Jeg digger dere! (men vet ikke om dere er bra for meg)

[Gjest Sorbus]

Hei!

Jeg har ikke vært så lenge her inne på Kvinneguiden, så takk for at jeg får være med!

Jeg har rukket å gjøre meg noen betraktninger om siden. (Ta alt med en solid klype salt!)

Først og fremst er jeg imponert over dere brukerne her inne! Her er det stor kunnskap, innsikt, humor og varme. Dere tar (de fleste) spørsmål på alvor, og svarer (stort sett) etter beste evne. Jeg lærer utrolig mye. Dere er flotte (nesten) alle mann! Det er ikke alt her inne jeg har like stor nytte av, og jeg møter noen problemstillinger jeg ikke ante fantes. For eksempel er det overraskende mange som lurer på om høyden deres er akseptabel . Og jeg trenger strengt tatt ikke å vite hva som skjer om man lar være å bæsje på en uke, men nå ligger den informasjonen på harddisken min. Og hvorfor er det sååå enkelt å ha sex, men sååå vanskelig å avtale veien videre?

Hadde det ikke vært for dere hadde jeg aldri hørt om Hønehjørnet (jeg dævver). Eller visst hvor mange steder det går an å gjemme smågodt (ikke engang tannleger klarer å spore det opp...). Eller hvor mange som tenner på broren til typen/søsteren til dama/tanta/fetter'n og andre slektninger 

Det er nok av litt mer seriøse tråder også. Hund, for eksempel. Vår hannhund er kastrert, og jeg har skjønt at det er skikkelig hjerterått å klippe nøttene av bikkja. I tillegg må jeg innrømme at det ikke er hver dag han får tur på en time. Til sammen. Noen ganger får han ikke kveldstur, vi bare slipper han ut i hagen. Nå er dette bikkja som driter på kommando, så han får tømt seg, men likevel... Og hvis jeg må velge mellom hunden og mannen, hadde jeg valgt mannen uten å blunke. Kanskje jeg ikke burde ha hund.....?

Andre tråder er litt såre. Det er mange som kjenner på ensomhet. Jeg har ikke tenkt så ofte på dette før, men jeg kjenner meg jo igjen. Vi har liten omgangskrets, og jeg har kun 3 jeg vil kalle venninner. Jeg prøver å være kjempeglad for de jeg har, og ikke kjenne så mye på misunnelsen til disse som stadig er på storbyferier med venninnegjengen eller som har så stor omgangskrets at de må leie lokale for å feire bursdagen sin.

Men det som virkelig går inn på meg er alle som sliter i forholdene sine. Noen går rundt med klump i magen, noen får ikke forholdet til å fungere. For noen tar forholdet slutt, og det er hjerteskjærende. Kjærlighetssorg er grusomt, og for noen er det barn involvert. Jeg tenker faktisk endel på dere! Mer enn jeg kanskje burde. Jeg har begynt og få mareritt. Jeg tuller ikke.... Jeg drømmer at mannen min ikke elsker meg lenger. At han har fått følelser for eksen igjen. At han er utro, og velger elskerinnen når jeg setter foten ned. Jeg drømmer alltid mye, og ofte vondt, men hva om dette er den berømte magefølelsen? Den man alltid bør lytte til?

Jeg har helt ærlig aldri tenkt at mannen min kan gå fra meg. Men er jeg naiv? Han sier han elsker meg, men jeg har ingen håndfaste beviser. De færreste har kanskje det... Men hva om det plutselig går opp for han at han er lei? Ungene er nesten store, kanskje det er det han venter på? Og han har en eks! (de fleste har vel det) Jeg vet de er venner på facebook, og mannen min sa at hun prøvde å ta kontakt for et par år siden. Riktignok er det 20 år siden de var sammen, og hun var fullstendig psyko. Men så leser jeg her inne at de virkelig sprø gir den beste sexen. Han har også en ung og pen kollega på jobb. Han jobber ofte lange vakter, og sover da på kontoret. Han har fortalt at han har hatt mange og lange samtaler med denne jenta, da hun gikk igjennom årets SÆRESTE brudd. I frykt for å høres fullstendig avstumpet ut: Det var hysterisk morsomt! Han sier at hun ikke er sexy. En gang gråt hun så mye at det sprutet tårer, sminke og snørr alle veier. Til slutt begynte hun å blø neseblod! DA har du kjærlighetssorg, eller? Men nå er hun altså blitt singel 

Greia er at jeg ikke har beviser, og det bør man visst ha! Jeg har ikke kontrollert at han er på jobb, ingen venninne har reist dit og sett at blien faktisk står der. Jeg har ikke engang giddet å sjekke timelistene hans, eller hørt med sjefen. Jeg har ikke gått igjennom telefonen hans, eller sjekket alle sosiale medier. Aner ikke passordet hverken på jobbmail eller privat. Jeg har ikke engang sett ligningsattesten! Og jeg har i hvert fall ikke kommet på å sjekke sluket i dusjen. Men hvis han hadde satt på en maskin med tøy, DA hadde jeg reagert, det lover jeg!

Og så er det meg, da. Jeg vet jo at svært mange er utro, kvinner som menn. Og jeg har jo oppdaget at noen er mer sjarmerende enn andre opp igjennom årene. Jeg er gift, ikke blind! Men jeg har aldri vurdert å gjøre noe med det. Men HVIS stjernene stiller seg på rekke, KUNNE jeg? Her inne høres det noen ganger ut som om man nærmest snubler oppi senga til feil person.... Og hva med eksene mine? Alle to av dem... Kunne noe blusse opp der? Jeg tok et kjapt søk og fant ut at han ene går det skikkelig bra med, og han andre går det skikkelig dårlig med. Og jeg trøster meg med at ingen av skjebnene gjør videre inntrykk på meg...

Det her er på ingen måte alvorlig ment fra min side, Men jeg bare lurer på om jeg er den eneste som føler på disse historiene ut over å svare på tråden? Blir dere mer oppmerksomme på ting? Grubler dere mer? Prater dere om innholdet her til venner/venninner? Påvirker det dere i noen grad? Jeg er for tynnhudet for et kvinneforum, jeg er klar over det. Jeg håper jeg blir litt mer avstumpet etterhvert....

[Gjest supernova_87]

Du er søt! 
Jeg blir også av og til så følelsesmessig engasjert at jeg begynner å blø neseblod. Det er sært! 

Jeg vet du ikke mente disse tingene alvorlig, men lurte på den siste setningen, om å bli mer avstumpet, mente du den? Noen er jo bare veldig sensitive, og jammen kan det være kjipt, men det er jo fint også, og fint at folk er forskjellige!  

[Lauge]

Vel, jeg ble medlem her bare så jeg kunne følge én bestemt tråd fordi jeg var så bekymret for dama i den. 

Så ja, jeg ville helt klart sagt at jeg tenker mye på trådene jeg leser og personene bak. Og ja, de påvirker meg også til en viss grad.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på samme måte. Kjæresten min og jeg satt på en koselig cafe og jeg begynte å prate annerledes, merket han. (og jeg). Jeg pratet liksom som om KG var i hodet mitt og han lurte på hvor alt sammen kom fra. Han har aldri vært KG-bruker eller forumbruker, er så vidt på nettet, og var forbauset da jeg åpnet meg opp for det jeg har lest og hvordan dette har påvirket tankene mine og verdensbildet mitt. Jeg endte opp i tårer til slutt... Dette er jeg glad for, for vi kom nærmere hverandre og fikk snakket ut om usikkerhetene og han hjalp meg ut av alle sammen. 

Nå har jeg det ikke sånn mer  

Anonymkode: 09f35...382

[Hoppetaujenta]

11 timer siden, Sorbus skrev:

Jeg har ikke vært så lenge her inne på Kvinneguiden. Dere er flotte (nesten) alle mann!

Hva med oss kvinnene på kvinneguiden da?   

[Gjest Sorbus]

11 minutter siden, Rainstorm skrev:

Du er søt! 
Jeg blir også av og til så følelsesmessig engasjert at jeg begynner å blø neseblod. Det er sært! 

Jeg vet du ikke mente disse tingene alvorlig, men lurte på den siste setningen, om å bli mer avstumpet, mente du den? Noen er jo bare veldig sensitive, og jammen kan det være kjipt, men det er jo fint også, og fint at folk er forskjellige!  

Takk! 

Jeg lurer litt på om jeg bør bli litt mer avstumpet, faktisk! Jeg har lett for å ta ting veldig inn over meg. Noen ganger er det bra. Jeg har blant annet veldig vondt av de her inne som sitter alene på nyttårsaften. Så jeg tenkte litt på hvordan naboene bruker å feire. Det har resultert i at nyttårsselskapet har økt fra 8 til 15. Hittil... Ungene spøker med at det dukker opp en ny på gjestelista hver gang jeg går tur med hunden. Og jeg gleder meg som en unge!

Men jeg har veldig lett for å engasjere meg, og jeg bruker nok for mye tid på å følge opp tråder her inne. Kanskje et nybegynnerproblem? Og det med mareritt er faktisk litt plagsomt. Jeg kan ha katastrofedrømmer om alt mulig. I sommer var vi på et Holocaustmuseum. Du kan tenke deg hvordan nattesøvnen ble de neste ukene...

[AnonymBruker]

"Legg ned barnevernet"- tråden og tråder hvor noen lever med en voldelig partner eller har det så vondt at de ønsker å avslutte livet er de som gjør mest inntrykk. Mye rølp, humor og krangling på KG, men verden går sin skjeve gang og det gjør livet på KG også

Anonymkode: 5f0dc...529

[Gjest Sorbus]

4 minutter siden, Hoppetaujenta skrev:

Hva med oss kvinnene på kvinneguiden da?   

Ja selvfølgelig! Dere er fantastiske (nesten) alle sammen! 

[exictence]

Nei, du er ikke den eneste som bli påvirket av historiene her inne. Alle som leser blir påvirket på en eller annen måte. Noen mer enn andre. Virker som du er en sensitiv person og det er jeg og. Jeg tror det er fint på mange måter. Det betyr at man bryr seg og har gode følelser.

Jeg tenker at det ikke er positivt å bli mer avstumpet. Det er så verdifullt med sånne som deg som f.eks inviterer naboer på nyttårsaften og viser omsorg for de som trenger det.

[AnonymBruker]

Man påvirker andre hver eneste dag. Remember it.

Anonymkode: 09f35...382

[Gjest supernova_87]

47 minutter siden, Sorbus skrev:

Takk! 

Jeg lurer litt på om jeg bør bli litt mer avstumpet, faktisk! Jeg har lett for å ta ting veldig inn over meg. Noen ganger er det bra. Jeg har blant annet veldig vondt av de her inne som sitter alene på nyttårsaften. Så jeg tenkte litt på hvordan naboene bruker å feire. Det har resultert i at nyttårsselskapet har økt fra 8 til 15. Hittil... Ungene spøker med at det dukker opp en ny på gjestelista hver gang jeg går tur med hunden. Og jeg gleder meg som en unge!

Men jeg har veldig lett for å engasjere meg, og jeg bruker nok for mye tid på å følge opp tråder her inne. Kanskje et nybegynnerproblem? Og det med mareritt er faktisk litt plagsomt. Jeg kan ha katastrofedrømmer om alt mulig. I sommer var vi på et Holocaustmuseum. Du kan tenke deg hvordan nattesøvnen ble de neste ukene...

Men du ser jo også at det fører noe skikkelig flott med seg! Haha, nå kjenner jeg på min manglende avstumpethet, jeg blir jo helt rørt av det du skriver! Jeg hadde blitt så glad hvis jeg var naboen din og var alene og du hadde spurt meg!  

Jeg har også tenkt noen ganger at jeg hadde hatt det bedre om jeg var mer avstumpet, eller ikke ble så involvert i andre mennesker, eller brydde meg så mye. Ignorance is bliss and all that jazz. Men det er jo ikke kun ille. Det ser jeg jo tydelig på hvordan det er for deg, at du gjennom å bry deg om andre faktisk kan gjøre noe godt for andre, og det igjen gjør noe godt for deg selv. Selvsagt er det dritkjipt når man må kjenne på så voldsomt mye verdenssmerte (et tysk ord vi ikke har i Norge, men jeg liker det!), og man kan bli helt nedfor på andres vegne, men desto bedre når man kan bli levende, brennende, lysende glad når noen andre er forelsket og forteller engasjerende om det! 

Dessuten, tror du at du virkelig kan gjøre noe med det? Jeg tror jo jeg kan lære meg til å ikke bruke så mye tid på ting som opprører meg og får meg til å føle det vondt, og jeg kan lære meg å ikke ta meg så nær av ting, men jeg tror ikke jeg kan klare å avlære meg å være et slikt følelsesmenneske (høysensitiv har jeg også lest det bli kallet). Jeg kan i alle fall ikke avlære meg det, eller avstumpe meg selv, tror jeg, uten at jeg også gjør det med de positive følelsene. Jeg leste et sted (flere steder, men husker ikke sitatet helt) at de som kan føle veldig sterkt i negativ retning, kan også føle veldig sterkt i positiv retning, og at intensiteten på følelsene er nokså like i hver av retningene. Og joda, klart jeg blir litt lei av å bli super-rørt av små bagateller og føler meg nokså tåpelig når jeg sitter og lager grimaser og uler med klissvåte kinn, men noen ganger er det også fint at det renner over. Jeg kom til å tenke noe nå, kanskje noen ganger er de sprutetårene at gleden bare spruter ut av deg? Haha. Uansett det er jo også en del av the human experience, her er et fint sitat som pleier å gjøre at jeg aksepterer denne disposisjonen lettere. 

Sitat

“I can never read all the books I want; I can never be all the people I want and live all the lives I want. I can never train myself in all the skills I want. And why do I want? I want to live and feel all the shades, tones and variations of mental and physical experience possible in my life. And I am horribly limited.” Sylvia Plath

 

[Gjest Sorbus]

3 timer siden, Rainstorm skrev:

Men du ser jo også at det fører noe skikkelig flott med seg! Haha, nå kjenner jeg på min manglende avstumpethet, jeg blir jo helt rørt av det du skriver! Jeg hadde blitt så glad hvis jeg var naboen din og var alene og du hadde spurt meg!  

Jeg har også tenkt noen ganger at jeg hadde hatt det bedre om jeg var mer avstumpet, eller ikke ble så involvert i andre mennesker, eller brydde meg så mye. Ignorance is bliss and all that jazz. Men det er jo ikke kun ille. Det ser jeg jo tydelig på hvordan det er for deg, at du gjennom å bry deg om andre faktisk kan gjøre noe godt for andre, og det igjen gjør noe godt for deg selv. Selvsagt er det dritkjipt når man må kjenne på så voldsomt mye verdenssmerte (et tysk ord vi ikke har i Norge, men jeg liker det!), og man kan bli helt nedfor på andres vegne, men desto bedre når man kan bli levende, brennende, lysende glad når noen andre er forelsket og forteller engasjerende om det! 

Dessuten, tror du at du virkelig kan gjøre noe med det? Jeg tror jo jeg kan lære meg til å ikke bruke så mye tid på ting som opprører meg og får meg til å føle det vondt, og jeg kan lære meg å ikke ta meg så nær av ting, men jeg tror ikke jeg kan klare å avlære meg å være et slikt følelsesmenneske (høysensitiv har jeg også lest det bli kallet). Jeg kan i alle fall ikke avlære meg det, eller avstumpe meg selv, tror jeg, uten at jeg også gjør det med de positive følelsene. Jeg leste et sted (flere steder, men husker ikke sitatet helt) at de som kan føle veldig sterkt i negativ retning, kan også føle veldig sterkt i positiv retning, og at intensiteten på følelsene er nokså like i hver av retningene. Og joda, klart jeg blir litt lei av å bli super-rørt av små bagateller og føler meg nokså tåpelig når jeg sitter og lager grimaser og uler med klissvåte kinn, men noen ganger er det også fint at det renner over. Jeg kom til å tenke noe nå, kanskje noen ganger er de sprutetårene at gleden bare spruter ut av deg? Haha. Uansett det er jo også en del av the human experience, her er et fint sitat som pleier å gjøre at jeg aksepterer denne disposisjonen lettere. 

 

Det der var veldig fint sagt! Og du har helt rett, jeg føler nok veldig mye i begge retninger. Og jeg vil nok ikke miste det. Det er jo litt av det som gjør meg til meg.

Den eldste sønnen min er foresten veldig lik meg. Han ønsker i hvert fall å bli litt tøffere, for det er visst sosialt selvmord å være den eneste i klassen som gråt når 'Tuva' måtte avlive katten sin. 'Tuva' gråt ikke selv engang. Han er veldig glad i katter 

[artigsjokk]

På Thursday, December 29, 2016 den 15.14, Sorbus skrev:

 Men hvis han hadde satt på en maskin med tøy, DA hadde jeg reagert, det lover jeg!

Jeg lo høyt! 😅 Men historien bak denne referansen var jo veldig trist, og det opprører meg også å lese om slike skjebner. Jeg sier ofte til venner/kjæreste "jeg leste på Kvinneguiden om en som..." eller "Kvinneguiden lærte meg at...".  Og jeg følger med på hva som skjer med diverse TS-er. Noen ganger ler jeg høyt fordi jeg kommer på en morsom tråd jeg har lest. I dag fniste jeg f.eks. av en tråd om en kjæreste som var veldig glad i å gi gaver, men alltid ga så utrolige rare ting, som en enorm kakaduefigur. 😂

På noen områder har kvinneguiden dog kanskje gjort meg litt mer usikker. Jeg har sagt et par ganger til kjæresten at "i følge kvinneguiden må jeg visst gjøre dette for at du skal være fornøyd!" Det er så klart litt humoristisk ment, men det er en seriøs undertone av og til også.

[AnonymBruker]

Handler ikke om å være sensitiv eller ikke sensitiv, det handler om å ha en kritisk sans til det man leser. Mange som juger her inne, og jeg er ganske sikker på at noen juger til og med om alvorlige ting som død, voldtekt og sykdom. Folk overdriver og triggerposter.

Anonymkode: ad8e9...107

[Gjest Sorbus]

1 time siden, artigsjokk skrev:

Jeg lo høyt! 😅 Men historien bak denne referansen var jo veldig trist, og det opprører meg også å lese om slike skjebner. Jeg sier ofte til venner/kjæreste "jeg leste på Kvinneguiden om en som..." eller "Kvinneguiden lærte meg at...".  Og jeg følger med på hva som skjer med diverse TS-er. Noen ganger ler jeg høyt fordi jeg kommer på en morsom tråd jeg har lest. I dag fniste jeg f.eks. av en tråd om en kjæreste som var veldig glad i å gi gaver, men alltid ga så utrolige rare ting, som en enorm kakaduefigur. 😂

På noen områder har kvinneguiden dog kanskje gjort meg litt mer usikker. Jeg har sagt et par ganger til kjæresten at "i følge kvinneguiden må jeg visst gjøre dette for at du skal være fornøyd!" Det er så klart litt humoristisk ment, men det er en seriøs undertone av og til også.

Vi er nok veldig like  Jeg har foresten også hatt det morsomt med kakaduefyren. Hva er det med han og ledlys? 

 

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handler ikke om å være sensitiv eller ikke sensitiv, det handler om å ha en kritisk sans til det man leser. Mange som juger her inne, og jeg er ganske sikker på at noen juger til og med om alvorlige ting som død, voldtekt og sykdom. Folk overdriver og triggerposter.

Anonymkode: ad8e9...107

Joda, noen tråder skjønner jeg at er trolletråder. Og noen håper jeg at er det, som den om moren som er homofob! Men en del av de såre trådene her inne er det jo ingen vits i å dikte opp? At man mangler venner, for eksempel. Hvem skryter vel på seg det hvis det ikke er sant? Og en del av de triste brudd-historiene er jo utrolig detaljerte både i handling og følelsesmessig. De følger jo ofte opp også. I min verden er man ganske syk om man dikter opp en såpass intrikat historie.

Jeg skjønner at jeg er for sensitiv når jeg får mareritt av enkelte skjebner her inne. Men jeg tror ikke jeg vil bli like kynisk som deg

[Gjest Varma]

For en fin tråd  De fleste som er aktive på KG er nok noen engasjerte sjeler. Og man blir påvirket av historiene man leser, men jeg lærer også noe. Godt nytt år 

[AnonymBruker]

På 29.12.2016 den 18.47, Lauge skrev:

Vel, jeg ble medlem her bare så jeg kunne følge én bestemt tråd fordi jeg var så bekymret for dama i den. 

Så ja, jeg ville helt klart sagt at jeg tenker mye på trådene jeg leser og personene bak. Og ja, de påvirker meg også til en viss grad.

Var det tallerkendama fra 2015/2016 tro? Eller dama som ville gå på visning i eksen sin leilighet fordi han ville flytte til sin nye dame?

Anonymkode: 707ff...66a

[Gjest Sorbus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det tallerkendama fra 2015/2016 tro? Eller dama som ville gå på visning i eksen sin leilighet fordi han ville flytte til sin nye dame?

Anonymkode: 707ff...66a

Herregud, ikke skriv slikt, da! Jeg bruker altfor mye tid på kg allerede, om jeg ikke skal tilbake til 2015 for å lete opp og jobbe meg gjennom tråder om tallerkner og (enda fler) skrudde eks'er 

Jeg er for nyskjerrig for et kvinneforum også!

[Lauge]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det tallerkendama fra 2015/2016 tro? Eller dama som ville gå på visning i eksen sin leilighet fordi han ville flytte til sin nye dame?

Anonymkode: 707ff...66a

Det var hun som ville ha hjelp med å komme seg over utroskap fra samboeren, og så viser det seg at han har virkelig vært ute å kjøre bak ryggen hennes; dop og hele greia. Han var også sur hele tiden fordi hun ikke bare kunne "komme seg over det". Det var i skillet 2015/2016 det skjedde.

Men tallerkendama må jeg jammen meg søke opp!

[AnonymBruker]

Jeg er lang ifra så forvirret som deg. Imotsetning til deg så hadde jeg aldri kunne vært utro uansett hvem som prøvde seg. Det er ekkelt og noe jeg ikke synes er tennende.

At folk er så usikre og har så få egne meninger med sannhet i seg, det forundrer meg ikke. Man ser jo dette hele tiden når man snakker med de rundt seg. 

Anonymkode: 6a819...5cb