Hva feiler det broren min?? Usosial eller lat

[catwoman]

Jeg har i lengre tid hatt problemer med min brors oppførsel.. og føler nå at det har gått fra å være irriterende til direkte uhøffelig..... trenger hjelp til å se dette litt utenfra, og håper noen tar seg tid til å lese.

Jeg har en yngre bror som nå er i begynnelsen av 20 årene. Han har alltid vært en person som har pratet litt mindre enn oss andre (vi er en familie hvor skravla går i ett) men mye av dette kommer av at han spiller mye dataspill og sitter store deler av dagen på rommet sitt. 

Da han var yngre følte jeg aldri det var noe spesielt med denne oppførselen. Han var jo tross alt ung og det var nok kjedelig å være "sammen med de voksne". Hvis det skjedde mer spesielle ting som bursdager, konserter eller ferier var han selvfølgelig alltid med.

 

Nå de siste årene har ting derimot forandret seg veldig. Han bor fremeles med foreldrene våre, og har i lang tid vært arbeidsledig etter at han droppet ut av skolen. Dagene hjemme bruker han til dataspill eller å henge med venner innimellom. Han er skjelden sammen med foreldrene våre selv om de bor i samme hus, og når vi kommer på besøk til de sitter han fremdeles bare på rommet og spiller (viser ingen interesse av å være sammen med eller snakke med oss andre). Når familien blir invitert samlet til ting som bryllup, familiemiddager eller bursdager sier han alltid at han er syk og ikke kan være med. De få gangene han er med ut, eller kommer på besøk til oss f.eks kan han ikke få reist fort nok virker det som. Jeg har flere ganger invitert til middager eller bursdagsfeiringer hvor han kommer med foreldrene våre, for så å hive i seg maten som blir servert.. og før vi andre er ferdig med å spise opp begynner han å mase om at de skal reise hjem igjen. (Dette er da ca. 30-50 min etter at de kom)

Han viser heller ingen interesse av å hjelpe andre mennesker. Hverken foreldrene våre eller oss. Spør man en skjelden gang om hjelp til noe smått, f.eks om han kan klippe plenen mens vi er på ferie, viser han stor misnøye med å bli spurt og viser at han synes det virker veldig slitsomt, før han sier at hvis han skal gjøre det må han i det minste få godt betalt. 

Jeg synes dette begynner å bli veldig trist. Både fordi han virker helt uinteressert i å ha kontakt med andre mennesker, og spesielt familien sin, men også fordi han ødelegger sitt eget liv ved å oppføre seg på denne måten, hvor et føler han får en mer og mer merkelig oppførsel sosialt sett (som om han ikke lenger vet hvordan han skal forholde seg til andre folk på en normal og høffelig måte)

Med tanke på at han nå må regnes som voksen synes jeg det er veldig uhøffelig og sårende. 

 

Dette ble en lang post, men jeg håper noen kanskje har forslag til hva som kan gjøres? 

Tror dessverre ikke det vil hjelpe å snakke med han om dette, men hvordan forholder man seg til noen som oppfører seg på denne måten?? 

[AnonymBruker]

Sosial angst?

Anonymkode: f2356...286

[catwoman]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sosial angst?

Anonymkode: f2356...286

Jeg har vært inne på tanken mer enn en gang. Spesielt siden det virker som dette bare blir verre med årene. 

 

Synes isåfall det er veldig trist og ønsker jo selvfølgelig ikke at han skal slite med noe sånn. Dessverre er han nok ikke typen som ville gått til behandling frivillig 

[AnonymBruker]

Depresjon eller sosial angst tenkte jeg på også.

En annen viktig ting her er at foreldrene hans syr puter under arma på han. De må begynne å sette krav til han, for han gjør ikke noe selv og trenger tydeligvis å få et push i ræva.

Vet ikke om foreldrene deres reagerer på dette eller har begynt å se på det som normalen, men de burde kreve at han får seg en jobb (eller går til psykolog hvis han trenger det). Hvis ikke han begynner å ta seg sammen, så burde de true med å kaste han ut. Det er brutalt, men samtidig effektivt. De rundt må begynne å reagere, for han er voksen og bør bli satt krav. 

Anonymkode: 4b3cc...0f1

[AnonymBruker]

Krav til *

Anonymkode: 4b3cc...0f1

[pappkopp]

Det kan jo være ganske mye egentlig. Kanskje han som person bare er litt introvert? Eller kanskje han er deprimert? Eller som AB over sa; en eller annen grad av sosial angst. Uten å utdype noe særlig, så kan jeg si såpass at dette virker litt kjent.. 

En god start er å spørre hvordan han egentlig har det. Enten du eller foreldrene deres. Det er vanskelig å synse herfra om han i det hele tatt vil snakke om det, men jeg tipper at han ikke har det helt greit.

[catwoman]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon eller sosial angst tenkte jeg på også.

En annen viktig ting her er at foreldrene hans syr puter under arma på han. De må begynne å sette krav til han, for han gjør ikke noe selv og trenger tydeligvis å få et push i ræva.

Vet ikke om foreldrene deres reagerer på dette eller har begynt å se på det som normalen, men de burde kreve at han får seg en jobb (eller går til psykolog hvis han trenger det). Hvis ikke han begynner å ta seg sammen, så burde de true med å kaste han ut. Det er brutalt, men samtidig effektivt. De rundt må begynne å reagere, for han er voksen og bør bli satt krav. 

Anonymkode: 4b3cc...0f1

Det er nok riktig som du sier at det blir stilt alt for lite krav til han. Spesielt mor tar han alltid i forsvar, og lar han holde på slik. 

Skal forsøke å snakke med de og se hva som kan gjøres. Er bare redd jeg vil bli sett på som den store stygge ulven som antyder at noe er feil med "gullklumpen.".

[AnonymBruker]

Høres ut som en kombinasjon av flere ting, dårlig selvtillit, sosial angst og sannsynligvis har han vært for mye isolert så han vet kanskje ikke helt hvordan han skal greie å komme ut av skallet han har bygget seg.

Anonymkode: 96338...d7a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, catwoman skrev:

Det er nok riktig som du sier at det blir stilt alt for lite krav til han. Spesielt mor tar han alltid i forsvar, og lar han holde på slik. 

Skal forsøke å snakke med de og se hva som kan gjøres. Er bare redd jeg vil bli sett på som den store stygge ulven som antyder at noe er feil med "gullklumpen.".

Broren din har det nok ikke så godt med seg selv, så det kan hende du blir den store stygge ulven nå. Men det er det verdt hvis broren din ender opp med et bedre liv  

Anonymkode: 4b3cc...0f1

[AnonymBruker]

Ville prøvd å få han vekk fra det huset litt, å røske han litt ut av den isolasjonsgreia..hva med å spørre om han vil dra på tur en lang helg? Sånn virkelig vekk å gjøre å se noe helt annet?

Anonymkode: 8fa3e...af8

[AnonymBruker]

Autisme. Han liker ikke bli spurt om å hjelpe da autister ikke liker at de må gjøre ting spontant. Han liker ikke snakke med folk da han syns small talk er kjedelig. Han føler seg sikkert annerledes enn dere og orker ikke være sosial fordi han ikke har noe til felles med noen

Anonymkode: 756a0...3ef

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Autisme. Han liker ikke bli spurt om å hjelpe da autister ikke liker at de må gjøre ting spontant. Han liker ikke snakke med folk da han syns small talk er kjedelig. Han føler seg sikkert annerledes enn dere og orker ikke være sosial fordi han ikke har noe til felles med noen

Anonymkode: 756a0...3ef

Tror ikke dette handler om autisme, men heller at han er et følsomt individ.

Anonymkode: 96338...d7a

[AnonymBruker]

Foreldrene gjør ham en bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe han.

Det burde vært sendt bekymringsmelding til fastlegen hans for utredning, og blitt forsøkt å få NAV til å hjelpe han ut i arbeidsrettet aktivitet.

Anonymkode: 2cd7e...ad4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene gjør ham en bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe han.

Det burde vært sendt bekymringsmelding til fastlegen hans for utredning, og blitt forsøkt å få NAV til å hjelpe han ut i arbeidsrettet aktivitet.

Anonymkode: 2cd7e...ad4

Eller kanskje det er omvendt, at de har hjulpet for mye og ikke motivert ham til å bli voksen og mer selvgående. 

Anonymkode: 96338...d7a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller kanskje det er omvendt, at de har hjulpet for mye og ikke motivert ham til å bli voksen og mer selvgående. 

Anonymkode: 96338...d7a

Du kan ha rett i det.

Det jeg mente med at foreldrene gjør ham en bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe han, er at de faktisk ikke gjør noe som virkelig hjelper han. I steden gir de en type "hjelp" som er ødeleggende for ham.

Anonymkode: 2cd7e...ad4

[AnonymBruker]

Foreldrene forsørger ham også, ts? Ettersom han hverken jobber eller går på skole?

Foreldrene gjør jo da sin sønn avhengig av seg.

Har dere lest  I. Ambjørnsens "Mors Elling"? Det kan gå riktig galt.

Jeg håper at han får hjelp som hjelper ham, snart.

Det finnes også foreldre som ikke vil høre snakk om psykisk sykdom, da det er tabu og forbundet med skam for dem. Kanskje det er grunnen til at de børster ting under teppet og ikke gjør noe med situasjonen.

Anonymkode: 2cd7e...ad4

[Chizue]

Eller at han bare er ekstremt introvert, trenger ikke å være noe galt med ham.

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Chibi skrev:

Eller at han bare er ekstremt introvert, trenger ikke å være noe galt med ham.

 

Du kan ha rett i det.

Men uansett kan han trenge hjelp til å fungere bedre og hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet og fungere så bra som mulig.

Anonymkode: 2cd7e...ad4

[AnonymBruker]

Sosial angst

Traumer

Personlighetsforstyrrelse

Depresjon

Adhd/add

Anonymkode: 2ed7f...9f5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sosial angst

Traumer

Personlighetsforstyrrelse

Depresjon

Adhd/add

Anonymkode: 2ed7f...9f5

Glemte asperger og autisme

 

Anonymkode: 2ed7f...9f5