Hvordan slappe av i forholdet når han har sagt han er i tvil?

[AnonymBruker]

For et par måneder siden kom sambo hjem og sa han var i tvil om forholdet vårt. Standar ting som at vi var så ulike, diverse ting som irriterte han med meg, kort sagt; han var usikker på om forholdet vårt hadde en framtid. Jeg hadde fram til da ant fred og ingen fare, og trodde vi hadde det bra. Ble utrolig lei meg. Vi snakket ut, ble enige om at begge skulle skjerpe seg også skulle vi prøve videre. Han sa at han ikke ville det skulle bli slutt, men at det hadde bygget seg opp mye grums som måtte snakkes om.

Men det er jammen meg lettere sagt enn gjort å gå videre. Jeg går rundt med en konstant klump i magen. Gråter mye. Føler jeg er i forholdet "på nåde", at det minste feilsteg gjør at han dumper meg. F.eks om jeg sier nei til sex, kommer med en irritert kommentar (for han gjør jaggu mye dumt han også, som irriterer meg!), prioiterer en venninne framfor han en kveld osv. 

Hele innstillingen min til ham har endret seg. Jeg trodde han var mannen i mitt liv, så for meg en framtid, og slappet helt av i forholdet. Har aldri vært redd for utroskap f.eks, har følt meg så utrolig trygg og elsket. Nå er illusjonen brutt. Jeg går rundt og analyserer forholdet vårt som et nervevrak. Tør ikke tenke på framtiden, "har jeg han om 2 mnd? Er jeg singel?" osv. Jeg tar meg selv i å lage back up-planer; se på leiligheter til leie, tenke alternativt mtp sommerferien (bestilte reise sammen i høst), ikke lage avtaler for langt fram i tid. Jeg ser på andre par og misunner dem som tilsynelatende elsker hverandre. De som gifter seg, får barn, flytter sammen. Føler jeg er et sted mellom singel og i et forhold. Vi er jo sammen, ingen dater andre, men samtidig føler jeg ikke at jeg har et fullverdig forhold.

Føler også at han har blitt mindre raus med komplimenter og den slags. Paranoide meg går jo rundt og er overbevist om at han faktisk ikke elsker meg som før:(

Dessuten runder jeg 35 denne våren og det hjelper ikke akkurat på... Det er ikke bare-bare å "se hvordan det går" når klokka tikker.

Er det noen som har erfaring med å fortsette et forhold etter noe slikt? Det føles nesten som å gå videre etter utroskap, selv om det er en annen situasjon. Håpet, tryggheten og framtidsutsiktene fikk seg en real brist. 

 

 

Anonymkode: ccb59...96c

[Glød]

Hva irriterte han seg over med deg? 

[AnonymBruker]

Jeg føler det på akkurat samme måte. Men samboeren min hadde noe kontakt med ei han var betatt av samtidig som hade skulle finne ut av om vi skulle fortsette å være sammen eller ikke. . Situasjonen av å ikke vite er nesten aller værst, men vet liksom ikke noe og kan ikke tvinge/endre han til det man ønsker selv. Jeg ble singel fordi jeg ikke orket å ha det sånn lenger når han i tillegg hadde  begynte å teste gresset på den andre siden... kanskje det er til det beste, ikke vet jeg. Jeg savner han og vil kun ha han. Men å gå å ikke vite tar virkelig alt av energi man har.. jeg håper virkelig der ordner seg for dere, du fortjener ikke den følelsen du sitter med nå<3

Anonymkode: 0b50a...4e8

[AnonymBruker]

Har en gang vært i situasjonen til kjæresten din ts, og tanken har ikke slått meg (før nå) at det faktisk kan føre til slike tanker som du har nå. Vet ikke med kjæresten din, men om det jeg tok opp den gangen førte til at kjæresten min hadde slike tanker som du har nå, hadde jeg gjort noe med det..for sånn skal det jo ikke være.

Anbefaler deg om å prate med kjæresten din og fortelle hva du går rundt og føler, for jeg regner med at han ikke ville at det skulle bli sånn. Si det du har sagt her... 

Anonymkode: 17ffd...363

[AnonymBruker]

Jeg har selv opplevd å gå slik som du gjør, og det er et mareritt. Gikk på tåhev, følte jeg ikke kunne gjøre noe feilgrep for da kasta han meg ut osv. Jeg ble ødelagt av det, den dag idag irriterer jeg meg over at jeg lot han holde på slik. Selvsagt han hadde lov å være usikker, men ikke så innlysende og over så lang tid. Ingen god løsning foruten prat med han og si hva det gjør med deg 😊

Anonymkode: 00b1d...c48

[Lattea]

Du, det er slettes ingen grunn til at dette skal gå utover ditt selvbilde eller gjøre deg så usikker som du er nå. Kanskje det er lurt å ta en modig prat med han og fortelle hva dette faktisk gjør med deg. Lufte hvilke forventninger dere kan ha til hverandre og forholdet? Og om du først lever i et usikkert forhold så er det kanskje lurt å bygge oppunder egen buffer. Da i alt fra det å forberede seg på å kunne leve alene, kanskje ikke langtidsplanlegge, spare litt osv. Du kan ikke bli en annen person fordi han er usikker på seg selv i et forhold med deg. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde IKK klart å være i ett sånt forhold, hadde nok gjort det slutt

Anonymkode: 47b2b...15b

[sara salamander]

 I har hatt det sånn i to år, men vi har 3 småbarn sammen, men nå har jeg bestilt mekling og fått time rett på nyåret så den veien har det gått for oss da!  

Vi har pratet endel og jeg har fortalt at han må bli flinkere til å vise at det er meg han vil ha, men han driter i det.

[AnonymBruker]

Høres ut som at han har vært åpen og ærlig med deg (som er kjempebra), men så har dere ikke fått kommunisert godt nok i etterkant. Det er jo ikke bare du som er i denne relasjonen, du kan ikke bære alt ansvaret for at ting skal være bra.

Jeg foreslår at dere setter dere ned og kan si f. eks 1-2 ting dere skulle ønske var annerledes, som er realistisk, og snakk om hva dere begge skal gjøre fremover for å bedre forholdet. Få han også til å bekrefte sine følelser for deg, da tror jeg du vil bli litt mer trygg. 

Videre er det jo alltid lurt å finne på hyggelige ting sammen, kan dere innføre en fast dag i uka hvor dere drar ut og gjør noe fint sammen?

Anonymkode: 57ebb...c73

[AnonymBruker]

Har vært i dine sko. Det er utrolig vondt. Følte hvis jeg sa noe han var uenig i, ikke mente det samme som han eller ja, sa jeg ikke orker sex - så ville det bli slutt. Han sa også til meg at vi var forskjellige etter en stund sammen. Noen ganger tror jeg det tar tid å finne ut av det. Han er tydeligvis glad i deg og redd for å miste deg/gjøre det slutt siden han vil fortsette, på en måte. Men såklart er det tøft for deg som går rundt å venter på et brudd du ikke vet om kommer.

jeg gikk rundt i seks mnd og ventet på bruddet. Etter samtalen vi hadde om at han var usikker, ble jeg også usikker hvis du skjønner? Han satt igang en kværn i hodet mitt og jeg følte meg bare verre og verre og livredd. Det var ikke sunt. Når jeg snakket med han om det - sa han at han fortsatt var usikker og ikke visste om vi passet sammen i fremtiden (dette var da vår andre prat). Dagen etterpå pakket jeg tingene mine, og flyttet ut. Det var drit tøft - fordi jeg hadde følelser. Nå skjedde det veldig mye etter bruddet vårt som førte til dårlig stemning mellom oss, jeg var nok veldig sint på han itillegg for å ha holdt meg på pinebenken så lenge. Når jeg ser tilbake, burde jeg gjort det slutt med én gang. Jeg vil ha en person i livet mitt som elsker meg og vet han vil være med meg. føler jeg har "sløst" tid ved å vente, hvis du skjønner. Men jeg er glad jeg tok skrittet ved å forlate han og håper han finner det han leter etter.

Kanskje dere bør ta en pause fra hverandre. Kanskje finner dere ut at dere bør går videre alene, eller sammen. Uansett, masse lykke til :* 

Anonymkode: 71e47...297

[Gjest antbug]

Auda, for en forferdelig situasjon å være i. Jeg vet hva jeg ville gjort, for jeg hadde ikke holdt ut med å ha det på den måten. Jeg ville gitt ham en måned på å bestemme seg for om han vil satse fullt og helt eller ikke, og hvis han fortsatt var usikker etter den måneden ville jeg flytte ut. Livet er for kort til å vente på menn som bare er sånn passe interessert i en. 

[a l'orange]

Jeg synes absolutt ikke du skal finne deg i det der, trådstarter. Det er en form for terror han bedriver. For det første gjør det vondt nå. Du kan ikke si nei til sex eller dra på besøk til en venninne uten frykt for at akkurat DET er det som tar hans kjærlighet bort fra deg. For det andre kommer det til å gjøre vondt siden. Selv om han eventuelt skulle finne på å "slippe deg inn igjen i varmen", så vil du aldri - eller det vil i alle fall ta år før du vil - føle deg trygg på han igjen.

Jeg synes du skal si at han må flytte ut. Det er eneste rette stedet å være når man er så i tvil om et forhold; borte fra den man er i tvil om, på en måte hvor han eller hun kan leve i fred i eget hjem.

Stor klem til deg 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, a l'orange skrev:

Jeg synes absolutt ikke du skal finne deg i det der, trådstarter. Det er en form for terror han bedriver.

Endeløst enig i denne setningen her. Hvorfor finner du deg i å bli behandlet sånn? Det er MANGE menn som driver med det drittet der, type: "mmm..jeg vet ikke om du er god nok for meg, mmm..mitt store, store ego lurer på om jeg kan få noe bedre".

Vel, de om det! Ta igjen! TS! Det er han driver med er pur mannsjåvinisme og psykisk terror og ødelegging av deg. Bare vær BITCH tilbake. Be han ha seg ut og virkelighetsorientere seg om hvor mange kvinner som egentlig vil ha han og gi beskjed om at du enn så lenge tenker å date andre menn fordi du er ytterst lite interessert i å gå på nåler og bli målt av mens han krysssjekker om du er "verdig".

Anonymkode: b6abd...915

[Gjest lizard queen]

Usj det der hadde jeg ikke taklet.. Snakk med han om hvordan du føler det, er ikke sikkert han tenker over at du føler det sånn i det hele tatt og i så fall burde han få vite det så han kan gjøre noe med det. Og hvis ikke han gjør noe med det så vet du hvertfall hvilken type person han er. 

[Nanna]

Men hva mener dere denne mannen burde gjort? Det er ting i forholdet han ikke er fornøyd med, men han vil ikke gjøre det slutt - han vil finne ut om forholdet lar seg fikse.

TS har derimot ant fred og ingen fare, og dermed antar jeg at hun har vært fornøyd. Jeg forstår godt sjokket og reaksjonen hennes. Men jeg kan ikke se annet enn at samboeren hennes opptrer redelig her. Han er ikke fornøyd, og det må han få uttrykke. Alternativer ville jo vært at han ruget på dette i stillhet enda lenger og til slutt bare gikk en dag. Nå vet TS hva han tenker på, og de har en mulighet til å ordne opp.

[a l'orange]

1 minutt siden, Nanna skrev:

Men hva mener dere denne mannen burde gjort? Det er ting i forholdet han ikke er fornøyd med, men han vil ikke gjøre det slutt - han vil finne ut om forholdet lar seg fikse.

TS har derimot ant fred og ingen fare, og dermed antar jeg at hun har vært fornøyd. Jeg forstår godt sjokket og reaksjonen hennes. Men jeg kan ikke se annet enn at samboeren hennes opptrer redelig her. Han er ikke fornøyd, og det må han få uttrykke. Alternativer ville jo vært at han ruget på dette i stillhet enda lenger og til slutt bare gikk en dag. Nå vet TS hva han tenker på, og de har en mulighet til å ordne opp.

Jeg mener at han enten burde holdt det for seg selv eller flyttet ut mens han tenkte.

[Nanna]

2 minutter siden, a l'orange skrev:

Jeg mener at han enten burde holdt det for seg selv eller flyttet ut mens han tenkte.

Holdt det for seg selv? Hvis det er noe bare hun kan være med å rette opp i? Da ville hun jo virkelig ikke hatt sjangs.

Og flytte ut uten forvarsel, det ville jeg synes var det mest brutale av alt.

[a l'orange]

4 minutter siden, Nanna skrev:

Holdt det for seg selv? Hvis det er noe bare hun kan være med å rette opp i? Da ville hun jo virkelig ikke hatt sjangs.

Og flytte ut uten forvarsel, det ville jeg synes var det mest brutale av alt.

Men damå han i såfall si nøyaktig hva det er som må endres, ikke bare la henne gå på eggeskall rundt i frykt for å gjøre noe galt. Det siste der er jo selve definisjonen på et voldelig forhold. Dette er hennes hjem, et sted hun skal få være trygg. Han har holdt henne på pinebenken i to måneder uten å si hva han vil.

Jeg synes trådstarter bør vise at dette ikke er ok. Som denne AB beskriver;

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Endeløst enig i denne setningen her. Hvorfor finner du deg i å bli behandlet sånn? Det er MANGE menn som driver med det drittet der, type: "mmm..jeg vet ikke om du er god nok for meg, mmm..mitt store, store ego lurer på om jeg kan få noe bedre".

Vel, de om det! Ta igjen! TS! Det er han driver med er pur mannsjåvinisme og psykisk terror og ødelegging av deg. Bare vær BITCH tilbake. Be han ha seg ut og virkelighetsorientere seg om hvor mange kvinner som egentlig vil ha han og gi beskjed om at du enn så lenge tenker å date andre menn fordi du er ytterst lite interessert i å gå på nåler og bli målt av mens han krysssjekker om du er "verdig".

Anonymkode: b6abd...915

 

[Nanna]

18 minutter siden, a l'orange skrev:

Men damå han i såfall si nøyaktig hva det er som må endres, ikke bare la henne gå på eggeskall rundt i frykt for å gjøre noe galt. Det siste der er jo selve definisjonen på et voldelig forhold. Dette er hennes hjem, et sted hun skal få være trygg. Han har holdt henne på pinebenken i to måneder uten å si hva han vil.

Jeg synes trådstarter bør vise at dette ikke er ok. Som denne AB beskriver;

 

Enig i det. Men er det ikke det han har gjort når han har nevnt "diverse ting" som irriterer ham, og de har "snakket ut"? 

Uansett må de tydeligvis snakke mer, og gjerne med en tredjepart (rådgiver). TS er tydeligvis fortsatt usikker.

[Nasken]

Jeg har også opplevd å høre at partner er usikker på forholdet. Vi hadde drevet på å datet i fra sommeren og ble sammen offisielt i januar. Han var mye vinglete, og det var derfor det drøyde en stund før vi ble kjærester. I slutten av februar fortalte han at han var usikker på oss. Han begrunnet det med at han aldri hadde fått disse "forelskelsesfølelsene" skikkelig. Jeg hadde vel egentlig ikke det selv, men visste at dette var rett mann for meg, og tenkte at kjærlighet oppstår også uten en stormforelskelse. Jeg valgte å fortsette i forholdet fordi jeg var så glad i han, og vi hadde det veldig fint. I slutten av april hadde vi en stor krangel i fylla, og han gjorde det slutt. Jeg tenkte at det ikke var noe vits i å forsøke å snakke med han om det, fordi han hadde jo vært usikker på forholdet. Så da svarte jeg "jaja, da er det vel det.." hvorpå han blir litt satt ut. Tror han ville at jeg skulle gjøre mer for at vi skulle unngå å gjøre det slutt. Så da jeg var i ferd med å gå i fra han for å dra hjem, roper han "og det er jævla synd at det er slutt forresten, fordi jeg ELSKER DEG NEMLIG!!" Det var første gang vi sa det til hverandre og vi valgte å fortsette i forholdet. Idag har vi vært sammen i snart fem år, er forlovet og har et barn på vei. Poenget mitt er at jeg skjønner det er vanskelig, men man må ta et valg. Jeg valgte å ta sjansen, fordi jeg hadde ingenting å tape på det. Jeg levde som normalt og tenkte at det som skjer, det skjer. Når jeg spurte han i ettertid om hvor lenge han var usikker etter at han fortalte meg det, sa han "Eh, et par uker kanskje? Så ble jeg skikkelig forelska egentlig". Mannfolk er ofte enkle sånn sett. Så jeg spurte hvorfor han ikke hadde fortalt meg at han ikke var usikker lenger, men det hadde han bare ikke tenkt på 😜  La det gå litt tid, ikke gå på akkord med deg selv og lev som du ellers ville gjort og ta en prat om en måneds tid og se hva han sier da :-)