drama. Ironisk nok når de selv hevder de misliker drama sterkt. Takk for tips. Mennesker som er for gode til å være sanne, er ofte nettopp det.

Ja.

Det værste er at han kan finne på å ta kontak ( som om ingenting har skjedd ) fortelle meg hvor flott jeg er.. ( 4 måneder tildigere var det drama-forlot meg på en dramatisk måte med HØY intensjon om å såre meg ) (mye stygt ) så plutselig etter 4 mnd uten kontakt er det ikke måte på hvor flott jeg er..

Når jeg ikke svarer åpner han facebookprofilen sin igjen for meg ( som han delvis stengte for meg )/ jobber med med meg selv for å slette den helt og er ikke innom for å stalke.

 

Det er mye mye mer, snakk om manipulasjon og direkte ønske om å skade meg psykisk, har aldri opplevd en slik mennesketype som det der tidligere, som om jeg var en boss sekk han kunne hive alt dritt på.

 

I starten var han så lik med meg, ( han studerte meg ) fortalte meg hvor fantastisk jeg var osv osv

Anonymkode: 79beb...2bd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.

Det værste er at han kan finne på å ta kontak ( som om ingenting har skjedd ) fortelle meg hvor flott jeg er.. ( 4 måneder tildigere var det drama-forlot meg på en dramatisk måte med HØY intensjon om å såre meg ) (mye stygt ) så plutselig etter 4 mnd uten kontakt er det ikke måte på hvor flott jeg er..

Når jeg ikke svarer åpner han facebookprofilen sin igjen for meg ( som han delvis stengte for meg )/ jobber med med meg selv for å slette den helt og er ikke innom for å stalke.

 

Det er mye mye mer, snakk om manipulasjon og direkte ønske om å skade meg psykisk, har aldri opplevd en slik mennesketype som det der tidligere, som om jeg var en boss sekk han kunne hive alt dritt på.

 

I starten var han så lik med meg, ( han studerte meg ) fortalte meg hvor fantastisk jeg var osv osv

Anonymkode: 79beb...2bd

En måte å få tilbake kontrollen på. Etter at han har trykt deg ned i søla med å dumpe deg og fortelle deg at alt er din feil, så vil han at du skal bli forelsket igjen, slik han igjen har kontrollen på hvordan du har det. Så om det skjer så vil han nok dumpe deg igjen og fortelle deg mye stygt, slik at han føler han kontrollerer ditt liv og dine følelser. Fælt er det, men det er faktisk noen som er sann. Men det er mange nyanser, alt fra fullblods psykopater som er direkte onde, til folk med lettere borderline som har problemer med nære relasjoner, men de er selv klar over det og ønsker ikke andre folk vondt.

Anonymkode: da823...9dc

[Gjest meredithus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, jeg måtte vise min bestevenn noe av kommunikasjonen i mellom oss og fortelle min familie og mine venner om hvordan ting var. Jeg fikk som regel beskjed om at jeg ble behandlet dårlig, og at hun trykte meg ned. Men hun jenta var jo en sjarmør av de sjeldene. Så når hun møtte familien min og mine venner så var jo hun den genuint hyggelige jenta, så selv om familien min syns det var mye drama så tenkte de også at det kan ordne seg etterkvart mellom oss, hun er jo veldig hyggelig. Så kanskje det bare er en liten sann periode nå.

Men det med drama ble svært slitsomt. Jeg kunne få kritikk for at jeg alltid overdramatiserte, jeg husket feil, jeg lagde en sak ut av ingenting. Alt ble vinklet mot at jeg var roten til problemet, og ofte trodde jeg det, selv om magefølelsen min visste at dette er faktisk ikke min feil. Og om jeg ser nå på henne, så sier hun at hun hater drama og jeg lagde en sak ut av alt og det var min feil det var så mye kaos. Men nå har hun sjeldent ei vennine mer enn 4-5 måneder, først i starten er de bestevenner så begynner de å krangle så er det slutt. Slik er det i alle relasjoner hennes, unntatt kanskje moren. Ekstremt vanskelig for å ha nære relasjoner med folk over tid, på grunn av at hun krever en enorm forpliktelse, men samtidig så blir hun plutslig kvelt av det å må komme seg vekk. Les om borderline, idealisering og devaluering og slike ting.  Poenget er at du sitter igjen med 1000 spørsmål og savner den gode starten men må innse at alt var et skuespill hvor du ble brukt, bevisst eller ubevisst. 

Anonymkode: da823...9dc

Skjønner. Ja, de kan være enormt sjarmerende og hyggelige og da er det vanskelig for andre å skjønne hvordan de egentlig er. Har lest mye om emnet. Opprettet tråden nettopp for at andre kanskje kan få opp øynene. Ser at det ligger mye stoff ute om det på internett. Sånn sett er det i dag i disse internett tider, enklere å finne informasjon og gode råd.

Endret 1. januar 2017 av meredithus

[AnonymBruker]

Slike beskyldninger fikk jeg mot meg ( ut av det blå, skjønte INGENTING )

 

Når jeg fikk en melding på telefon- " Hvem var det, var det han andre ?? "   ( Tydelig sint )

Når jeg sa: " Du er heldig som har reist så mye " Han: Du er Missunnelig !!

Når jeg sa hvilke bil jeg ønsket meg, han: Er du en slik som skal ha alt ?? ( tydelig sint )

 

Ellers: Snakket ut i luften: " sant hun er heldig som fant oss" ( snakket slik til seg og ungen )

Sagt av han: tipper du er en som manipulerer datteren din! (  nei, jeg gjør ikke det )

 

Det er så mye sykt her at jeg kan ikke ramse opp alt. Han brøt med meg fordi han påsto at jeg bare tenkte på meg selv ( noe som ikke er sant i det hele tatt, og som jeg beviste i bøtter og spann ) ingenting jeg sa/ gjorde var godt nok. Til slutt bare forlot han meg med raseri og beskyldninger og TAUSHET.

 

Starten var veldig fin, det var en annen mann-hadde jeg visst dette hadde jeg aldri aldri involvert meg, er på god vei videre- men de oppretter et traume/avhengighetsbånd i starten at det sitter litt- en har behov for og forstå.

Anonymkode: 79beb...2bd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En måte å få tilbake kontrollen på. Etter at han har trykt deg ned i søla med å dumpe deg og fortelle deg at alt er din feil, så vil han at du skal bli forelsket igjen, slik han igjen har kontrollen på hvordan du har det. Så om det skjer så vil han nok dumpe deg igjen og fortelle deg mye stygt, slik at han føler han kontrollerer ditt liv og dine følelser. Fælt er det, men det er faktisk noen som er sann. Men det er mange nyanser, alt fra fullblods psykopater som er direkte onde, til folk med lettere borderline som har problemer med nære relasjoner, men de er selv klar over det og ønsker ikke andre folk vondt.

Anonymkode: da823...9dc

Slik er det, heldigvis blir det ikke slik, kommer aldri til og snakke med han igjen, onde mennesker har ikke plass i mitt liv. Han ser sikkert etter neste offer, stakkars dame.

Ufattelig sjarmør når han setter i gang, kan lure en sten.

Anonymkode: 79beb...2bd

[AnonymBruker]

Jeg har lenge lurt på om han jeg hadde et forhold til egentlig er psykopat.

Han jobber som bedriftsselger (selgere er ofte psykopater).

Han har en fasade der han ønsker å fremstå som veldig ordentlig, og stiller alltid opp for venner og familie.

Men han har hatt en vanskelig barndom, som nok preger ham idag.

Han har hatt flere forhold, samboerskap + 2 ekteskap.

Jeg traff ham når han var på vei ut av siste ekteskapet.

Men han prater ikke dårlig om andre mennesker egentlig, kun den ene eksen mente han hadde makt over ham og at hun var den onde stemoren (til hans barn, som han var alene med). Siste ekteskapet har jeg forstått han gikk inn i fordi han trengte hjelp både til seg selv og sitt barn. (han sliter veldig med seg selv og sitt indre).

Han idealiserte meg veldig i starten, kunne ikke få nok av å prate med meg, sex'en var den beste han hadde opplevd, jeg var smart, klok, og han fortalte meg endel alvorlige ting han aldri hadde snakket med noen om før (sa han).

Jeg følte at dette var unikt, men når jeg begynte å kreve noe av ham, så fikk han problemer.

Da distanserte han seg og skyldte på at han hadde svært svak psyke, at han ikke takler så mye, etc.

(noe som nok kan stemme ift ting han har fortalt fra barndommen).

Når han distanserte seg fikk jeg da panikk, og prøvde alle triks i boka for å få ham tilbake i den fasen der jeg var unik.

Han ble dog mer og mer usikker på hva han ville, og jeg fikk mer og mer panikk, og det ble mye drama fra min side fordi jeg ikke taklet den usikkerheten han viste så tydelig. Han sa han bare måtte være ærlig, når jeg var lei meg fordi han var så kald blitt.

Etter flere år på det viset så kuttet han meg ut på melding, var for feig til å ta  det face to face (vi er godt voksne).

Problemet er at han påstår selv at han sliter med så mye psykisk, at det er derfor han ikke får til forhold, og fremstår som han er lei seg for dette. Samtidig som han ikke vil prate om det i ettertid, kommer med masse unnskyldninger hver gang man forsøker å presse ham, er syk, moren er syk, dødsfall meg her og der, masse jobb, etc.

Han sørger altså for at jeg skal synes synd på ham, hver gang jeg prøver å få ham til å prate, på den måten utsetter han problemene.

Han har også løyet endel for å pynte på ting han har gjort, eller steder han har vært. Jeg har tatt ham i flere slike episoder.

Han har nok slitt aller mest med meg fordi jeg er smart nok til å forstå at han ikke er helt på stell, og det skremmer ham endel.

Jeg har fortsatt å ha kontakt med ham fordi jeg vet at han sliter med så mye, og har nok tenkt at jeg kan hjelpe ham.

Men om han faktisk bare er psykopat eller om det er andre årsaker det lurer jeg på.

Han er ikke voldelig eller rakker ned på en, men han er ekstremt dyktig til å manipulere (han er også dyktig i selgerjobben sin pga det), og fremme sympati. Og klarer ikke gi av seg selv i et forhold, han kaster bare noen smuler i ny og ne når han går lei.

Noen input??

Anonymkode: 87c65...727

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lenge lurt på om han jeg hadde et forhold til egentlig er psykopat.

Han jobber som bedriftsselger (selgere er ofte psykopater).

Han har en fasade der han ønsker å fremstå som veldig ordentlig, og stiller alltid opp for venner og familie.

Men han har hatt en vanskelig barndom, som nok preger ham idag.

Han har hatt flere forhold, samboerskap + 2 ekteskap.

Jeg traff ham når han var på vei ut av siste ekteskapet.

Men han prater ikke dårlig om andre mennesker egentlig, kun den ene eksen mente han hadde makt over ham og at hun var den onde stemoren (til hans barn, som han var alene med). Siste ekteskapet har jeg forstått han gikk inn i fordi han trengte hjelp både til seg selv og sitt barn. (han sliter veldig med seg selv og sitt indre).

Han idealiserte meg veldig i starten, kunne ikke få nok av å prate med meg, sex'en var den beste han hadde opplevd, jeg var smart, klok, og han fortalte meg endel alvorlige ting han aldri hadde snakket med noen om før (sa han).

Jeg følte at dette var unikt, men når jeg begynte å kreve noe av ham, så fikk han problemer.

Da distanserte han seg og skyldte på at han hadde svært svak psyke, at han ikke takler så mye, etc.

(noe som nok kan stemme ift ting han har fortalt fra barndommen).

Når han distanserte seg fikk jeg da panikk, og prøvde alle triks i boka for å få ham tilbake i den fasen der jeg var unik.

Han ble dog mer og mer usikker på hva han ville, og jeg fikk mer og mer panikk, og det ble mye drama fra min side fordi jeg ikke taklet den usikkerheten han viste så tydelig. Han sa han bare måtte være ærlig, når jeg var lei meg fordi han var så kald blitt.

Etter flere år på det viset så kuttet han meg ut på melding, var for feig til å ta  det face to face (vi er godt voksne).

Problemet er at han påstår selv at han sliter med så mye psykisk, at det er derfor han ikke får til forhold, og fremstår som han er lei seg for dette. Samtidig som han ikke vil prate om det i ettertid, kommer med masse unnskyldninger hver gang man forsøker å presse ham, er syk, moren er syk, dødsfall meg her og der, masse jobb, etc.

Han sørger altså for at jeg skal synes synd på ham, hver gang jeg prøver å få ham til å prate, på den måten utsetter han problemene.

Han har også løyet endel for å pynte på ting han har gjort, eller steder han har vært. Jeg har tatt ham i flere slike episoder.

Han har nok slitt aller mest med meg fordi jeg er smart nok til å forstå at han ikke er helt på stell, og det skremmer ham endel.

Jeg har fortsatt å ha kontakt med ham fordi jeg vet at han sliter med så mye, og har nok tenkt at jeg kan hjelpe ham.

Men om han faktisk bare er psykopat eller om det er andre årsaker det lurer jeg på.

Han er ikke voldelig eller rakker ned på en, men han er ekstremt dyktig til å manipulere (han er også dyktig i selgerjobben sin pga det), og fremme sympati. Og klarer ikke gi av seg selv i et forhold, han kaster bare noen smuler i ny og ne når han går lei.

Noen input??

Anonymkode: 87c65...727

Høres ut som eksen min det der..han er borderliner.

Anonymkode: 6f2c4...965

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som eksen min det der..han er borderliner.

Anonymkode: 6f2c4...965

Tror ikke han er det, han fremstår som ganske stabil utad med stor selvkontroll, og har ikke problemer med vennskapsforhold, han har mange gamle venner og nye venner, alle liker ham.

Men når det gjelder damer så er det han som har gjort det slutt i samtlige forhold han har vært i siden han var 18 år gammel.

(10-12 forhold tipper jeg)

Ingen damer har altså kuttet ut ham, alle har blitt hektet på ham.

Anonymkode: 87c65...727

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke han er det, han fremstår som ganske stabil utad med stor selvkontroll, og har ikke problemer med vennskapsforhold, han har mange gamle venner og nye venner, alle liker ham.

Men når det gjelder damer så er det han som har gjort det slutt i samtlige forhold han har vært i siden han var 18 år gammel.

(10-12 forhold tipper jeg)

Ingen damer har altså kuttet ut ham, alle har blitt hektet på ham.

Anonymkode: 87c65...727

Kan være narssissist?

Anonymkode: 42fc3...de7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke han er det, han fremstår som ganske stabil utad med stor selvkontroll, og har ikke problemer med vennskapsforhold, han har mange gamle venner og nye venner, alle liker ham.

Men når det gjelder damer så er det han som har gjort det slutt i samtlige forhold han har vært i siden han var 18 år gammel.

(10-12 forhold tipper jeg)

Ingen damer har altså kuttet ut ham, alle har blitt hektet på ham.

Anonymkode: 87c65...727

Borderline. Jo nærmere relasjonene er jo vanskeligere blir det. Og jeg tipper han har noen gamle venner, som han har hatt så lenge at han ikke er redd for at de skal forlate han, og at de nye vennskapene er relativt overfladiske. Det ironiske med Borderline er at de er svært redd for å bli forlatt, men for å unngå å havne i den situasjonen så er det det som som oftest slår opp. Slik at de skal unngå å bli forlatt når forholdet blir enda mer seriøst. I tillegg så sier du at alle blir hektet på ham, typisk for en borderline som er ekstremt sjarmerende, og føler og snakker på en annen måte når han idealiserer noen i starten av et forhold. Jeg tipper alle de 10-12 damene følte seg som verdens mest spennende dame i startsfasen.

Anonymkode: da823...9dc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være narssissist?

Anonymkode: 42fc3...de7

Ja lurer også på det, at det som skiller psykopaten og narsissisten er at psykopaten er mer voldelig og lettere å gjennomskue?

Anonymkode: 87c65...727

[AnonymBruker]

www.psykopaten.info 

 

Der er det mange som har delt sin forferdelige historie med en psykopat. 

Anonymkode: 06f74...7fa

[Gjest meredithus]

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja lurer også på det, at det som skiller psykopaten og narsissisten er at psykopaten er mer voldelig og lettere å gjennomskue?

Anonymkode: 87c65...727

Psykopat versus narsissist

På det du skriver, virker det ikke som han er psykopat.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja lurer også på det, at det som skiller psykopaten og narsissisten er at psykopaten er mer voldelig og lettere å gjennomskue?

Anonymkode: 87c65...727

Jeg kan ikke utdype om forskjellene.

Jeg anbefaler alle som ønsker å lære mer om helseskadelige mennesker, og om de røde flaggene og om hvordan å unngå å havne i deres klør,  og om hvordan komme seg bort fra disse menneskene, å lese denne boken. Den kan leses gratis på Nasjonalbibliotekets sider. Fagfolk bruker også denne boken.

http://www.nb.no/nbsok/nb/ac6c2fddef6d4af2a5588c8929d43acf?index=1#0

 

Anonymkode: 42fc3...de7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Borderline. Jo nærmere relasjonene er jo vanskeligere blir det. Og jeg tipper han har noen gamle venner, som han har hatt så lenge at han ikke er redd for at de skal forlate han, og at de nye vennskapene er relativt overfladiske. Det ironiske med Borderline er at de er svært redd for å bli forlatt, men for å unngå å havne i den situasjonen så er det det som som oftest slår opp. Slik at de skal unngå å bli forlatt når forholdet blir enda mer seriøst. I tillegg så sier du at alle blir hektet på ham, typisk for en borderline som er ekstremt sjarmerende, og føler og snakker på en annen måte når han idealiserer noen i starten av et forhold. Jeg tipper alle de 10-12 damene følte seg som verdens mest spennende dame i startsfasen.

Anonymkode: da823...9dc

Hmm, kanskje det er noe i dette?

Selv sliter jeg også med relasjoner, men hos meg er det venner jeg ikke takler over lengre tid, jeg er litt kravstor der, og har lett for å kutte ut venner. Men når det gjelder menn så blir jeg lett hekta, og sliter veldig om vi har hatt en tett relasjon og den plutselig blir borte.

Han påstod i starten at han var hekta på meg, men det snudde jo raskt ettersom han gradvis viste en større usikkerhet.

Han mente at hans usikkerhet kom pga at jeg begynte å stille krav til ham ang vårt forhold, og at jeg skapte drama (ble lei meg og fikk utbrudd) når han sa han var så usikker (dette følte jeg som tortur). Altså fikk han det til å virke som det var meg som var årsaken til usikkerheten hans, mens jeg mente at jeg ble lei meg fordi han ble kaldere og kaldere og distanserte seg.

Når jeg har prøvd å forklare ham at jeg følte den ærligheten hans som tortur etter at han først var så varm og jeg var så unik, så sier han bare at han måtte jo være ærlig. I flere år var han sånn, og jeg mistet helt meg selv, og har i underveis mistet de vennene jeg hadde mens jeg var i forhold med ham. Jeg er ikke meg selv lengre, og det merker alle.

Anonymkode: 87c65...727

[AnonymBruker]

9 minutter siden, meredithus skrev:

 

Psykopat versus narsissist

På det du skriver, virker det ikke som han er psykopat.

Nei, han er nok narsissist. Han er ekstremt opptatt av å å opphøye seg selv, at han er den dyktigste i jobben, at alle skryter av ham der, skryter selv av at alle sjefene liker ham så godt, etc. Det gir ham selvtillit.

Anonymkode: 87c65...727

[AnonymBruker]

10 minutter siden, meredithus skrev:

 

Psykopat versus narsissist

På det du skriver, virker det ikke som han er psykopat.

Jeg har spørsmål angående teksten som du linker til. Det står: "Referanser: Diana Innarone, Sam Vaknin"

Er det som Diana Innarone og Sam Vaknin skriver og det som står i linken, noe som også fagfolk her i Norge er enige i?

 

Anonymkode: 42fc3...de7

[AnonymBruker]

Har dessverre erfaring med en jeg men var psykopat. En psykopat vil ha deg til og tro at det er du som er problemet, at det er du som starter alle krangler. Min eks brøt meg ned psykisk, han fikk meg til å miste troa på meg selv og at jeg skulle tro at jeg var en elendig mamma.

Etter jeg gjorde det slutt ble han egentlig enda verre og brukte barna mot meg. Han var god og snakke for seg og i forhold til familie kontor fikk han det til at det var jeg som var den vanskelige. Han har egentlig snakka rundt alle som egentlig burde hvert der for og hjelpe meg og ikke minst barna. Jeg sliter psykisk med dette enda det er mange år siden. Det som har berga mine barn er at jeg tross alt aldri har gitt meg og de ønsker nå ikke og være hos faren mer. Jeg har gått hos psykolog og prøver å få tilbake overskuddet. Dessverre er  kunnskapen hos hjelpeapperatet i norge veldig dårlig og de klarer ikke å fange opp tilfelle der de hjelper feil part. Så ja psykopaten kan lett få hjelp der ja. 

Anonymkode: c0b38...836

[AnonymBruker]

Hadde en "mellomleder" som hadde ballegrep på sjefen. Hun har svært mange psykopatiske trekk, og før jeg skjønte det hadde jeg nesten gått under.

Anonymkode: 48f2d...707

[AnonymBruker]

Psykopati/narsisisme/borderline er dessverre mer "vanlig" enn hva folk tror. 

Les:

Psykopati og kjærlighet

Youtube:

Innerintegration ( synes jeg er bra, men det er flere/henviser til bloggen over.)

Snublet tilfeldigvis over nettsiden da jeg satt igjen knust som et ????? for et år siden, skjønte virkelig ingenting og googlet ulike ting jeg reagerte på, de er mester i skuespill, alt fake-hele forholdet var en illusjon.

Går bedre nå da, fått plastret sår og er på god vei videre, all respekt for de som har barn med en slik.

Anonymkode: 79beb...2bd