Frustrert av meg selv!

[AnonymBruker]

Okei, så her er greia.

Har kjent en fyr i snart 5 år, han var interessert, men jeg avviste han (på en veeeldig fin måte) på grunn av alle mine idiotiske nevroser og eremitt-tendenser. Men her er greia; jeg er egentlig forelska i han. Jeg tenker fortsatt på han heele tida (vi treffes ofte da vi er i samme vennegjeng), og angrer bittert på avvisningen. Han har prøvd veldig forsiktig flere ganger, men det idiotiske hodet mittt har snodd seg ut av situasjonene. Hva ER det med meg? Skal jeg liksom leve resten av livet mitt dødsforelska i en fyr jeg KUNNE fått, men som jeg ikke våger å slippe nær? Han er nok over meg by now, og den dagen han finner seg en kjæreste kommer jeg til å gå i tusen knas.

Sorry, men jeg er så frustret og lei av å ligge våken med trynet i puta på FEMTE året. Han er på fest og alt jeg ønsker er en snap eller noe... bah!

Anonymkode: 7ec40...7e1

[Gjest noe tilfeldig]

Herregud.. send han en snap da vel! 

[AnonymBruker]

Spørr om han vil treffe deg. Nå f.eks

Anonymkode: 41212...8ef