Fælt å innrømme

[AnonymBruker]

men jeg liker ikke barna til broren min noe særlig...

Jeg er hjemme hos foreldrene mine og det er bror og familien hans også. Jeg synes det er helt utrolig slitsomt å ha ungene hans i huset, de bråker, er storforlangende, er sure og utakknemlige og krangler hele tiden. Hadde det bare vært støy så hadde jeg ikke klaget, men jeg synes ikke de kan oppføre seg overhode. Jeg har ikke barn selv og jeg skal ikke begi meg inn på diskusjoner om oppdragelse med min bror, men jeg synes barna hans er uoppdragne og bortskjemte. Trengte bare å uttrykke det til noen...

Anonymkode: ba241...100

[hobbykokken]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men jeg liker ikke barna til broren min noe særlig...

Jeg er hjemme hos foreldrene mine og det er bror og familien hans også. Jeg synes det er helt utrolig slitsomt å ha ungene hans i huset, de bråker, er storforlangende, er sure og utakknemlige og krangler hele tiden. Hadde det bare vært støy så hadde jeg ikke klaget, men jeg synes ikke de kan oppføre seg overhode. Jeg har ikke barn selv og jeg skal ikke begi meg inn på diskusjoner om oppdragelse med min bror, men jeg synes barna hans er uoppdragne og bortskjemte. Trengte bare å uttrykke det til noen...

Anonymkode: ba241...100

Det gode med at du ser det er at du kan gjøre alt annerledes selv

Dethar jeg gjort. Alle kommenterer hvor likandes ungene mine er

[AnonymBruker]

Mange barnløse sitter på fasiten til de får barn selv.

Vet du hvordan de er hjemme hos seg selv? Kan stress med reise, mange folk og sove-/matsituasjon forverre humør og oppførsel? Kan det være slitsomt å ikke kan trekke seg tilbake og få fred?

Anonymkode: d1fe8...58d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange barnløse sitter på fasiten til de får barn selv.

Vet du hvordan de er hjemme hos seg selv? Kan stress med reise, mange folk og sove-/matsituasjon forverre humør og oppførsel? Kan det være slitsomt å ikke kan trekke seg tilbake og få fred?

Anonymkode: d1fe8...58d

det er fullt mulig å trekke seg tilbake her, og minst et av barna er stor nok til å forstå hvordan man bør oppføre seg når man er på besøk. Inntrykket mitt når jeg er på besøk er at det er mye det samme når de er hjemme. Jeg har selvfølgelig ikke fasiten på hvordan man skal oppdra barn, men jeg tror heller ikke broren min og kona hans har det.

Anonymkode: ba241...100

[Tibbie]

Jeg elsker barn. Jeg er av typen som kjenner et sug på å henge med barn når det er lenge siden sist. Men jåmmen finnes det barn jeg ikke er så fan av jeg heller.

Uoppdragne barn som ikke viser takknemmlighet, de stjeler, er egoistiske, slår, kjefter, roper og hører ikke på beskjeder.
 

Du får krysse fingerene for at barna blir litt bedre når de blir eldre og selv kan se når du ikke oppfører seg. Mange foreldre er for slakke i å si fra.

[AnonymBruker]

Sånn er alle mine nevøer og, alle barna til søsknene mine. De er store nok alle sammen til å utvise normal folkeskikk, men de er helt ekstremt langt unna. 

Kun én av seks takket meg for julegaven, de fem andre kastet det bokstavelig fra seg. Og nei, det var ikke dårlige gaver, bare dårlige i deres øyne for det var ingen iPad, drone eller mobiltelefon.

Kan man som tante si at det blir ingen gaver til neste år? De er forøvrig mellom 12 og 23 år.

Anonymkode: 3f6fc...5d7

[AnonymBruker]

Trist for barna da, fr dette er jo mest sannsynlig broren din og hans partner sin feil...

Anonymkode: 6b14a...dd0

[cherry blossomed. gone.]

Jeg tror det har mest med å gjøre at du ikke er så vant med å ha barn rundt deg hele tiden, derfor legger du mer merke til alt de gjør og sånt. Du tenker ikke over det så mye hva barna gjør hvis du har mange barn og er rundt barn hele tiden. Ingenting å bekymre seg over.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er alle mine nevøer og, alle barna til søsknene mine. De er store nok alle sammen til å utvise normal folkeskikk, men de er helt ekstremt langt unna. 

Kun én av seks takket meg for julegaven, de fem andre kastet det bokstavelig fra seg. Og nei, det var ikke dårlige gaver, bare dårlige i deres øyne for det var ingen iPad, drone eller mobiltelefon.

Kan man som tante si at det blir ingen gaver til neste år? De er forøvrig mellom 12 og 23 år.

Anonymkode: 3f6fc...5d7

Jeg er selv tante og gir ikke mer enn 200-250 til hvert barn. Slutter også å gi da de er 18. Har vurdert å slutte ved konfirmasjon men når jeg har gitt til to over 18 føler jeg at jeg må gjøre det med de andre også. 

Hadde lett kutta ut 23-åringen og sagt at han er så stor nå. Til 12 åringen hadde jeg fortsatt og gi men til mye lavere summer.

Anonymkode: d47f8...451

[Snikk]

Slettet.

Endret 30. desember 2016 av Snikk

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange barnløse sitter på fasiten til de får barn selv.

Anonymkode: d1fe8...58d

Klassiker. Vi som ikke har barn har knapt lov til å nevne barn, for vi har jo ikke peil. Vi har aldri barn rundt oss, og har ikke vært barn selv heller. Ingen av oss har hatt søsken heller, eller nieser eller nevøer. Overhodet ikke noe grunnlag for å mene noe om våre små medmennesker, der altså 

Jeg skjønner, som barnfri, at jeg ikke har grunnlag for å se hele bildet av hvordan det er å ha barn, så jeg prøver å aldri kommentere oppdragelse til folk som er foreldre. Det er uansett de som bestemmer over sine barn, så det er irrelevant hva jeg mener. Men når man (både som barnfri og med barn) må forholde seg til andres unger innimellom, så må man jammen få lov til å legge igjen en uskyldig kommentar på et forum  

Man trenger ikke å ha barn selv for å kjenne igjen en dårlig oppdratt unge (eller en unge som sliter med noe, som det jo like godt kan være) når man ser en. Og det er ikke fordi vi tror vi sitter på fasiten, men kanskje fordi vi også har møtt så mange trivelige og veloppdratte barn. Kontrasten taler for seg selv innimellom.

Anonymkode: ad781...e84

[Teddi]

Jeg kjenner meg igjen. Da jeg selv var barnløs, merket jeg veldig tydelig mange av de negative tingene andres barn gjorde. Jeg var på besøk en langhelg hos en venninne med 3 barn. Jeg hadde vondt i hodet hele helgen og i tre dager etterpå. 

Nå som jeg selv er mor har jeg mer forståelse for oppførselen til enkelte barn. De er ikke alltid så uhøflige eller slemme som man kan tro. De blir bare så ivrige og overlykkelige at de glemmer alt av regler. Noen barn blir til små krakiler som gjør alt galt, noen blir høylytte, noen blir sjenerte og klarer ikke å være høflige på grunn av det. Som oftest er barna roligere og høfligere når det er hverdag. 

Min sønn gledet seg så sinnsykt til julaften at han var helt apekatt i flere dager før. Han takket pent for hver og en gave og satte tydelig pris på dem. Men da vi skulle spise oppførte han seg som en fjott. Han griset mer enn han spiste, og bare pøblet. Folk som ikke kjenner han/er vant til barn kunne fint tenkt at han var uoppdragen og vill. Men sannheten er at han vanligvis spiser mye og veldig pent. 

Besøk, feiringer, spenning og forventning kan gjøre mye med et lite barn, og det er ikke alltid lett å vite om de er sånn til vanlig også. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man som tante si at det blir ingen gaver til neste år? De er forøvrig mellom 12 og 23 år.

Anonymkode: 3f6fc...5d7

Jeg er tante, og har satt en "21-års aldersgrense-regel". Når "ungene" blir 21, er det slutt på julegaver fra min kant. Unntaket ville naturligvis vært om en av de ga MEG julegaver i retur, men det har så langt ingen av dem gjort, det er en enveis-sak fra min side i alle år. Så når de tanteungene fyller 21, er de voksne, og finner de ikke selv på å gi julegaver tilbake til dem de får fra (meg, tanten deres) på det tidspunktet, så er det stopp.

Jeg ga ikke gaver til ene nevøen min i år, den eldste av tantebarna, da han fyller 22 neste måned. Han (eller moren hans, som er eksen til ene bror min) har aldri noensinne gitt gave tilbake til meg i jula, og ikke har moren hans gitt til min sønn heller (selv om jeg gir til hennes sønn). Det er egentlig et mirakel at jeg har giddet å gi julegaver i over 20 år til en så utakknemlig mottaker.

 

Anonymkode: 0024d...672

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klassiker. Vi som ikke har barn har knapt lov til å nevne barn, for vi har jo ikke peil. Vi har aldri barn rundt oss, og har ikke vært barn selv heller. Ingen av oss har hatt søsken heller, eller nieser eller nevøer. Overhodet ikke noe grunnlag for å mene noe om våre små medmennesker, der altså 

Jeg skjønner, som barnfri, at jeg ikke har grunnlag for å se hele bildet av hvordan det er å ha barn, så jeg prøver å aldri kommentere oppdragelse til folk som er foreldre. Det er uansett de som bestemmer over sine barn, så det er irrelevant hva jeg mener. Men når man (både som barnfri og med barn) må forholde seg til andres unger innimellom, så må man jammen få lov til å legge igjen en uskyldig kommentar på et forum  

Man trenger ikke å ha barn selv for å kjenne igjen en dårlig oppdratt unge (eller en unge som sliter med noe, som det jo like godt kan være) når man ser en. Og det er ikke fordi vi tror vi sitter på fasiten, men kanskje fordi vi også har møtt så mange trivelige og veloppdratte barn. Kontrasten taler for seg selv innimellom.

Anonymkode: ad781...e84

Jeg skrev mange, ikke alle. Og dette er basert på uttalelser fra voksne som selv har fått et par aha-opplevelser etter at de fikk barn.

TS postet et mer oppklarende svar etter min post, så jeg vil tro at TS har rett i mye selv om hun ikke har barn selv.

Anonymkode: d1fe8...58d

[AnonymBruker]

Enig i at barn gjerne kan støye og tulle, men noen kan rett og slett være uhøflige. 

Som konstant skal rope ved matbordet, grise, gjøre ting de ikke har lov gang etter gang etter gang.. Snakket stygt til andre barn i familien , si til bestemor at maten smakte dårlig, og erte andre. Plukke i stykker ting, hakke hull i ting, tegne på veggen, kaste steiner på bilene, slå , lugge og bite. Selv etter gjentatte beskjeder. 

Kjenner et par slike. De oppfører seg veldig bortskjemt og er slitsomme. Mine barn tåler de bare i korte perioder. Det morsomme er at jeg er den i familien som fikk barn først og da var foreldrene til de her veldig klar på at de skulle gjøre sånn og slik, og de hadde mange bedreviende råd. Hallo??? Gikk vel ikke akkurat etter planen det. For den familien er det så mye styr med at det blir både slitsomt og flaut, og de påvirker mine barn negativt. De er 4 og 6.

Anonymkode: 80ed6...8c6

[Honey Dew]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klassiker. Vi som ikke har barn har knapt lov til å nevne barn, for vi har jo ikke peil. Vi har aldri barn rundt oss, og har ikke vært barn selv heller. Ingen av oss har hatt søsken heller, eller nieser eller nevøer. Overhodet ikke noe grunnlag for å mene noe om våre små medmennesker, der altså 

Jeg skjønner, som barnfri, at jeg ikke har grunnlag for å se hele bildet av hvordan det er å ha barn, så jeg prøver å aldri kommentere oppdragelse til folk som er foreldre. Det er uansett de som bestemmer over sine barn, så det er irrelevant hva jeg mener. Men når man (både som barnfri og med barn) må forholde seg til andres unger innimellom, så må man jammen få lov til å legge igjen en uskyldig kommentar på et forum  

Man trenger ikke å ha barn selv for å kjenne igjen en dårlig oppdratt unge (eller en unge som sliter med noe, som det jo like godt kan være) når man ser en. Og det er ikke fordi vi tror vi sitter på fasiten, men kanskje fordi vi også har møtt så mange trivelige og veloppdratte barn. Kontrasten taler for seg selv innimellom.

Anonymkode: ad781...e84

Dette 

[Leavemealone]

Det må være lov til å lage litt lyd. Det må være lov med litt tull. Men å være direkte frekk og uhyggelig og skrike som en bortskjemt barn, da er det noe foreldrene har gjort ganske galt.

[AnonymBruker]

20 timer siden, Honey Dew skrev:

Dette 

Takk!  

Anonymkode: ad781...e84

[AnonymBruker]

Jeg blir selv veldig sliten av mine tantebarn. Har ikke barn selv, men troooor ikke de er dårlig oppdratt eller veldig annerledes enn andre barn. Men jeg er vant til å bo alene, ha det ryddig og rolig rundt meg. Jeg hadde ikke noe erfaring med barn før disse små, herlige krapylene kom til verden.  Med dem er det selvsagt masse bråk, entusiasme, litt trass og krangel, rot, gråt, latter og masse leker som spiller, maser, ligger over alt og er vonde og tråkke på  Jeg elsker dem, men blir også sprø av dem - og jeg synes det er pittelitt delig når de reiser.

Jeg vet jeg reagerer på mange ting som de som har barn ikke legger merke til i det hele tatt, fordi det er jo bare sånn barn er! 

Når det er sagt har vi vel alle møtt barn i løpet av livet som har ekstra utfordringer - og som vi har ekstra utfordringer med å akseptere oppførselen. Enten det er dårlig oppdragelse eller noe annet som ligger bak - ufordragelige barn finnes jo... 

Anonymkode: 7a7b9...b1e

[LittleBabyBlue]

Unger lager lyd, sånn er det bare. Driter fint i om barn lager lyd, starter å spise før alle har satt seg, griser, ikke takker for julegaver og blir hyper av sukker og julemas, men hvis de sparker meg hele tiden i leggen, slår søsken, kaster mat, hyler og skriker fordi de ikke er midtpunkt eller på andre måter er skikkelig drittunger så sier jeg ifra.