Venn som plutselig har forandret seg til det negative

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som jeg syns plutselig har begynt å bli kontrollerende ovenfor meg. Skulle nesten tro vi var gift eller at han var mora mi liksom... 

Vi har lenge vært gode venner og fortalt alt til hverandre, men om det har skjedd noe jeg ikke vil fortelle om, og han legger merke til at det er noe, så maser han og SKAL liksom vite det. Så blir han kranglete og sur når jeg ikke vil fortelle. Virker som han tror det er han som har gjort noe galt selv om jeg sier at det har overhodet ikke noe med han å gjøre.

Han blir sur og snakker dritt om menn som jeg treffer. Det har ikke vært mange, og jeg har aldri ditchet han til fordel for andre. At jeg treffer venner eller inviterer med venner når jeg og han vennen min skal finne på ting er greit. Men nå fks har jeg noe på gang med en. Jeg og kompisen min skal på et arrangement hvor det var greit at jeg inviterte med fler venner. Men å ha med han jeg har noe på gang med var totalt utelukket og nå er kompisen min forbanna på meg. 

Han sa til meg når vi bestilte billett at jeg ikke fikk lov til å ha med noen mannfolk som jeg holder på med, så han er jo ekstra forbanna nå fordi han faktisk sa fra på forhånd. Men helt ærlig ga jeg blaffen for jeg mener at sånt har han ikke noe med. Og jeg kommer til å prate med alle og være sosial, og inkludere og være med han, noe han vet.

Jeg har sagt til han at sånt bestemmer jeg selv, han kan ikke holde på å sette slike krav. 

Jeg inviterer sjeldent andre folk når jeg og kompisen min treffes, så jeg føler det må være greit i blant. Jeg har også sagt til han at vi bare kan henge med hans venner og, men han har aldri invitert meg. Virker som om han bare vil ha meg for seg selv og ha kontroll. 

Han skylder på meg for at vi krangler, og han drar frem at jeg var litt ustabil og "egoistisk" en periode da jeg var ganske deppa. Selv om jeg snakket med han om det den perioden at jeg ikke hadde det bra og måtte rett og slett bare ta mest hensyn til meg selv. At jeg ikke orket så mye. Da skulle han sende masse meldinger, og maste og lurte på hva jeg drev med om jeg ikke svarte på en stund. Jeg ble til slutt litt lei og ba han slutte å sende så mye meldinger, og at han ikke måtte tro at jeg var usosial og deppa pga han. Men han tok den beskjeden fryktelig dårlig og var bare sur siden da, og finner noe negativt i alt jeg sier.

Jeg har prøvd å være hyggelig og si unnskyld, gjøre ting godt igjen. Men til og med at jeg sa unnskyld var feil.

Nå snakker han ikke til meg.

Det må jo tydeligvis ligge mer bak enn at jeg har surra litt frem og tilbake. Virker liksom ikke som om han har noen andre å henge med, selv om jeg vet han har andre venner.  Han forventer liksom at jeg skal tilfredsstille alle hans rare behov og gi han all min oppmerksomhet hele tida. Og når jeg er uenig i hans krav, fks at jeg ikke kan ha med han jeg holder på med, så evner han ikke å se det på en annen måte enn hans egen. Hans krav mot meg er tydeligvis helt normalt og reelt fra hans side, mens for meg er det idiotisk.

Han har bare vært sånn her i det siste. Vi har vært gode venner lenge så jeg syns det er vanskelig å miste han. 

Hva burde jeg gjøre? Og hva kan være problemet hans?

Anonymkode: c8e88...810

[AnonymBruker]

Er du helt blind? Fyren er forelsket i deg.

Streite menn gidder aldri bruke så mye tid på en dame om det ikke er i håp om noe mer. Du virker litt ego, som om du bruker ham til det du trenger ham til og nekter å forholde deg til at han kanskje har blitt for glad i deg. Kan ikke være lett for ham. Du bør vurdere om han er noe for deg og om ikke, redusere kontakten og vennskapet men forklare hvorfor - at fut ror han ønsker mer av deg enn du er i stand til å gi. 

Anonymkode: 36b04...750

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du helt blind? Fyren er forelsket i deg.

Streite menn gidder aldri bruke så mye tid på en dame om det ikke er i håp om noe mer. Du virker litt ego, som om du bruker ham til det du trenger ham til og nekter å forholde deg til at han kanskje har blitt for glad i deg. Kan ikke være lett for ham. Du bør vurdere om han er noe for deg og om ikke, redusere kontakten og vennskapet men forklare hvorfor - at fut ror han ønsker mer av deg enn du er i stand til å gi. 

Anonymkode: 36b04...750

Tanken har slått meg, men jeg har liksom feiet den vekk.

Oppførte meg nok litt ego den perioden jeg var nede, og jeg skjønner godt at han sikkert syntes det var kjipt. Men samtidig var han ganske intens mot meg selv om jeg sa jeg var for sliten til å chatte hele tiden eller være veldig sosial. Jeg sa alltid beklager og at det ikke var vondt ment mot han, jeg trengte bare tid alene eller med familien. Likevel maste han så mye at jeg til slutt ble litt lei. Nå har han begynt å dra det der opp igjen selv om jeg har sagt unnskyld. Andre venner og familie jeg var med i den perioden tok det ikke så hardt om jeg var usosial og gikk videre med sine egne liv, mens kompisen min omtrent hang oppå meg hele tida og var fryktelig intens. Og tålte det ikke om jeg var sliten og ikke klarte å gi så mye av meg selv.

Vi har funnet på mye gøy tidligere, og jeg har tatt hensyn til hans ønsker og behov. Vi har vært veldig gode venner i flere år, og aldri kranglet. Han vet at vi fint klarer å ha det gøy sammen. Men det er som om alt ble ødelagt da jeg var deppa den perioden, og han ble desperat etter kontakt når jeg ble mer stille. 

Vi har hatt perioder med lite kontakt før og, som har gått helt fint og han ikke har mast på meg. Så det er ikke sånn at det at en av oss ikke tar så mye insj en periode er unormalt. 

Jeg får si til han at jeg ikke kan gi han det han ønsker ja. Har allerede skrevet en lang melding hvor jeg er saklig og hyggelig men han nekter å svare. Så jeg venter i så fall en liten stund.

 

TS

Anonymkode: c8e88...810