Tanken på alle venner/bekjente jeg har mistet kontakt med opp gjennom tidene gjør meg trist

[AnonymBruker]

…. og jeg har ikke fylt 30 en gang, så dette har skjedd på bare 8 år.

Jeg mimrer tilbake til tre gode år på videregående. Alle nye venner og bekjentskap jeg fikk der. I dag har jeg bare sporadisk kontakt med 4 av dem.

Jeg tenker tilbake til et fantastisk år på folkehøgskole. Det beste året i mitt liv. Så mange gode venner og sosiale impulser. I dag har jeg bare sporadisk kontakt med 4 av dem.

Jeg tenker tilbake til fem gode studieår med masse gøy og nye venner/bekjentskap. I dag har jeg bare litt kontakt med 2 av dem.

Med årene så har jeg mistet mer og mer kontakt med alle jeg har blitt kjent med på bare 8 år. Det gjør meg så trist. Nå er vi spredt over hele landet. Alle er opptatt med sitt, noen har stiftet familie..

Selv har jeg samboer, vi har kjøpt hus og bil, og jeg har en fersk spire i magen. Vi har svært få venner her vi bor nå, så vi føler oss litt alene og ensomme.

Andre som føler på det samme med å miste kontakt med venner, og at det er vanskelig å bli kjent med nye?

Anonymkode: 4326f...005

[A4-livet]

Jepp. Har mistet kontakt med alle jeg gikk på skole med. Har en venninnegjeng jeg har sporadisk kontakt med og så har jeg ei venninne fra universitetet jeg møter for kaffe en gang hver eller annenhver mnd. Alle bor 20 minutter unna med bil. Vi har heldigvis flyttet til et veldig koselig nabolag der det kryr av unger på ungenes alder så er blitt godt kjent med naboene da. Man får mange nye bekjentskaper/venner gjennom barna  

[AnonymBruker]

Dette går over så fort barnet kommer. Hold ut.

Når småbarnsperioden begynner vil du ganske fort møte nye folk i samme situasjon, og vips så har du nye venner.

Anonymkode: 973a1...3c4

[AnonymBruker]

Dette er vel ganske vanlig. Ofte er man kun venner fordi man har en felles interesse (studerer det samme, har samme hobby, har jevngamle barn osv.), og når man ikke lenger har den interessen mister man grunnlaget for vennskapet. 

Anonymkode: 2fa5d...a00

[AnonymBruker]

Samme her! Blir trist av å tenke på det. Men enig i at det kommer nye muligheter når man får barn. Gull verdt å ha andre familier man kan være sammen med, sats på det og vær glad for at du faktisk har kontakt med en del. Jeg har nesten ingen kontakt med skole og studievenner, er 36 år..

Anonymkode: 2174e...3f5

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

…. og jeg har ikke fylt 30 en gang, så dette har skjedd på bare 8 år.

Jeg mimrer tilbake til tre gode år på videregående. Alle nye venner og bekjentskap jeg fikk der. I dag har jeg bare sporadisk kontakt med 4 av dem.

Jeg tenker tilbake til et fantastisk år på folkehøgskole. Det beste året i mitt liv. Så mange gode venner og sosiale impulser. I dag har jeg bare sporadisk kontakt med 4 av dem.

Jeg tenker tilbake til fem gode studieår med masse gøy og nye venner/bekjentskap. I dag har jeg bare litt kontakt med 2 av dem.

Med årene så har jeg mistet mer og mer kontakt med alle jeg har blitt kjent med på bare 8 år. Det gjør meg så trist. Nå er vi spredt over hele landet. Alle er opptatt med sitt, noen har stiftet familie..

Selv har jeg samboer, vi har kjøpt hus og bil, og jeg har en fersk spire i magen. Vi har svært få venner her vi bor nå, så vi føler oss litt alene og ensomme.

Andre som føler på det samme med å miste kontakt med venner, og at det er vanskelig å bli kjent med nye?

Anonymkode: 4326f...005

Jeg kan kjenne meg trist iblant, og andre ganger kan jeg kjenne på en takknemlighet for at jeg var så heldig at jeg  fikk muligheten til å bli kjent med disse menneskene.

Håper at du kommer i kontakt med nye bekjentskaper som kan utvikle seg til å bli venner <3

Anonymkode: 27714...281

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

…. og jeg har ikke fylt 30 en gang, så dette har skjedd på bare 8 år.

Jeg mimrer tilbake til tre gode år på videregående. Alle nye venner og bekjentskap jeg fikk der. I dag har jeg bare sporadisk kontakt med 4 av dem.

Jeg tenker tilbake til et fantastisk år på folkehøgskole. Det beste året i mitt liv. Så mange gode venner og sosiale impulser. I dag har jeg bare sporadisk kontakt med 4 av dem.

Jeg tenker tilbake til fem gode studieår med masse gøy og nye venner/bekjentskap. I dag har jeg bare litt kontakt med 2 av dem.

Med årene så har jeg mistet mer og mer kontakt med alle jeg har blitt kjent med på bare 8 år. Det gjør meg så trist. Nå er vi spredt over hele landet. Alle er opptatt med sitt, noen har stiftet familie..

Selv har jeg samboer, vi har kjøpt hus og bil, og jeg har en fersk spire i magen. Vi har svært få venner her vi bor nå, så vi føler oss litt alene og ensomme.

Andre som føler på det samme med å miste kontakt med venner, og at det er vanskelig å bli kjent med nye?

Anonymkode: 4326f...005

Du har det ikke så galt. Jeg har bare sporadisk kontakt med 1 fra vgs (10-11 år siden jeg var der), og 1 til derfra som det er ca 1 år siden jeg så sist. Jeg er i en hel ulik livssituasjon enn de, da jeg har mann og barn, de er single. 

 

Folkehøyskole og slikt har jeg ikke gått på. 

 

Høyskolen  har jeg 1 perifer bekjent fra. 

 

Ikke klag.

 

 

Anonymkode: ef8da...2d5

[King in the North]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har det ikke så galt. Jeg har bare sporadisk kontakt med 1 fra vgs (10-11 år siden jeg var der), og 1 til derfra som det er ca 1 år siden jeg så sist. Jeg er i en hel ulik livssituasjon enn de, da jeg har mann og barn, de er single. 

 

Folkehøyskole og slikt har jeg ikke gått på. 

 

Høyskolen  har jeg 1 perifer bekjent fra. 

 

Ikke klag.

 

 

Anonymkode: ef8da...2d5

Klag? Ts tar opp et ømt og interessant tema mange kjenner seg igjen i, blant annet deg selv. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette går over så fort barnet kommer. Hold ut.

Når småbarnsperioden begynner vil du ganske fort møte nye folk i samme situasjon, og vips så har du nye venner.

Anonymkode: 973a1...3c4

Nåja, ikke om du bor noe øde ute på landet. Som mor har man barseltreff (har ikke peiling på hvordan det skrives) men da skal det klaffe med disse også.

Anonymkode: 7598b...ac0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har det ikke så galt. Jeg har bare sporadisk kontakt med 1 fra vgs (10-11 år siden jeg var der), og 1 til derfra som det er ca 1 år siden jeg så sist. Jeg er i en hel ulik livssituasjon enn de, da jeg har mann og barn, de er single. 

 

Folkehøyskole og slikt har jeg ikke gått på. 

 

Høyskolen  har jeg 1 perifer bekjent fra. 

 

Ikke klag.

 

 

Anonymkode: ef8da...2d5

Oj, jeg vet ikke om det var ment slik, men her synes jeg tonen din hørtes krass ut. 

Anonymkode: 27714...281

[AnonymBruker]

Samme her egentlig. Ikke så trist av å tenke på det, men synes det er litt synd og rart. Både dem man var med på videregående og høgskole. Husker spesielt ei som var så opptatt av at hun ikke ville miste kontakten med meg. Hvor jeg har prøvd å ta kontakt 3-4 ganger etterpå, men uten at hun noen sinne tok ininsiativ selv.

 

Har kontakt med ca 0 av folket jeg var veldig gode venner med både på høgskole og videregående.

Anonymkode: 7598b...ac0

[AnonymBruker]

Jepp, har det og sånn. Litt trist, samtidig lurer jeg på hva som er galt med meg, siden jeg mister kontakten med alle..

Anonymkode: 6318a...3dd

[AnonymBruker]

Har knapt kontakt med noen fra ungdomsskolen og videregående, men sånn er livet. Har møtt én som jeg har litt kontakt med. 

Anonymkode: dd0b3...546

[AnonymBruker]

Dette er da helt vanlig! Det er ihvertfall ikke automatisk noe galt med deg ts. Folk utvikler seg i ulik retning og felles grunnlag og mye tid sammen faller etterhvert bort. 

Anonymkode: 24967...eff