Dere som sluttet å tro på gud..

[AnonymBruker]

Hva skjedde som gjorde at dere ikke lenger trodde? Da anakker jeg om se som trodde.ikke de som ikke trodde i utgangspunktet..

Anonymkode: 72fa0...b9f

[Tabris]

Jeg tok master i religion, samfunn og etikk. 

[Gjest Blondie65]

Ingenting skjedde. Det var liksom det som var poenget. Ingen bønner ble hørt, ingen kommunikasjon overhodet.

[debatant]

2 timer siden, Tabris skrev:

Jeg tok master i religion, samfunn og etikk. 

Er det uforenlig med troen på Jesus?

[Tabris]

1 minutt siden, debatant skrev:

Er det uforenlig med troen på Jesus?

Nei, på ingen måte. Men det gjorde at jeg ble ateist - men at jeg samtidig har forståelse og respekt for tro og troende. Både fordi jeg har vært der selv (og da i mange varianter, altfra indremisjons-kristen til okkultist), og på grunn av den kunnskapen og forståelsen jeg fikk gjennom utdannelsen.

[MillieMor]

Jeg mistet min tro da jeg ble sexuelt missbrukt i tre år å ba vær kveld om at det skule slutte, jeg mistet alle jeg var glad i da jeg måte fikse opp i det selv, så finnes det noen Gud er han den værste skapningen i helle værden

[aiba]

da jeg lærte på kristen skole at skapelsesberetningen i bibelen var tatt fra enda eldre bøker, bare med flere guder istedenfor bare en

[debatant]

5 minutter siden, MillieMor skrev:

Jeg mistet min tro da jeg ble sexuelt missbrukt i tre år å ba vær kveld om at det skule slutte, jeg mistet alle jeg var glad i da jeg måte fikse opp i det selv, så finnes det noen Gud er han den værste skapningen i helle værden

Vi har en Gud som vet hva det vil si å bli misbrukt.

[MillieMor]

1 minutt siden, debatant skrev:

Vi har en Gud som vet hva det vil si å bli misbrukt.

Hvorfor skal man tro på noe som bare sitter der å ser på barn bli missbrukt banka drept, hva er vitsen da, hva er det med Gud som noen vil tro på helt erligtalt hen er jo en av verdens mest hata menn

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å tro da vitenskapen motbeviste det ene etter det andre. 

Nå skal det sies at jeg kommer fra en slekt hvor min oldefar brukte store deler av livet sitt til å finne feil i bibelen, så det var vel ikke akkurat en kristen oppvekst jeg fikk heller. 

Jeg kunne godt ha valgt å bruke kristendommen som en trøst eller som håp, men da hadde det blitt akkurat det, kun trøst og håp, ikke en faktisk tro på at Gud styrer det som skjer på jorden osv. Og det blir helt feil for meg å bruke kristendommen kun for min egen egoistiske grunn. 

Det hjelper ikke akkurat når jeg leste den tråden om hun som var redd for at sønnen var homofil fordi kristendommen ikke tillot det. Da ble jeg fryktelig provosert. Og derfor har jeg også et spørsmål til deg TS, som tydeligvis er kristen. Hva er ditt syn på homofili? Og vil du si at de fleste kristne deler denne troen eller dette synet? 

Jeg ser dessverre på religion og kristendom og alt det der, som roten til mye vondt i denne verden. Det er svært mange konflikter som oppstår grunnet religion og derfor velger jeg å holde meg unna og å ikke tillate meg selv å tro på sånt. 

Jeg tror på et liv etter døden. At det finnes noe mer etterpå. At det er gjenferd. At våre døde våker over oss, men ikke himmel og helvete. Alle havner vi på samme sted og alle får vi det bedre. 

 

Anonymkode: e46c9...8b6

[AnonymBruker]

Ble stor nok til å  forstå dette med påskeharen, julenissen, gud, Jesus etc.

Anonymkode: 41fdb...4f2

[debatant]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sluttet å tro da vitenskapen motbeviste det ene etter det andre. 

 

 

Anonymkode: e46c9...8b6

Men "vitenskapen" har da aldri bevist noe som helst. Vitenskap er en metode en søker å finne sannheter ved.

[Hjertefisk]

Jeg tror mange av oss som bor i vesten har det ganske greit, og derfor ikke har noe behov for noen Gud. Tror det fantes en trygghet og trøst i akkurat det at det fantes en Gud og en himmel der alt var godt, i gamle dager da man levde under mye hardere kår. At livet er grusomt og full av urettferdighet, var sikkert ikke bare-bare å akseptere. 

Derfor tror jeg ikke på noen Gud. Jeg har det godt. Samtidig sluker jeg omtrent alt som finnes av eksistensiell litteratur og dokumentarer og elsker å sette meg inn i nye ting. Så jo mer jeg lærer jo mer fjollete blir det med religion.

Har vært på et par av disse religiøse møtene (en periode jeg var søkende og nysgjerrig) og fy f... Altså. Der er det mye rart. Har også noen bekjente og noen familiemedlemmer som er ganske kristne av seg. Synes hele gjengen er snodige. Ikke leser de aviser eller holder seg oppdatert på noe. Men å se kristen-tv gjør de. Så blir de fort veldig snurte om jeg deler mine meninger eller stiller spørsmål ved troen deres. Noen har sånne merkelige slør over blikket sitt også. Som om de går på ecstacy. Nei takk. 

Jeg er åpen og åndelig. Tror på spøkelser men tror ikke på Gud og synes religion er mest bare rart.  

Trodde på gud fram til jeg var ca 14-16. Da jeg så begynte å stille spørsmål ved det hele gjennomgikk jeg en periode der jeg følte meg som et skikkelig dårlig menneske. Skam og frykt for å havne i helvete. Bekymret for å skuffe min kristne mor. Ble jo nesten deprimert. Men nå er det greit  

Endret 30. desember 2016 av Hypnosee

[Gjest Annetnavn_]

Oppvokst i bedehusmiljøet på Sørlandet hvor alt for mye var skamfullt og aldri noe var godt nok. Samtidig måtte fasaden på alle vis være perfekt. Orket ikke mer.

[Mari Y]

Det bare skjedde. Jeg ser intet poeng i å tro på noe som aldri har blitt bevist, rett og slett. 

[Kinno]

Jeg tror fortsatt på Gud jeg men identifiserer meg ikke med en bestemt religion. Er vel det man kan kalle spirituell.

[Ruccula]

Jeg slutta å tro på gud på ca samme tid jeg sluttet å tro på julenissen... 

[Aurelia]

Kan lett se for meg at jeg hadde levd et lykkeligere liv som religiøs, men det går ikke. Det er mye i bibelen som jeg ikke er enig i. Vet mange av dagens kristne ikke er enige i alt i bibelen, og det er supert, men jeg greier ikke helt å se bort fra at det faktisk er skrevet. Ellers er jeg bare litt forbanna. Sånn typ, hvis Gud faktisk er reell, så er det en type karakter jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Send meg heller til helvete 

Jeg har dog aldri vært en praktiserende kristen, dratt i kirken regelmessig osv. Har alltid vært litt sånn "vet ikke" type, og så ba jeg av og til. 

[super-s]

Jeg sluttet å tro på gud og jesus da jeg var stor nok til å forstå at man ikke måtte tro på dem. På skolen lærte vi om kristendommen som om det var historie på lik linje med 2. verdenskrig. Som om det var en sannhet. Så ble jeg 12-13 år og forstod at det bare var fantasi og overtro, så jeg sluttet å tro. Jeg tror faktisk mye mer på nisser.

[AnonymBruker]

For meg begynte det tidlig. Vi måtte synge på barneskolen: Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått. 

Godt? Jada, seksuelt misbrukt som barn. Mamma tungt alkoholiker. 

Tankene begynte allerede da. Og økte på etterhvert som jeg ble eldre, og så at ingen "fra oven" brøt inn når grusomme ting hendte meg og mine venner. 

Anonymkode: d7b8d...7b0