Venner i voksen alder.

[AnonymBruker]

Som barn/ung har jeg alltid følt jeg var et mobboffer. Store fortenner, hesteinteresse, storebror (4 år eldre) med stor sosial gjeng, tynn, lita, stille.

Føler jeg drar dette med meg opp i voksenalderen. Er nå 28 år, bachelorgrad, jobb jeg stortrives i og passer kjempebra i, men veldig nær ingen venner. Hver gang jeg spør om de vil komme over passer det ikke, kan ikke, osv. Føler jeg er tilbake til start. Altså barneskole uten nære venner. 

Føler ofte at en "ny start" er svaret, men er det så?! Jeg har akkurat de samme interessene aldersmessig, hobby og jobb, som de jeg inviterer over, men de vil fortsatt ikke ha noe særlig med meg å gjøre. Har avsluttet en kveld, som skulle bli bra, med å sitte hjemme og gråte, fordi i mine øyne har alle noen å vende seg til, bare ikke meg.

Gode tips til rådvill 28 åring som ikke vet hvor hun passer?!

Anonymkode: c0833...057

[AnonymBruker]

Oppsøke steder etter interesse og møte mennesker der som liker det samme som deg

Anonymkode: 8f4ca...071

[Mari Y]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som barn/ung har jeg alltid følt jeg var et mobboffer. Store fortenner, hesteinteresse, storebror (4 år eldre) med stor sosial gjeng, tynn, lita, stille.

Føler jeg drar dette med meg opp i voksenalderen. Er nå 28 år, bachelorgrad, jobb jeg stortrives i og passer kjempebra i, men veldig nær ingen venner. Hver gang jeg spør om de vil komme over passer det ikke, kan ikke, osv. Føler jeg er tilbake til start. Altså barneskole uten nære venner. 

Føler ofte at en "ny start" er svaret, men er det så?! Jeg har akkurat de samme interessene aldersmessig, hobby og jobb, som de jeg inviterer over, men de vil fortsatt ikke ha noe særlig med meg å gjøre. Har avsluttet en kveld, som skulle bli bra, med å sitte hjemme og gråte, fordi i mine øyne har alle noen å vende seg til, bare ikke meg.

Gode tips til rådvill 28 åring som ikke vet hvor hun passer?!

Anonymkode: c0833...057

Det kan rett og slett bare være at folk sklir fra hverandre, eller faktisk ikke har tid, vet du. Men det er aldri for sent å få kontakt med nye mennesker☺. Du kan f eks kontakte besøksvenn- tjenesten i Røde Kors og be om besøksvenn. Eller så har man Aktivitetsvenner.no. Du kan også kontakte folk via å dra på events, kurs, trening osv, som AB over her sier. Håper det løser seg:)

[Karoanonym]

De jeg beskriver over har like interesserer som meg, også som voksen, jeg får kun være med som "siste" invitasjon eller nødløsning hvis hun mangler folk til sine sosiale kvelder, vors, osv. Og alltid med samme unnskyldingen: trodde ikke du ville være med (til tross for engsjement til 1000 eller moro herfra til månen sist jeg fikk være med) til nød kjennes det ut som. Og det er aldri snakk om å gjøre noe sosialt tilbake.

Føler i allefall at jeg gjør ALT for å gjøre ALLE tilfreds, uten noe anna hell enn tårer og tunge tanker.

[AnonymBruker]

Virker som om det er en del av livet, virker som om de fleste har vansker på dette området i en eller annen varierende grad.

 

Dyr kan være de beste beste beste vennenene:)

Anonymkode: cb1b8...7dc