25 år og liker ikke barn. Synes alt som har med barn er kun mas.

[AnonymBruker]

Og det gjør meg litt ensom. De fleste på min alder, gifter seg, fullfører utd, får barn og kjøper hus. Jeg er ikke ferdig med "ungdommen". En del på min alder i slekten, har nå fått barn. Og dette gjelder ikke bare i min familie, men venner og bekjente og. ALT fokus blir på barnet, når det er født. Når babyen er kommet til verden, handler hele deres facebook, snapbilder, instabilder, om ungen. Og jeg leser også her inne at det ikke er like lett å finne på ting sammen med venner som får barn. De blir opptatt med familieliv. Jeg sier jo ikke at folk ikke skal få velge familieliv. Men selv har jeg null interesse av å få barn eller familie nå. Det jeg føler på er at kanskje kroppen vokser ifra meg. Jeg er ungdom inni meg, kroppen er godt voksen. Jeg har fullført videregående, ikke startet på høyere studie. Jeg har en søster på 7 år. Til og med henne blir jeg lei. Er jeg veldig uvanlig?

Anonymkode: efd5f...1b4

[AnonymBruker]

Det vil endre seg. Vet om flere som ikke kunne fordra barn til de nesten var 40. Nå har flere av de barn😊

Anonymkode: ddb6f...78f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det vil endre seg. Vet om flere som ikke kunne fordra barn til de nesten var 40. Nå har flere av de barn😊

Anonymkode: ddb6f...78f

Ikke nødvendigvis. Jeg er 39 og har samme innstilling som ts. Ikke som er frivillig barnløse.

Anonymkode: 1dbd5...310

[Tibbie]

Det er ikke uvanlig. Har selv en venninne som er sånn. Men en av hennes største svakheter er at hun ikke holder det for seg selv. Det irriterer meg hardt at hun kaller alle barn rundt seg for drittunger ol. Jeg derimot elsker barn, så jeg kjenner det raser inni meg når hun er så slem. Så lenge du holder den lave begeistringen din for deg selv, tror jeg i hvert fall at de rundt deg skal overleve

Så får du bare sørge for å ha en stor vennekrets, sånn at du alltid har en håpløs singel venn du kan ha det gøy med, mens de andre venninnene dine sitter hjemme med amming, legging og klesvask  Hehe

Er selv 25 og uten barn, men har flust av barnløses og single venner, selv om jeg også føler at alle rundt meg får babyer for tiden.

 

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg er 21 år. Heldigvis er min omgangskrets veldig karriereorienterte, så familieforøkelse blir ikke aktuelt før om minst et tiår. Jeg har imidlertid en søster som lever for barna sine. Alt hun gjør og snakker om dreier seg om barna sine. Hun klarer ikke å fokusere på samtalepartnerne sine i ett minutt engang før hun må ordne noe med barna. Hun er så stresset hele tiden, og gir seg aldri rom for å senke skuldrene. Jeg bøyer meg i støvet for partneren hennes, og er selv glad for at jeg studerer i en annen by. 

Anonymkode: 78d33...456

[AnonymBruker]

Jeg var en av dere, og selv om ikke alle konverterer så gjør noen det, hehe

Det å få barn er noe av det beste og klokeste jeg har gjort i denne verden. Og jeg har gjort mye rart, hatt en Awesome jobb som førte meg rundt i hele verden...jeg har reist vannvittig mye, både på jobb og på fritid, festet helt vilt (en gang var jeg på ett utested i cancun som hadde kortvokste festet i seler i taket, som fløy rundt over de som danset, bare for å ta ett eksempel). Men ingenting kan måle seg med livet jeg har nå. Ingenting gir meg så mye glede som barna, eller er så lite kjedelige som de. Det er det råeste jeg har opplevd i livet (ja jeg vet jeg er klisje)

Selvsagt er det tider jeg vil ut å ha det gøy, men nå om dagen er den "gøyen" å være på eventyr med ungene istede for å ta en spontantur til New York. Jeg VIL være med ungene, men jeg MÅ ikke. Jeg velger det.

Jeg henger ennå med venner selvsagt, og finner på sprell ennå. Men behovet er vanvittig mye mindre. Jeg har det jo så bra med ungene og mannen min.

 

Anonymkode: c3982...96e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det gjør meg litt ensom. De fleste på min alder, gifter seg, fullfører utd, får barn og kjøper hus. Jeg er ikke ferdig med "ungdommen". En del på min alder i slekten, har nå fått barn. Og dette gjelder ikke bare i min familie, men venner og bekjente og. ALT fokus blir på barnet, når det er født. Når babyen er kommet til verden, handler hele deres facebook, snapbilder, instabilder, om ungen. Og jeg leser også her inne at det ikke er like lett å finne på ting sammen med venner som får barn. De blir opptatt med familieliv. Jeg sier jo ikke at folk ikke skal få velge familieliv. Men selv har jeg null interesse av å få barn eller familie nå. Det jeg føler på er at kanskje kroppen vokser ifra meg. Jeg er ungdom inni meg, kroppen er godt voksen. Jeg har fullført videregående, ikke startet på høyere studie. Jeg har en søster på 7 år. Til og med henne blir jeg lei. Er jeg veldig uvanlig?

Anonymkode: efd5f...1b4

Her står det om ei som ble gravid og mor til to som har det kjempe vanskelig. Vennene gadd ikke være venner med henne etter at hun fikk barn og sånt. For noen har jo det motsatte skjedd. Jeg tror ikke det er uvanlig.

Anonymkode: b42e4...b8a

[brownbrown]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det gjør meg litt ensom. De fleste på min alder, gifter seg, fullfører utd, får barn og kjøper hus. Jeg er ikke ferdig med "ungdommen". En del på min alder i slekten, har nå fått barn. Og dette gjelder ikke bare i min familie, men venner og bekjente og. ALT fokus blir på barnet, når det er født. Når babyen er kommet til verden, handler hele deres facebook, snapbilder, instabilder, om ungen. Og jeg leser også her inne at det ikke er like lett å finne på ting sammen med venner som får barn. De blir opptatt med familieliv. Jeg sier jo ikke at folk ikke skal få velge familieliv. Men selv har jeg null interesse av å få barn eller familie nå. Det jeg føler på er at kanskje kroppen vokser ifra meg. Jeg er ungdom inni meg, kroppen er godt voksen. Jeg har fullført videregående, ikke startet på høyere studie. Jeg har en søster på 7 år. Til og med henne blir jeg lei. Er jeg veldig uvanlig?

Anonymkode: efd5f...1b4

Jeg er i helt samme sko som deg. 26 år her. Er ikke ferdig med utdanning. Strøk på fagbrevet heheheh...jeg liker ikke babyer heller. For mye styr og stress. Jeg føler også at jeg forsatt er veldig ungdom. Men det er jo bare posetivt:) jeg driver med trening nå så drikker bare 1 gang i mnd. Men når d smeller så smeller det! Lev livet du ....ikke bli gammel og kjedelig. Jeg puler forsatt 20 år gammle damer og kan fint drikke like mye som en 20 åring og. Når det gjelder gifte seg og slik så er det ingen så å si på min alder som har gjort d. De eneste jeg vet om er de som kanskke er litt spesielle? Å gifte seg så tidlig som tidlig i 20årene tror jeg ikke er en bra ting. Man har ikke øevd livet enda når man er så ung. Bare slapp av du. Nyt livet.gå på fest og få deg noen ONS...min onkel er 44 . Han lever forsatt som en ungdom. Ikke gift eller har dame. Har en unge. Han er den lykkeligste i min familie vertfall. Eneste forpliktelsene han har er huslån

[Aamu]

Jeg tenkte akkurat på det samme. Er i tyveårene. I juleferien var noen gamle klassekamerater av meg hjemme her jeg bor, og det er så enorm forskjell fra meg til dem; det slo meg virkelig. De leker! De er fortsatt de 16-åringene de var... De har ikke vokst og blitt modne. Og jeg synes det er så utrolig merkelig. De har ikke noe seriøst forhold, og har en barnslig tilnærming til livet. Hver sin smak! 

Men jeg er så glad jeg valgte en annen vei.. misforstå meg rett; jeg kan godt leke og tulle. Men jeg er ikke 16 år lenger og skaper en større mening med livet enn å spille fotball eller dra på fest. 

Så SÅ uvanlig er det absolutt ikke nei  men de fleste blir voksne, til slutt. Og da kommer ofte ønsket om barn. Vet om mange 40 - åringer jeg med 1-3 åringer. For noen tar det bare litt tid.

[Chizue]

Er snart 30, to av mine beste venninner har barn, men de er også forskjellig.

Hun ene klarer jeg nesten ikke å være med lenger, rett og slett fordi ALT handler om barna.. Cafe?-Har med barnaog gjerne hele haugen, det er 3stk mellom 1-4år. Det gjør meg ikke så mye at hun har med barna, er mer det at fokuset hennes sitter på barna den lille timen vi er på cafeen. "Ja veslemor er sunn og følger kurven sin blablabla, nummer to er tørr på natten..." Og det evige maset "Ser du hvor lykkelig jeg er med barna mine? Klarer meg ikke uten de! Bør ikke du også få barn hmh? Det er først da du blir ordentlig lykkelig   "

Men hun andre, hun får seg gjerne barnevakt fordi selv om hun trives som mor, føler hun det er godt med alenetid også. Og enkelte ganger tar hun jo med barnet sitt også, særlig om vi skal gjøre noe spesielt og det er helt greit. For henne lar hun barnet leke "Gjøre sin egen ting" selv om hun er med ei venninne  

Hos begge får jeg høre to forskjellige ting.
Hun ene mener at jeg er ulykkelig som singel og det er derfor jeg reiser så mye som jeg gjør....
Hun andre forteller hun er sykt sjalu på at jeg kan reise så mye, fordi jeg har bare meg selv å tenke på...Også legger hun til at "det kommer nok en dag, hvor du også vil ha barn, men ikke stress med det! NYT livet..For det kan ikke jeg enda..."

Vi er alle normale TS   Men du må finne ut av hva som gjør deg lykkelig, ikke hva alle andre synes  

Stress ned!  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Chibi skrev:

Er snart 30, to av mine beste venninner har barn, men de er også forskjellig.

Hun ene klarer jeg nesten ikke å være med lenger, rett og slett fordi ALT handler om barna.. Cafe?-Har med barnaog gjerne hele haugen, det er 3stk mellom 1-4år. Det gjør meg ikke så mye at hun har med barna, er mer det at fokuset hennes sitter på barna den lille timen vi er på cafeen. "Ja veslemor er sunn og følger kurven sin blablabla, nummer to er tørr på natten..." Og det evige maset "Ser du hvor lykkelig jeg er med barna mine? Klarer meg ikke uten de! Bør ikke du også få barn hmh? Det er først da du blir ordentlig lykkelig   "

Men hun andre, hun får seg gjerne barnevakt fordi selv om hun trives som mor, føler hun det er godt med alenetid også. Og enkelte ganger tar hun jo med barnet sitt også, særlig om vi skal gjøre noe spesielt og det er helt greit. For henne lar hun barnet leke "Gjøre sin egen ting" selv om hun er med ei venninne  

Hos begge får jeg høre to forskjellige ting.
Hun ene mener at jeg er ulykkelig som singel og det er derfor jeg reiser så mye som jeg gjør....
Hun andre forteller hun er sykt sjalu på at jeg kan reise så mye, fordi jeg har bare meg selv å tenke på...Også legger hun til at "det kommer nok en dag, hvor du også vil ha barn, men ikke stress med det! NYT livet..For det kan ikke jeg enda..."

Vi er alle normale TS   Men du må finne ut av hva som gjør deg lykkelig, ikke hva alle andre synes  

Stress ned!  

Oi!, jeg trodde du var mye yngre!

Anonymkode: eabd9...127

[AnonymBruker]

Like normal som de som vil ha barn når de er 25 Hva med å studere nå? Som student er det grov overvekt av folk uten barn og mange nye potensielle gode venner.

Anonymkode: eff67...e26

[Citpensacola]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vil endre seg. Vet om flere som ikke kunne fordra barn til de nesten var 40. Nå har flere av de barn😊

Anonymkode: ddb6f...78f

Hos noen, ja. Hos andre, nei. Mange av de som det endrer seg for gir opp under de enorme mengdene sosialt press, og kaster inn håndkleet. Mange av de har det sikkert helt greit som foreldre, og trives. Andre angrer noe jævlig, men dette er selvsagt kjempetabu å snakke om, så dette inrømmer de aldri.

 

TS, du er ikke spesielt rar. Jeg er sånn jeg også. Det finnes f.eks en hel haug likesinnede her: https://www.reddit.com/r/childfree/

[Chizue]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi!, jeg trodde du var mye yngre!

Anonymkode: eabd9...127

Hehe, føler meg "fanget" i en "gammel" kropp  

Selv om jeg aldri har festet mye, så kunne jeg ønske jeg var 20 igjen...
Mer fordi, jeg da kunne backpacket enda mer!  

 

[AnonymBruker]

"De fleste på min alder, gifter seg, fullfører utd, får barn og kjøper hus," Virkelig? Bor du veldig landlig til? Sørlandet kanskje?  Jeg kjenner ingen på 25 med barn, hus, fullført utdannelse og som i tillegg er gift.

Helt normalt å bare vær ung voksen som 25 åring. Jeg tenkte ikke et sekund på barn da jeg var å din alder. Nå er jeg 32 og blir mor til sommeren, passer perfekt  

Anonymkode: d3b1e...f20

[AnonymBruker]

Enig med deg og føler det blir flere og flere. Når det blir akseptert blir det bli enda flere. Ser de vennene mine som har barn, alt handler om barna, 99,9% av alt som legges ut er av barna, profilbildet er gjerne også av barna. De har mistet hele sin identitet. De handler kun om barna. Jeg vil ikke bli slik. Dessuten ser jeg også så mange som har menn som bidrar lite, både her og i virkeligheten, ønsker ikke å ende opp som ei som må plukke opp etter både barn og mann.

Anonymkode: 2e8a6...73d

[Mari Y]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det gjør meg litt ensom. De fleste på min alder, gifter seg, fullfører utd, får barn og kjøper hus. Jeg er ikke ferdig med "ungdommen". En del på min alder i slekten, har nå fått barn. Og dette gjelder ikke bare i min familie, men venner og bekjente og. ALT fokus blir på barnet, når det er født. Når babyen er kommet til verden, handler hele deres facebook, snapbilder, instabilder, om ungen. Og jeg leser også her inne at det ikke er like lett å finne på ting sammen med venner som får barn. De blir opptatt med familieliv. Jeg sier jo ikke at folk ikke skal få velge familieliv. Men selv har jeg null interesse av å få barn eller familie nå. Det jeg føler på er at kanskje kroppen vokser ifra meg. Jeg er ungdom inni meg, kroppen er godt voksen. Jeg har fullført videregående, ikke startet på høyere studie. Jeg har en søster på 7 år. Til og med henne blir jeg lei. Er jeg veldig uvanlig?

Anonymkode: efd5f...1b4

Ikke alle ønsker å få barn, eller er i stand til det. Så jeg synes det står stor respekt av dem som velger å ikke få barn. Dessverre er det likevel sikkert sånn at hverdagen går veldig på å oppdra barn, med en gang man har fått barn, og at man derfor ikke alltid har så mye tid til venner. Fordi alt ansvaret går til barna. Livet forandrer seg gjerne med en gang man får barn. Jeg mener det likevel ikke er for sent å få nye venner i en voksen alder. Men man bør kanskje undersøke litt hva som er mulig. Røde Kors har noe som heter besøksvenn, i tillegg er det mange som benytter seg av Aktivitetsvenner.no. Og så kan man lære å trives i eget selskap:) 

Jada,er nok ikke uvanlig at man irriterer seg over søsken😊

[AnonymBruker]

23 timer siden, Tibbie skrev:

Det er ikke uvanlig. Har selv en venninne som er sånn. Men en av hennes største svakheter er at hun ikke holder det for seg selv. Det irriterer meg hardt at hun kaller alle barn rundt seg for drittunger ol. Jeg derimot elsker barn, så jeg kjenner det raser inni meg når hun er så slem. Så lenge du holder den lave begeistringen din for deg selv, tror jeg i hvert fall at de rundt deg skal overleve

Så får du bare sørge for å ha en stor vennekrets, sånn at du alltid har en håpløs singel venn du kan ha det gøy med, mens de andre venninnene dine sitter hjemme med amming, legging og klesvask  Hehe

Er selv 25 og uten barn, men har flust av barnløses og single venner, selv om jeg også føler at alle rundt meg får babyer for tiden.

 

Og din største svakhet er at du ikke tolerer hennes meninger?

Det raser inni deg når hun uttrykker sitt ærlige syn?

Man skal holde den lave begeistringen sin for seg selv slik at de med høy begeistring kan gå foran?

 

Joda

 

Anonymkode: 5882a...c08

[Tibbie]

På 30.12.2016 den 23.03, AnonymBruker skrev:

Og din største svakhet er at du ikke tolerer hennes meninger?

Det raser inni deg når hun uttrykker sitt ærlige syn?

Man skal holde den lave begeistringen sin for seg selv slik at de med høy begeistring kan gå foran?

 

Joda

 

Anonymkode: 5882a...c08

Hæ?

Sitt ærlige syn? Er det en bra ting å være slem også nå?

Tror ikke du hadde blitt så happy om noen hadde snakka mye dritt om ungen din til deg, bare fordi det er en unge. Eller at du hadde satt pris på at hun snakker stygt til og kaller banet ditt for drittunge. Jeg tror de fleste barn blir lei seg av å høre det.

Å være slem er ikke en mening.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Tibbie skrev:

Hæ?

Sitt ærlige syn? Er det en bra ting å være slem også nå?

Tror ikke du hadde blitt så happy om noen hadde snakka mye dritt om ungen din til deg, bare fordi det er en unge. Eller at du hadde satt pris på at hun snakker stygt til og kaller banet ditt for drittunge. Jeg tror de fleste barn blir lei seg av å høre det.

Å være slem er ikke en mening.

Hun er ikke slem fordi hun har en annen mening enn deg. Om hun syns det er drittunger, er det hennes ærlige syn. Og fullt forståelig.

Anonymkode: 5882a...c08