Savner en "åndelig" dimensjon

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Høre om det er andre som har følt det på samme måte, kanskje?!

Jeg er midtveis i 30-årene, har to små barn, er gift med en flott mann, har en fin utdanning og god økonomi. Jeg har gode relasjoner til familien min og jeg har noen nære vennskap som jeg setter stor pris på- og jevnlig tilbringer tid med. Kort sagt ligger alt tilrette for at jeg skal være lykkelig- men så er jeg likevel ikke det.

Det vil si, jeg er vel strengt tatt ikke ulykkelig, jeg har aldri vært deprimert e.l, men jeg føler likevel ofte på en slags "tomhet" i livet. Denne "tomheten" gjør meg nok ofte litt bitter, om man kan kalle det det, og jeg kan ofte ha humørsvingninger og være irritabel (uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor). Bitterheten henger nok også litt sammen med at jeg ble mobbet mye som barn, og at jeg nå, som voksen, fortsatt kjenner på følelsen av at jeg aldri er bra nok.

Jeg har aldri vært religiøs, jeg er oppvokst i et ateistisk hjem, og har aldri følt noen dragning mot religion. Tvert imot har jeg ofte gjort litt narr av religiøse, og tenkt at man må være en temmelig enkel sjel dersom man greier å tro på alt det som hevdes innenfor diverse religioner. De siste månedene har jeg imidlertid begynt å tenke litt annerledes rundt dette- og kjenner at det å kunne ha en form for "religion" kanskje ville kunne fjerne noe av tomheten og bitterheten i livet mitt, og på mange måter bidra til å gi meg en følelse av et mer fullkomment liv.

Disse tankene har muligens sammenheng med at barna mine går i en menighetsbarnehage (det er den nærmeste barnehagen her vi bor- og det er kjent som en svært god barnehage) og jeg ser at mange av foreldrene i barnehagen (de som er religiøse) nærmest har et eget bånd, og at de ser ut til å ha en større "ro i sjelen" enn hva jeg selv føler at jeg har. 

På bakgrunn av dette har jeg vurdert å begynne å gå i kirken, for å se om jeg også ville kunne føle meg hjemme der. Men så er det jo likevel ikke så enkelt- jeg har ikke noe forhold til Bibelen, og synes for å være helt ærlig alt dette med at Jesus skulle være Guds sønn som ble sendt for å hjelpe menneskene osv, virker ganske usannsynlig og meningsløst. Jeg greier ikke å fri meg fra disse tankene- og dermed ender jeg også med at kristendommen nok ikke er noe for meg. Det samme gjelder i grunnen for alle religionene jeg kjenner til- de inneholder alle elementer som jeg rett og slett ikke greier å svelge, og som virker meningsløse for meg.

Men hvilke alternativer har jeg da? Hvis jeg ønsker en form for spiritualitet og åndelighet, men ikke greier å finne noen religion som "passer"? Jeg har tenkt på yoga og mindfulness/meditasjon, men synes det er vanskelig å få noe særlig ut av dette hvis jeg bare skal drive med det på egen hånd, altså uten noen form for tilhørighet til et større "samfunn". 

Er det noen som har hatt de samme følelsene som meg? Og hva endte dere i såfall opp med?

Anonymkode: 8b718...2e9

[AnonymBruker]

Leser akkurat Gro Helen Tørums bok, Sjaman på Høye Hæler. Kanskje den kan gi en form for inspirasjon. Hun levde et veldig overfladisk liv i mange år, og begynte så en "indre reise" etter  hun hadde opplevd flere personlige tap.

Anonymkode: adabd...d9c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det innlegget. Jeg har hatt den samme følelsen av tomhet og en trekning mot et ønske om å tro, veldig mye av samme grunn som deg, med at kristne og religiøse mennesker virker mye mer tilpass med seg selv, og den indre freden som nærmest stråler ut av dem. Og det var heller irriterende, fordi jeg den gang mente det var bare eventyr og myter. 

Jeg tok en nærmere titt på det, leste litt bibel og undersøkte ting selv. Jeg leste meg litt opp på emner som den historiske Jesus, hva arkeologi har funnet ut. Poenget var i utgangspunktet å bevise at dragningen min mot tro var feil, og at det ikke fantes noen Gud. Og enden på visa er at jeg er fast kirkegjenger og den tomheten er fylt.

Så jeg vil anbefale å se nærmere på ting, kanskje lese et av evangeliene (hele bibelen ligger gratis ute på nett på bibel.no), besøke en kirke en helt vanlig søndag (obs, alle kommer til å ville hilse på et nytt ansikt, ikke bekymre deg for å huske navn). Det verste som kan skje er jo at du går ut igjen uten å ha fått noe videre ut av det. 

Anonymkode: 65fb4...d8d

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar til dere begge to, det var hyggelig at noen gadd å lese refleksjonene mine

Skal sjekke ut boken til Gro Helen Tørum, det høres jo ut som om det muligens kan være interessant  

Og tusen takk for svaret til den siste ab'en også, veldig interessant og spennende med svar fra en som har vært i litt lik situasjon selv! Joda, jeg kan jo ta meg en tur i kirken- og har forsåvidt vurdert det også, den er rett ved huset vårt. Jeg kjenner absolutt på mulighetene for at det kan finnes en Gud, og det er jo også mye av grunnen til at jeg har denne åndelige "lengselen".

Jeg tror helt klart at det menneskelige livet er noe mer enn kun at man blir født og dør- uten noe mer mening enn det. Det er bare det at det er så mye i Bibelen som jeg sliter med å forholde meg til, og jeg er dermed i tvil om hvorvidt kristendommen kan være noe for meg. Én ting er jo alt om Jesus, at han var Guds sønn, at han utrettet diverse mirakler osv. Det greier jeg bare ikke å tro på.. Skapelsesberetningen synes jeg også at det er vanskelig å være "enig i", all den tid det er så mange beviser for at det må ha startet med The Big Bang.

Men jeg har lest Bergprekenen, og der er det forsåvidt en del jeg synes kan være gode retningslinjer for livet. Jeg liker også De ti bud, Den gylne regel, og lignende ting i Bibelen som dreier seg om nestekjærlighet, respekt for andre osv. (Jeg er dessverre bare ikke alltid like flink til å leve etter dette som jeg skulle ønske- men det blir man kanskje om man blir en mer bekjennende kristen?!  )

Men jo, kanskje jeg skal lese litt mer i Bibelen, bare sånn for å se. Hvilket av evangeliene vil du forresten anbefale å starte med?!

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

[Sarya]

Jeg er ateist. Jeg kan anbefale å prøve yoga eller meditasjon. Finn noe du liker. Og med yoga mener jeg da ikke kun "treningen"/fysisk yoga (asanas) men alle 8 "limbs" av yoga, som innebærer leveregler, pusteteknikker, fysiske stillinger (det som man oftest forbinder med yoga) fokus på det indre og meditasjon. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sarya skrev:

Jeg er ateist. Jeg kan anbefale å prøve yoga eller meditasjon. Finn noe du liker. Og med yoga mener jeg da ikke kun "treningen"/fysisk yoga (asanas) men alle 8 "limbs" av yoga, som innebærer leveregler, pusteteknikker, fysiske stillinger (det som man oftest forbinder med yoga) fokus på det indre og meditasjon. 

Tusen takk for svaret ditt også  

Ja, jeg har drevet litt med både yoga og meditasjon (acem) tidligere. Men yogaen var mer som trening- og acem-meditasjonen forsøkte jeg flere år senere. Jeg følte ikke at jeg fikk noe videre "åndelig" utbytte av noe av det- men jeg kan jo ha gjort det feil, og kanskje heller ikke hatt rett fokus.

Jeg synes det er vanskelig å finne steder som tilbyr opplæring i alt rundt yoga-leveregler osv, jeg synes det stort sett er steder som fokuserer på treningseffekten. Jeg bor i Oslo, så hvis det er noe sted i Norge det finnes noe miljø for dette, burde det jo være nettopp her. Setter stor pris på det dersom du har mer konkrete tips, enten til steder å oppsøke, eller litteratur om emnet  

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

[Sarya]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svaret ditt også  

Ja, jeg har drevet litt med både yoga og meditasjon (acem) tidligere. Men yogaen var mer som trening- og acem-meditasjonen forsøkte jeg flere år senere. Jeg følte ikke at jeg fikk noe videre "åndelig" utbytte av noe av det- men jeg kan jo ha gjort det feil, og kanskje heller ikke hatt rett fokus.

Jeg synes det er vanskelig å finne steder som tilbyr opplæring i alt rundt yoga-leveregler osv, jeg synes det stort sett er steder som fokuserer på treningseffekten. Jeg bor i Oslo, så hvis det er noe sted i Norge det finnes noe miljø for dette, burde det jo være nettopp her. Setter stor pris på det dersom du har mer konkrete tips, enten til steder å oppsøke, eller litteratur om emnet  

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

Dessverre, jeg er nok ikke så flink i dette selv og det er vanskelig å finne god informasjon. Synes det er spesielt vanskelig å komme noen vei med meditasjonen. Noen jeg kjenner har vært på meditasjonskurs av typen transcendental meditasjon og fikk godt utbytte av det, han mediterer flere ganger daglig. Det er jo et sted å begynne. Dette var ikke i Oslo men jeg tipper det tilbys kurs der. 

 

Av yogabøker er Yoga Mala bra synes jeg. https://www.amazon.com/Yoga-Mala-Original-Teachings-Ashtanga/dp/0865477515

 

Jeg har troen på at med litt tålmodighet så finnes det noe der ute som jeg kan "oppdage". (Tåpelig formulert). Interessant tråd forresten, jeg kjenner litt på det samme.. samtidig har jeg avsmak for hele konseptet relegion. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jo, kanskje jeg skal lese litt mer i Bibelen, bare sånn for å se. Hvilket av evangeliene vil du forresten anbefale å starte med?!

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

Jeg pleier stort sett å anbefale Johannes, men hvilket som helst av dem fungerer. Ellers så er jo Paulus-brevet til Romerne en generelt grei oppsummering av hva kristne tror. Kan forøvrig anbefale Gary Habermas og hans minimumsargument, hvor han tar utgangspunkt i hva så godt som alle forskere er enige om at er historisk korrekt om Jesus, og hopper over alt under 85-90% enighet. Det var veldig overbevisende for meg om at resten av hva som står faktisk er mulig.

Har ingen gode svar sånn på stående fot på spørsmålene om mirakler, men om det finnes en Gud er mirakler mulige, og tror en A, så følger B ganske greit med. Og da åpner mulighetene seg for C, med Guds sønn også. Jesaja skrev 700 år før Jesu fødsel at "Et barn er oss født, en sønn er oss gitt".

Forøvrig er det generelt få kristne som tar skapelsesberetningen helt dønn bokstavelig. På CERN, hvor de leter etter den såkalte gudepartikkelen, jobber det en norsk nonne/fysiker. At vitenskap og religion er motsatser er generelt nytt. Big Bang-teorien er det en katolsk prest som står bak, og St. Augustin skrev om det som senere ble evolusjon allerede på 300-tallet. Historien om Edens hage hvor Adam navngir alle dyrene er jo Biologi. I tidligere tider brukte kristne vitenskapen som en måte å forstå hvordan universet fungerte, og de så det som en mulighet til å prise Guds skaperverk gjennom den jobben.

Ellers kan jeg også gå god for forslaget fra ateisten over her, om meditasjon. Når det stormer i hodet er det veldig greit å kunne tømme det litt og bare roe det helt ned. 

Anonymkode: 65fb4...d8d

[AnonymBruker]

Jeg har følt litt på noe av det samme og er nå i gang med å lese om Martinus kosmologi. Det er ikke en religion i seg, men mere en måte å forklare og forholde seg til verden på som har en litt mer logisk forankring enn hva religioner har. Jeg synes i hvert fall at de svarene han gir meg mer ro, spesielt mtp. døden. 

Anonymkode: 1ade7...a3b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Sarya skrev:

Dessverre, jeg er nok ikke så flink i dette selv og det er vanskelig å finne god informasjon. Synes det er spesielt vanskelig å komme noen vei med meditasjonen. Noen jeg kjenner har vært på meditasjonskurs av typen transcendental meditasjon og fikk godt utbytte av det, han mediterer flere ganger daglig. Det er jo et sted å begynne. Dette var ikke i Oslo men jeg tipper det tilbys kurs der. 

 

Av yogabøker er Yoga Mala bra synes jeg. https://www.amazon.com/Yoga-Mala-Original-Teachings-Ashtanga/dp/0865477515

 

Jeg har troen på at med litt tålmodighet så finnes det noe der ute som jeg kan "oppdage". (Tåpelig formulert). Interessant tråd forresten, jeg kjenner litt på det samme.. samtidig har jeg avsmak for hele konseptet relegion. 

Ja, jeg så faktisk at det ble tilbudt kurs i transcendental meditasjon her i Oslo i høst, og vurderte å gå dit. Men så har jeg som sagt testet acem-meditasjon uten å synes at jeg fikk så mye ut av det- og dermed hadde jeg heller ikke helt troen på at transcendental skulle være "it" for meg. Men det er kanskje mer annerledes, og litt mer altovergripende?! (Sånn ift leveregler og sånt, tenker jeg på). 

Det er to ting jeg synes er vanskelig med meditasjon. For det første finner jeg det ekstremt vanskelig å på en måte skulle "skru av" tankene og bare eksistere. Tankene mine spinner på høygir hele tiden, og jeg greier kanskje å blokke ut i et halvt minutt eller så, men så er det sørenmeg i gang igjen, samme hvor mye jeg forsøker å fokusere på meditasjonslyden min (det er sånn acem-meditasjon funker, man skal gjenta et slags mantra inni seg for å klare å la tankene bare flyte). Men det sier jo kanskje litt om hvor mye jeg egentlig trenger noe åndelig/en form for mental nedroing

Det andre jeg synes er vanskelig med meditasjon, er rett og slett det å huske å sette av tid til det i en travel hverdag. Vi har som nevnt to små barn, er begge i full jobb, og kjenner både titt og ofte på den såkalte tidsklemma. Er søren meg ikke lett å finne tid til å bare sette seg ned å gjøre "ingenting" da  

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pleier stort sett å anbefale Johannes, men hvilket som helst av dem fungerer. Ellers så er jo Paulus-brevet til Romerne en generelt grei oppsummering av hva kristne tror. Kan forøvrig anbefale Gary Habermas og hans minimumsargument, hvor han tar utgangspunkt i hva så godt som alle forskere er enige om at er historisk korrekt om Jesus, og hopper over alt under 85-90% enighet. Det var veldig overbevisende for meg om at resten av hva som står faktisk er mulig.

Har ingen gode svar sånn på stående fot på spørsmålene om mirakler, men om det finnes en Gud er mirakler mulige, og tror en A, så følger B ganske greit med. Og da åpner mulighetene seg for C, med Guds sønn også. Jesaja skrev 700 år før Jesu fødsel at "Et barn er oss født, en sønn er oss gitt".

Forøvrig er det generelt få kristne som tar skapelsesberetningen helt dønn bokstavelig. På CERN, hvor de leter etter den såkalte gudepartikkelen, jobber det en norsk nonne/fysiker. At vitenskap og religion er motsatser er generelt nytt. Big Bang-teorien er det en katolsk prest som står bak, og St. Augustin skrev om det som senere ble evolusjon allerede på 300-tallet. Historien om Edens hage hvor Adam navngir alle dyrene er jo Biologi. I tidligere tider brukte kristne vitenskapen som en måte å forstå hvordan universet fungerte, og de så det som en mulighet til å prise Guds skaperverk gjennom den jobben.

Ellers kan jeg også gå god for forslaget fra ateisten over her, om meditasjon. Når det stormer i hodet er det veldig greit å kunne tømme det litt og bare roe det helt ned. 

Anonymkode: 65fb4...d8d

Tusen takk for disse konkrete tipsene, jeg tror nok absolutt at jeg må tenke på nytt om en del av det jeg har avfeid ved kristendommen, ja  Du hadde mange gode svar og betraktninger- og nevnte ting som medfører videre refleksjoner hos meg. Dette liker jeg!

Anonymkode: 8b718...2e9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har følt litt på noe av det samme og er nå i gang med å lese om Martinus kosmologi. Det er ikke en religion i seg, men mere en måte å forklare og forholde seg til verden på som har en litt mer logisk forankring enn hva religioner har. Jeg synes i hvert fall at de svarene han gir meg mer ro, spesielt mtp. døden. 

Anonymkode: 1ade7...a3b

Tusen takk for enda et godt tips, jeg skal sjekke ut dette også  

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

[AnonymBruker]

Tusen takk for denne tråden.

Anonymkode: 1b076...322

[chi]

Kjenner meg litt igjen i det du beskriver. 

For meg hjalp det å erkjenne at jeg tror på en høyere makt, men at jeg ikke kan stå for alt som står i bibelen. Jeg leste Himmelske samtaler/Samtaler med Gud (ikke alle) og jeg synes de ga meg positivt input.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, chi skrev:

Kjenner meg litt igjen i det du beskriver. 

For meg hjalp det å erkjenne at jeg tror på en høyere makt, men at jeg ikke kan stå for alt som står i bibelen. Jeg leste Himmelske samtaler/Samtaler med Gud (ikke alle) og jeg synes de ga meg positivt input.

Takk for tips, jeg leste litt om dette nå, og det så absolutt også interessant ut

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

[AnonymBruker]

Vil også anbefale Elizabeth Gilbert - Eat, Pray, Love (finnes også på norsk), Alkymisten av Paolo Coelo og Profeten av Kahil Gibran. Bøkene til Märtha og Elisabeth ("engleskolen") er også å anbefale, og Eckart Tolle's Det er Nå du Lever, Anita Moorjani - Døden ga meg Livet, og Lorna Byrne - Engler i mitt Hår.

Nytt intervju med Märtha og Elisabeth: https://www.youtube.com/watch?v=dtSTioiG3Ik

Eckart Tollle: https://www.youtube.com/watch?v=o1EkWVt2Ww8

 

Anonymkode: adabd...d9c

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli 41 år før jeg endelig skjønte at naturreligion - i form av wicca - var det riktige for meg. Alle brikker bare falt på plass da jeg skjønte dette. Har alltid hatt følelse for at det finnes en skaperkraft, men ikke klart å plassere dette i noen av verdensreligionene. For meg gir det mening at alt er besjelet. 

Anonymkode: 7412a...357

[fuglekvitter__]

Og da kan du manifestere ting? Det utelater du jo... 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil også anbefale Elizabeth Gilbert - Eat, Pray, Love (finnes også på norsk), Alkymisten av Paolo Coelo og Profeten av Kahil Gibran. Bøkene til Märtha og Elisabeth ("engleskolen") er også å anbefale, og Eckart Tolle's Det er Nå du Lever, Anita Moorjani - Døden ga meg Livet, og Lorna Byrne - Engler i mitt Hår.

Nytt intervju med Märtha og Elisabeth: https://www.youtube.com/watch?v=dtSTioiG3Ik

Eckart Tollle: https://www.youtube.com/watch?v=o1EkWVt2Ww8

 

Anonymkode: adabd...d9c

Jeg leste to av bøkene til Eckhart Tolle i våres, faktisk (A new earth og det er nå du lever). De var interessante- og var nok også noe av det som ansporet meg til å søke noe mer åndelig. Men jeg synes de handler mer om "måter man bør tenke" om jeg kan kalle det det, enn konkret tro og åndelighet. 

Bøkene om Profeten har jeg, jeg fikk dem i gave for mange år siden, men har aldri lest dem. Kan jo ta en titt på dem, ja. Når det gjelder Alkymisten og Eat, Pray, Love, må jeg innrømme at jeg er litt forutinntatt.. Jeg trodde de var nærmest klisjeer på selvhjelpsbøker, og har vært skeptisk til om det kan være noe særlig "nytt" å hente der. Føler de er harselert og ironisert over i det uendelige Når det gjelder engle-greiene til Märtha føler jeg på et vis litt av det samme. Det virker litt for oppkonstruert og fjernt for meg, på en måte.. Men for all del, jeg har ikke satt meg ordentlig inn i det, så jeg utelukker ikke at det kan være interessant og inspirerende!

TS

Anonymkode: 8b718...2e9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bøkene om Profeten har jeg, jeg fikk dem i gave for mange år siden, men har aldri lest dem. Kan jo ta en titt på dem, ja. Når det gjelder Alkymisten og Eat, Pray, Love, må jeg innrømme at jeg er litt forutinntatt.. Jeg trodde de var nærmest klisjeer på selvhjelpsbøker, og har vært skeptisk til om det kan være noe særlig "nytt" å hente der. Føler de er harselert og ironisert over i det uendelige Når det gjelder engle-greiene til Märtha føler jeg på et vis litt av det samme. Det virker litt for oppkonstruert og fjernt for meg, på en måte.. Men for all del, jeg har ikke satt meg ordentlig inn i det, så jeg utelukker ikke at det kan være interessant og inspirerende!

TS

Det er bare noens vei, det trenger ikke å være noe for deg, jeg bare skyter litt bredt. Hva mer har du lest før og hva er det du føler du ikke har funnet?

For å si noe personlig, så fant jeg selv "min" vei i dyrekommunikasjon og en mere sjamanistisk måte å tenke på, at man kan kommunisere med alt på en måte, og at alt snakker til oss. Dyrene, plantene, fjellene, elvene, naturvesener, engler og andre vesener i andre dimensjoner etc. Jeg fant ut at man kan bruke samme teknikken til å kommunisere med alt annet også, som den man bruker til å kommunisere med dyr, inkludert en selv. Dyrekommunikasjon kommer vel egentlig fra sjamanisme og naturmenneskers måte å se verden på og forholde seg til verden på.

Anonymkode: adabd...d9c

[AnonymBruker]

Jeg var som deg og følte en tomhet, og samtidig som jeg ofte gjorde narr av religion og religiøse, så misunner jeg dem også ofte for den "freden" de bar som jeg så inderlig skulle ønske selv jeg hadde.

For min del ble jeg ikke med i noen menighet, og er fortsatt ateist. Men jeg fant mening i å hjelpe andre. Så jeg anbefaler deg å sjekke ut hva slags frivillighetsarbeid du har i nærheten, kanskje en FOD-gård eller noe rettet mot mennesker, fattige/flyktninger/ofre i forskjellige sammenhenger, og se om du finner noe du kan brenne for. På et vis kan man si at det var jeg som behøvde å få hjelp, uten å bli for klisjé. 

Anonymkode: 21752...5ce