AnonymBruker Skrevet 30. desember 2016 #1 Skrevet 30. desember 2016 Jeg er ei jente på 18 år som har en lillesøster på 5 år. Jeg hadde hele livet ønsket meg en lillesøster, så da jeg var 13 år og min mor fortalte meg om graviditeten og at det var ei jente var jeg overlykkelig. Vel, jeg merker at kjærligheten min for min lillesøster som er 5 år nå, blir større og større for hver dag. Jeg holdt mye på med henne da hun var en baby; type barnepass, mating, bleieskifting, tur etc. Nå som hun er større har vi fått et koselig forhold hvor vi leker og tuller sammen. Det som friker meg litt ut er at jeg er så utrolig glad i henne... Skulle tro hun var mitt eget barn liksom. Jeg lurer nesten på om jeg vil være like glad i egne barn slik jeg er glad i henne. Kjærligheten jeg har for henne er helt utrolig. Når jeg klemmer og kysser henne får jeg aldri nok, og jeg legger meg ofte i sengen hennes (hun har stor seng) når hun sover og stryker henne på kinnet og kysser henne 10+++ ganger (dette kan misforstås, så vil bare nevne at deg ikke er på en seksuel måte!!!). Jeg hadde gjort hva som helst for henne! Jeg begynner å gråte på tanken av at hun kan bli syk, og jeg blir ekstremt bekymret når jeg tenker på at hun snart skal starte på skolen. Jeg starter selv på høyere studie neste år, og jeg vil mest sannsynlig ikke være hjemme da. Tanken på at jeg ikke får hvert der og beskytta henne knuser meg. Barneskolebarn kan være så slemme, så jeg er livredd for at hun vil mistrives... At hun skal føle seg rar eller lignende. Hun er et helt normalt barn, men selv har jeg aldri likt skolen pga. ubehag med elever, så er redd hun vil oppleve det samme. Uansett, jeg er så vanvittig glad i henne at jeg blir redd. Jeg har en bror på 10 år også, men jeg har aldri følt samme kjærligheten for han som for vår lillesøster... Anonymkode: 583c0...0c8 1
AnonymBruker Skrevet 30. desember 2016 #2 Skrevet 30. desember 2016 Det er vanlig. Har et helt annet forhold til min jevnaldrende bror enn broren min på 5. Dette er nok fordi jeg har vokst opp med den jevnaldrende, har kranglet og styrt. Mens femåringen har alltid vært barn og jeg har vært voksen, derfor har dynamikken mellom oss vært likeså. Aldri kranglet med han, kun ren kjærlighet. Føler på det samme med "min" femåring som du gjør. Anonymkode: 1a9cd...0c5 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå