Venninne som skryter. Mye.

[aghj]

I dag var jeg på.cafe med ei venninne. Jeg gledet meg og var i godt humør, men etterhvert dalte humøret og etterpå følte jeg meg tappet for energi. 

Det skyldtes nok at jeg ikke var mentalt forbredt. Sist gang vi møttes var jeg det og tok ikke skryter så alvorlig. Men nå ble jeg satt ut.

Det er alltid skryt over hvor dyre gaver hun kjøper, hvor mye penger hun skal bruke og kan bruke, hvor mye penger hun har fått av den og den. Hvir flinke barna er, at de klarer slik og sånn. Hvor flinke de er i idrett og hvor flink hun er selv. 

Poenget er ikke hva hun sier, men hele stilen hennes! Hva gjør jeg?? Umulig situasjon, tror hun uansett kommer til å tenke jeg er misunnelig. Det er jeg ikke, men hun går hardt inn for å fortelle hvor perfekt hun er, mannen er og barna er. 

Hva ville dere gjort?? 

[fuglekvitter__]

11 minutter siden, aghj skrev:

I dag var jeg på.cafe med ei venninne. Jeg gledet meg og var i godt humør, men etterhvert dalte humøret og etterpå følte jeg meg tappet for energi. 

Det skyldtes nok at jeg ikke var mentalt forbredt. Sist gang vi møttes var jeg det og tok ikke skryter så alvorlig. Men nå ble jeg satt ut.

Det er alltid skryt over hvor dyre gaver hun kjøper, hvor mye penger hun skal bruke og kan bruke, hvor mye penger hun har fått av den og den. Hvir flinke barna er, at de klarer slik og sånn. Hvor flinke de er i idrett og hvor flink hun er selv. 

Poenget er ikke hva hun sier, men hele stilen hennes! Hva gjør jeg?? Umulig situasjon, tror hun uansett kommer til å tenke jeg er misunnelig. Det er jeg ikke, men hun går hardt inn for å fortelle hvor perfekt hun er, mannen er og barna er. 

Hva ville dere gjort?? 

Kan det ikke hende at venninnene dine begynner å bli litt lei fremstillingen din av henne? 
Jeg er ikke en som skryter av annet enn skole og karakterer, så når det også er et problem da vet jeg ikke.
Det er lov å skryte av det da. He he. Nå handler ikke denne diskusjonen om meg, men om venninnen din og at du mener hun skryter for mye, selv er jeg ikke så skrytete av meg, jeg kunne hatt bedre selvtillit på det men ser ikke hva som er galt med det.  

Generelt sett er visst hele stilen hennes ikke for deg, du kan jo gjerne klage til oss fremmede her inne om det men man får ikke gjort annet enn å rådføre deg med å få en ny venninne kanskje.  

Hvis du ikke liker henne for det er jo det du selv skriver så ville jeg ikke hatt kontakt med en venninne du mener er sånn.  Blir du helt tappet av energi hvis noen får dyre gaver (slik du mener venninnen din har og skryter sånn av) og presterer gode ting da eller hva? 

Hvor lenge har du kjent henne? Tar hun opp dette som tema hver gang dere treffes? Det er ikke noe poeng i å forsøke å forandre andre mennesker mener jeg da. 

Endret 29. desember 2016 av fuglekvitter__

[AnonymBruker]

Å skryte seg selv og barna sine på denne måten er fryktelig kvalmende etter min mening. Personlig ville jeg ikke ha hatt en slik venninne. Dersom jeg måtte omgås henne ville jeg prøvd å vinkle temaet på noe annet, eller bare være mentalt ikke-eksisterende og jatte med. 

Anonymkode: cd0a8...167

[aghj]

Jeg kan glede meg for andre og selvfølgelig skal folk kunne dele ting de er stolte av og glade for, men når det er hele tiden og uansett tema så blir det slitsomt. 

Jeg skryter også innimellom, men ikke av alt alltid. 

Lurer på hva jeg kan gjøre.. vanskelig å ta det opp. Hun blir garantert fornærmet eller tenker jeg er misunnelig. 

Endret 29. desember 2016 av aghj

[fuglekvitter__]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å skryte seg selv og barna sine på denne måten er fryktelig kvalmende etter min mening. Personlig ville jeg ikke ha hatt en slik venninne. Dersom jeg måtte omgås henne ville jeg prøvd å vinkle temaet på noe annet, eller bare være mentalt ikke-eksisterende og jatte med. 

Anonymkode: cd0a8...167

Nei seriøst? Hvis du skal være ikke-eksisterende med en venninne så er det vel greit å være det helt reelt og ikke bare mentalt.
Man går da vel ikke på akkord med seg selv på denne måten. Jeg forstår ikke hva som er galt med å skryte av sine egne barn. Kvalmende? Hva hvis han/hun er kjempe flink i idrett og personen er stolt av dem? Hva sier du til dine barn, at dem er ekle? At dem er elendige? 

Endret 29. desember 2016 av fuglekvitter__

[absinthia]

Hun maler dette bildet av seg selv og sine, fordi hun er redd for å ikke være god nok i andres øyne. Dette blir en vane for slike mennesker og ganske slitsomt i lengden. Ofte er slike litt av noen fasademennesker. 

La henne holde på. Det kan hjelpe på dersom du legger litt an på å fortelle småting som du selv er " uperfekt" på, så kanskje hun slapper mer av etterhvert.  Putt gjerne inn noe relatert til verdisyn og kom henne gjerne litt i forkjøpet: -  f.eks om du forventer at hun forteller hvor dyre gaver hun kjøper, så kan du fortelle om at du f.eks kjøpte en eller annen form for forbruksartikler i gave til noen, fordi du synes det er bedre å kjøpe noe de faktisk bruker opp, enn noe de strengt tatt ikke trenger og som bidrar til mer forsøpling i verden. 

Tror det kan hjelpe deg ganske mye å tenke på at det er kompleksene sine, hun forsøker å skjule. 

Endret 29. desember 2016 av absinthia

[fuglekvitter__]

2 minutter siden, absinthia skrev:

Hun maler dette bildet av seg selv og sine, fordi hun er redd for å ikke være god nok i andres øyne. Dette blir en vane for slike mennesker og ganske slitsomt i lengden. Ofte er slike litt av noen fasademennesker. 

La henne holde på. Det kan hjelpe på dersom du legger litt an på å fortelle småting som du selv er " uperfekt" på, så kanskje hun slapper mer av etterhvert.  Putt gjerne inn noe relatert til verdisyn og kom henne gjerne litt i forkjøpet: -  f.eks om du forventer at hun forteller hvor dyre gaver hun kjøper, så kan du fortelle om at du f.eks kjøpte en eller annen form for forbruksartikler i gave til noen, fordi du synes det er bedre å kjøpe noe de faktisk bruker opp, enn noe de strengt tatt ikke trenger og som bidrar til mer forsøpling i verden. 

Men da har du jo en mulighet til å slippe å ha kontakt med de dere mener er noen fasademennesker, kvalmende, og hva enn dere mener om folk. Ingen er vel venner eller enige med alle i hele verden, men jeg forstår ikke at det er noe galt i å skryte av barna sine hvis de er veldig gode i idrett, eller i sang f.eks.  

Er det dere som betaler for gavene hun kjøper f.eks? Hvis ikke, så har da vel ikke du noen grunn til å klage over det heller. Jeg hadde skjønt det hvis du måtte betale gavene og sånt, men sånn bortsett i fra det kan du unngå de hvis dette er veldig vanskelig for deg. Men hva er dyrt for deg? 100 kroner eller 1000 kroner?  

[fuglekvitter__]

25 minutter siden, aghj skrev:

Jeg kan glede meg for andre og selvfølgelig skal folk kunne dele ting de er stolte av og glade for, men når det er hele tiden og uansett tema så blir det slitsomt. 

Jeg skryter også innimellom, men ikke av alt alltid. 

Lurer på hva jeg kan gjøre.. vanskelig å ta det opp. Hun blir garantert fornærmet eller tenker jeg er misunnelig. 

Hvorfor tror hun du er misunnelig? Dere skriver veldig påståelig og veldig generelt om ting så det blir veldig difust.
Mener hun at du også ønsker da du hadde det sånn da, og at du ikke har det?  

Jeg kan skjønne at hvis dere er lei henne også, at hun også skryter for mye av det dere mener folk skryter av så mener jeg fortsatt at det beste er og ikke være venner lenger, uten å bli uvenner rett og slett.  

Hvor gamle er dere?

Endret 29. desember 2016 av fuglekvitter__

[absinthia]

1 minutt siden, fuglekvitter__ skrev:

Men da har du jo en mulighet til å slippe å ha kontakt med de dere mener er noen fasademennesker, kvalmende, og hva enn dere mener om folk. Ingen er vel venner eller enige med alle i hele verden, men jeg forstår ikke at det er noe galt i å skryte av barna sine hvis de er veldig gode i idrett, eller i sang f.eks.  

Er det dere som betaler for gavene hun kjøper f.eks? Hvis ikke, så har da vel ikke du noen grunn til å klage over det heller. Jeg hadde skjønt det hvis du måtte betale gavene og sånt, men sånn bortsett i fra det kan du unngå de hvis dette er veldig vanskelig for deg. Men hva er dyrt for deg? 100 kroner eller 1000 kroner?  

Folk kan være gode på bunnen, selv om de er voldsomme på å fremme fasaden. Folk som er veldig oppsatte på å holde fasaden oppe, sliter etter min erfaring med å føle seg gode nok og er usikre mennesker.

Jeg har hatt et par slike mennesker i omgangskretsen og det folk reagerer på er ikke at de forteller positive ting om barna sine, det er at uansett tema, så må de vri det til noe som er til fordel for seg og sine. 

Det er merkelig å alltid skulle fortelle hva ting koster og fremheve at ting var dyrt, å fortelle om hver eneste positive ting man gjør for andre. 

Jeg hadde en gang en nabo, som alltid fortalte om hvor mye husarbeid hun gjorde, dersom hun hadde kjøpt noe, så måtte det være av et kjent merke og hun måtte alltid fortelle hva det kostet. Hun måtte fremheve at sønnen hennes bare hadde klær av " godkjent" merke.  Dersom hun hadde vært på besøk hos en venninne og hjulpet henne med å henge opp gardiner, kunne hun fortelle lenge om hvor hjelpsom hun selv var og du kunne være sikker på at hun fortalte om det til alle hun møtte. Dersom hun tilfeldigvis hadde passet barna til noen, kunne du være sikker på at hun fortalte i detalj om hvor mye hun hjalp folk og om hvor slitsomt hun syntes det var.   Det meste av disse tingene, er ting som vi andre knapt hadde nevnt i forbifarten, en gang.

 

[fuglekvitter__]

2 minutter siden, absinthia skrev:

Folk kan være gode på bunnen, selv om de er voldsomme på å fremme fasaden. Folk som er veldig oppsatte på å holde fasaden oppe, sliter etter min erfaring med å føle seg gode nok og er usikre mennesker.

Jeg har hatt et par slike mennesker i omgangskretsen og det folk reagerer på er ikke at de forteller positive ting om barna sine, det er at uansett tema, så må de vri det til noe som er til fordel for seg og sine. 

Det er merkelig å alltid skulle fortelle hva ting koster og fremheve at ting var dyrt, å fortelle om hver eneste positive ting man gjør for andre. 

Jeg hadde en gang en nabo, som alltid fortalte om hvor mye husarbeid hun gjorde, dersom hun hadde kjøpt noe, så måtte det være av et kjent merke og hun måtte alltid fortelle hva det kostet. Hun måtte fremheve at sønnen hennes bare hadde klær av " godkjent" merke.  Dersom hun hadde vært på besøk hos en venninne og hjulpet henne med å henge opp gardiner, kunne hun fortelle lenge om hvor hjelpsom hun selv var og du kunne være sikker på at hun fortalte om det til alle hun møtte. Dersom hun tilfeldigvis hadde passet barna til noen, kunne du være sikker på at hun fortalte i detalj om hvor mye hun hjalp folk og om hvor slitsomt hun syntes det var.   Det meste av disse tingene, er ting som vi andre knapt hadde nevnt i forbifarten, en gang.

 

Jo, det kan godt være at det er slitsomt for deg altså, hvis noen bare treffer deg for å fortelle om hva de kjøper til andre og om prislappen på det, så ja, mulig. Det vet du best selv.

Ja, men ville ikke de fleste vridd på det når det gjelder sine egne barn? Jeg vet ikke - jeg er bare 17 men merker jo at foreldrene tar sine egne barn i forsvar og skryter av dem, men det har aldri plaget meg. Da vet man jo at man kan unngå dem hvis det skulle bli slitsomt, men jeg har aldri opplevd det som slitsomt så dere får snakke av egen erfaring.

Det sier mer om foreldrene så må ha et bittelite merke på noe for å være fornøyd med barna, men for all del... Selvinnsikt hadde sikkert ikke skadet venninnen til ts, eller din venninne ut i fra det du skriver om henne.

[Gjest Froning]

44 minutter siden, aghj skrev:

Det er alltid skryt over hvor dyre gaver hun kjøper, hvor mye penger hun skal bruke og kan bruke, hvor mye penger hun har fått av den og den. Hvir flinke barna er, at de klarer slik og sånn. Hvor flinke de er i idrett og hvor flink hun er selv. 

Hun er sikkert litt usikker på seg selv, kanskje?

[aghj]

Vet hun kommer til å avfeie meg med å være misunnelig.. noen hadde en objektiv kommentar om hagen deres. Hun fortalte meg at disse menneskene oste av misunnelse og at hun skule lage den vakreste hagen i nabolaget bare for å vise de! Så ja.. hun vil nok si til andre at jeg er misunnelig.  

[Tibbie]

Jeg hadde en venninne som var fryktelig irriterende å være sammen med. Hun skrøt HELE jævla tiden av hvor pen hun er. De få gangene hun ikke snakket om utséendet sitt, snakket hun om hvor stygg andre er.

Jeg har avsluttet forholdet med denne venninna (visstnok av større ting som fikk begeret til å renne over).

Da jeg gikk på barneskolen var jeg skikkelig upopulær.

Jeg hadde ikke så mange venner siden jeg var veldig dårlig på det sosiale. En gang da jeg var sammen med noen jenter fra klassen brøt den ene ut "å, herregud, MÅ du kommentere på ALT vi sier hele tiden?!". Det var skikkelig vondt å få den midt i fleisen der og da, men jeg hadde ikke innsett at det var noe jeg gjorde hele tiden og at andre syntes det var grusomt irriterende.

Jeg har siden da vært flinkere til å "let things go", og den kommentaren hjalp meg faktisk veldig mye!

Så det jeg prøver å si er at det riktige er kanskje å hinte/fortelle henne hvor slitsomt det er (for du er neppe den eneste som misliker det ved henne). MEN jeg tror ikke jeg hadde vært tøff nok til å gjøre det selv

[absinthia]

1 minutt siden, fuglekvitter__ skrev:

Jo, det kan godt være at det er slitsomt for deg altså, hvis noen bare treffer deg for å fortelle om hva de kjøper til andre og om prislappen på det, så ja, mulig. Det vet du best selv.

Ja, men ville ikke de fleste vridd på det når det gjelder sine egne barn? Jeg vet ikke - jeg er bare 17 men merker jo at foreldrene tar sine egne barn i forsvar og skryter av dem, men det har aldri plaget meg. Da vet man jo at man kan unngå dem hvis det skulle bli slitsomt, men jeg har aldri opplevd det som slitsomt så dere får snakke av egen erfaring.

Det sier mer om foreldrene så må ha et bittelite merke på noe for å være fornøyd med barna, men for all del... Selvinnsikt hadde sikkert ikke skadet venninnen til ts, eller din venninne ut i fra det du skriver om henne.

Da har du jo årene på deg, til å oppdage hva som er normalen og hva som er litt voldsomt, når det gjelder barneskryt. Jeg har fem barn og jeg skryter jo av dem, men jeg er ikke nødt til å trekke frem alt som er positivt med dem, hele tiden - da hadde det jo strengt tatt blitt slitsomt for de fleste rundt meg.  Det er egentlig nok at jeg selv synes at jeg har verdens beste barn, så kan de andre få være fornøyde med sine barn, uten at jeg må høre om alt de foretar seg.

[fuglekvitter__]

11 minutter siden, Tibbie skrev:

Jeg hadde en venninne som var fryktelig irriterende å være sammen med. Hun skrøt HELE jævla tiden av hvor pen hun er. De få gangene hun ikke snakket om utséendet sitt, snakket hun om hvor stygg andre er.

Jeg har avsluttet forholdet med denne venninna (visstnok av større ting som fikk begeret til å renne over).

Da jeg gikk på barneskolen var jeg skikkelig upopulær.

Jeg hadde ikke så mange venner siden jeg var veldig dårlig på det sosiale. En gang da jeg var sammen med noen jenter fra klassen brøt den ene ut "å, herregud, MÅ du kommentere på ALT vi sier hele tiden?!". Det var skikkelig vondt å få den midt i fleisen der og da, men jeg hadde ikke innsett at det var noe jeg gjorde hele tiden og at andre syntes det var grusomt irriterende.

Jeg har siden da vært flinkere til å "let things go", og den kommentaren hjalp meg faktisk veldig mye!

Så det jeg prøver å si er at det riktige er kanskje å hinte/fortelle henne hvor slitsomt det er (for du er neppe den eneste som misliker det ved henne). MEN jeg tror ikke jeg hadde vært tøff nok til å gjøre det selv

Jeg hadde ikke giddet å kommenterer det. Det er ikke alt alle kan noe for altså, og hva så egentlig?

For deg kom det noe godt ut av det og det kan jo komme noe godt ut av det når det gjelder henne for hennes del også, for du tar det jo som konstruktiv kritikk. Det er jo ikke alle som ser det sånn og folk MÅ ikke se det sånn heller.

Jeg har aldri klagd på mine venninner eller venner om noe sånt. Jeg har ei som jeg ble litt uvenner med, fordi hun også kalte folk mye for stygge, tragiske og teite og sånt - og mulig hun mener det og hun har absolutt rett i noe av det også (altså, at det finnes teite folk - ikke stygge) men vi ble aldri uvenner pga det. Ting forandrer seg her i livet, jeg klarer ikke å stå på stedet hvil hele tiden. Jeg dro på besøk til henne en gang - da kjøpte hun en pose med boller, og deler ikke en eneste bolle av posen (det var fem ganske store boller oppi den altså) med meg. Hun spiser opp alle bollene rett foran meg. Jeg turte ikke å spørre om å få en bolle hvis jeg hadde lyst på bollen heller. Jøsses. Jeg ble rett og slett litt satt ut og har ikke vært en sånn situasjon verken før eller senere.

Endret 29. desember 2016 av fuglekvitter__

[AnonymBruker]

21 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

Kan det ikke hende at venninnene dine begynner å bli litt lei fremstillingen din av henne? 
Jeg er ikke en som skryter av annet enn skole og karakterer, så når det også er et problem da vet jeg ikke.
Det er lov å skryte av det da. He he. Nå handler ikke denne diskusjonen om meg, men om venninnen din og at du mener hun skryter for mye, selv er jeg ikke så skrytete av meg, jeg kunne hatt bedre selvtillit på det men ser ikke hva som er galt med det.  

Generelt sett er visst hele stilen hennes ikke for deg, du kan jo gjerne klage til oss fremmede her inne om det men man får ikke gjort annet enn å rådføre deg med å få en ny venninne kanskje.  

Hvis du ikke liker henne for det er jo det du selv skriver så ville jeg ikke hatt kontakt med en venninne du mener er sånn.  Blir du helt tappet av energi hvis noen får dyre gaver (slik du mener venninnen din har og skryter sånn av) og presterer gode ting da eller hva? 

Hvor lenge har du kjent henne? Tar hun opp dette som tema hver gang dere treffes? Det er ikke noe poeng i å forsøke å forandre andre mennesker mener jeg da. 

Å skryte av karakterer er bare teit og lavmål . 

Heldigvis er vi alle forskjellige . 

Anonymkode: 806c6...012

[fuglekvitter__]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å skryte av karakterer er bare teit og lavmål . 

Heldigvis er vi alle forskjellige . 

Anonymkode: 806c6...012

Men nå skriver ts at det gjelder barna hennes som er dyktige i idrett og sånt, men så klart: hvis ts drar til henne og hun bare skryter av sånt så skjønner jeg at det er skikkelig slitsomt. Ja, heldigvis er vi alle det.  

Endret 30. desember 2016 av fuglekvitter__

[Niriluna]

20 timer siden, aghj skrev:

Vet hun kommer til å avfeie meg med å være misunnelig.. noen hadde en objektiv kommentar om hagen deres. Hun fortalte meg at disse menneskene oste av misunnelse og at hun skule lage den vakreste hagen i nabolaget bare for å vise de! Så ja.. hun vil nok si til andre at jeg er misunnelig.  

Tror jeg hadde sagt noe om at hun må passe på å ikke slite seg ut på hagearbeid for andre. Supert hvis hun vil ha en flott hage, men er det virkelig verdt å skaffe seg det for å imponere noen tilfeldige stakkarer? Kommer hun med misunnelseskortet så er det egentlig bare å se henne dypt i øynene og spørre om hun virkelig tror du er misunnelig. Hun kommer aldri til å innrømme noen tvil, men du skal se det fester seg likevel. Det enorme behovet for anerkjennelse og bekreftelse skjuler nok et vaklende selvbilde. 

Du må bare holde fast i dine verdier. Fortell henne at du velger å ikke leve for andre, at du ikke higer etter det perfekte, at du tror veien til et godt liv er det stikk motsatte. Kjør en kontra rett og slett. I det verdisystemet er hun ikke misunnelsesverdig og hvis det er håp for henne så ser hun det kanskje selv. På sikt i alle fall. 

Det er sykt frustrerende å stå ovenfor folk som innbiller seg at alle har samme verdier som dem og forklarer alt med misunnelse. For noen fattige og lite reflekterte folk. Sjekk Brene Browns foredrag om sårbarhet på TED.com

Masse lykke til med å holde på deg selv ovenfor henne!