Er bare 18 år

[Gjest Ukjenten]

Hei!
Har fått endometriose-diagnosen, og er bare 18 år. Hva tenker dere om å prøve å bli gravid i så ung alder? Jeg har mitt eget sted å bo, fast inntekt (har minst 10.000kr inn i mnd etter alt er betalt), og går deltid på skole. Jeg vet jeg er ung, men likevel er jeg utrolig redd for å være en av de som blir ufrivillig barnløs. Kjæresten min er 27, om det har noen betydning.

[Gjest Ukjenten]

dytter

[AnonymBruker]

Du er forsatt så ung, og det er mange år før du trenger å virkelig bekymre deg for dette. Jeg ville satt som mål først å fullføre skolen og tatt en lang og god ferie hvor du får reist litt rundt i verden.

Er du så sikker på at det er kjæresten du vil tilbringe hele livet og få barn med, eller stresser du og "tar det du får"?

Anonymkode: 920a1...81e

[Gjest Ukjenten]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er forsatt så ung, og det er mange år før du trenger å virkelig bekymre deg for dette. Jeg ville satt som mål først å fullføre skolen og tatt en lang og god ferie hvor du får reist litt rundt i verden.

Er du så sikker på at det er kjæresten du vil tilbringe hele livet og få barn med, eller stresser du og "tar det du får"?

Anonymkode: 920a1...81e

Vet er mange år før jeg virkelig bør bekymre meg over det, men likevel er det noe som stresser meg. Det er tidlig å få endometriose i så ung alder, og jeg er kjemperedd for å ende opp uten barn om jeg prøver når jeg er 25+. Jeg stresser ikke og tar ikke det jeg får nei, han gjør meg lykkelig.

[ajarRun]

Hvis barn er noe du vil ha så lær av alle de ufrivillige barnløse og ikke utsett det. Du kommer aldri til å finne en dag det passer perfekt, men det kommer garantert til en dag der du ikke lengre kan få barn.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når du har den type psykiske problem så burde du få orden på det først. Hva skal du gjøre når barnet blir født? Fortsette å løpe rundt og stresse over alle små bagateller? Barnet trenger å vokse opp med mennesker som er mer trygge på seg selv og som klarer å slappe av, ellers vil de begynne å stresse og slite selv

Anonymkode: 529ac...2f3

[AnonymBruker]

heller fryse ned egg.

Anonymkode: 93e29...6c7

[Gjest Ukjenten]

7 minutter siden, amativeReflection skrev:

Hvis barn er noe du vil ha så lær av alle de ufrivillige barnløse og ikke utsett det. Du kommer aldri til å finne en dag det passer perfekt, men det kommer garantert til en dag der du ikke lengre kan få barn.

Barn er virkelig noe jeg vil ha, men er jo fortsatt veldig ung. Kommer til å være 19 når jeg eventuelt får en liten, og det er jo tidlig. Da er jeg såvidt ferdig med videregående og vil studere vernepleier/sykepleier etterhvert. Er mange som har fått det til før meg, men er redd for hva de rundt meg vil tenke. Likevel føler jeg meg klar, og har en kjæreste som også er klar for en liten en i familien.

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at når du har den type psykiske problem så burde du få orden på det først. Hva skal du gjøre når barnet blir født? Fortsette å løpe rundt og stresse over alle små bagateller? Barnet trenger å vokse opp med mennesker som er mer trygge på seg selv og som klarer å slappe av, ellers vil de begynne å stresse og slite selv

Anonymkode: 529ac...2f3

Psykisk problem..?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at når du har den type psykiske problem så burde du få orden på det først. Hva skal du gjøre når barnet blir født? Fortsette å løpe rundt og stresse over alle små bagateller? Barnet trenger å vokse opp med mennesker som er mer trygge på seg selv og som klarer å slappe av, ellers vil de begynne å stresse og slite selv

Anonymkode: 529ac...2f3

Hvor leser du at ts har psykiske problemer? 

Anonymkode: 28efa...07e

[Gjest Ukjenten]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor leser du at ts har psykiske problemer? 

Anonymkode: 28efa...07e

Signerer denne, h*n vet tydeligvis mer om den psykiske helsen min enn det jeg gjør

[AnonymBruker]

Du er ung, men jeg tenker at det sikkert går fint hvis det er det du vil. Du har jo også en mann som er eldre og som gjerne vil ha barn i ryggen, så det er realistisk at du klarer å ta utdannelse paralellt så du på sikt står sterkere økonomisk.

Det jeg ville tenkt mest på er om dette er et forhold du tror vil vare. Og om dette er en mann du tenker du kan sammarbeide med om det skulle ta slutt. Rett og slett fordi det er få som ender med den de er sammen med som 18 åring..

Anonymkode: 517c4...6ef

[Gjest Ukjenten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ung, men jeg tenker at det sikkert går fint hvis det er det du vil. Du har jo også en mann som er eldre og som gjerne vil ha barn i ryggen, så det er realistisk at du klarer å ta utdannelse paralellt så du på sikt står sterkere økonomisk.

Det jeg ville tenkt mest på er om dette er et forhold du tror vil vare. Og om dette er en mann du tenker du kan sammarbeide med om det skulle ta slutt. Rett og slett fordi det er få som ender med den de er sammen med som 18 åring..

Anonymkode: 517c4...6ef

Okei, tusen takk for et ordentlig svar!

[AnonymBruker]

Bor du og kjæresten din sammen? Jeg tenker at først når man har bodd sammen i et par år, så kjenner man hverandre godt nok til å få barn sammen.

Anonymkode: d9272...588

[Gjest Ukjenten]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bor du og kjæresten din sammen? Jeg tenker at først når man har bodd sammen i et par år, så kjenner man hverandre godt nok til å få barn sammen.

Anonymkode: d9272...588

Nei, det gjør vi ikke. Vi har jo ikke planlagt barn, men denne diagnosen endrer litt perspektiv på saken synes jeg.

[AnonymBruker]

Dere burde vel snakke sammen om det dere to. Dere burde og flytte sammen å teste dette ut før dere begynner å prøve. Vil og tro det er positivt å være ferdig med vgs først=) 

Anonymkode: d9c4c...aac

[LittleBabyBlue]

Er ikke på din side her. Ikke kjenner du fyren godt nok (man kjenner egentlig ikke sin partner før man har bodd sammen og delt hverdagen), ikke har du fullført videregående og studerer deltid, og det virker som om dette babyønske har kommet nå som et panikksvar på diagnosen. Bruk litt tid på å fordøye før du hopper ut i noe.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok i hvert fall ventet til etter VGS. Du kan ha uflaks som meg og være skikkelig dårlig gjennom hele svangerskapet. Når det gjelder å bo sammen så er jeg ikke enig i at det er nødvendig for å være sikker på at det skal fungere. Jeg har ikke bodd permanent sammen med kjæresten min før nå nylig på grunn av ulike jobbsituasjoner. Det jeg synes er viktig er at du tenker gjennom ulike situasjoner som kan være vanskelig og tenk på hvordan dere vil løse dem sammen. Tenk på at mye vil endre seg og være utenfor din kontroll. Alderen er nok også en faktor i bildet. Ikke det at jeg tror du er umoden eller noe sånt, men som andre sier så er det få som finner kjærligheten i en alder av 18 år.

Du kunne jo også ha tatt kontakt med gynekologen din og hørt om dette er noe du faktisk bør bekymre deg for allerede nå. Hvis legen sier at du har tid så ville jeg nok ventet noen år.

Anonymkode: 13b3e...bbe

[mortilen]

Ville tatt en samtale med legen og uttrykke dine bekymringer, og få avklart hva slags hjelp du kan få bør du/dere er klare for barn. Jeg hadde nok i din situasjon prioritert å få ferdig skole, reist litt og fått en fast jobb og leilighet. Først da vil jeg tro at man får størst glede av barn. Jeg er så glad jeg venter til livet var på stell. Å få barn er ofte en skikkelig utfordring og det er deilig å tenke på at alt er på stell med riktig mann. 

For all del, mange klarer seg utmerket som unge mødre. Jeg vil bare tro at det medfører en del mer bekymringer, og de er deilig å bare fokusere på barnet enn skole, at nan ikke har opplevd nok, at man trenger å få seg leilighet osv.

 

masse lykke til med valget 😊 Det går nok bra skal du se. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Ukjenten skrev:

Hei!
Har fått endometriose-diagnosen, og er bare 18 år. Hva tenker dere om å prøve å bli gravid i så ung alder? Jeg har mitt eget sted å bo, fast inntekt (har minst 10.000kr inn i mnd etter alt er betalt), og går deltid på skole. Jeg vet jeg er ung, men likevel er jeg utrolig redd for å være en av de som blir ufrivillig barnløs. Kjæresten min er 27, om det har noen betydning.

Jeg tenker det er altfor ungt. Jeg ville faktisk heller levd livet mitt som barnløs enn å blitt mor som 19-åring. Mye heller. Bo alene noen år. Bo sammen med kjæresten og reis sammen med ham først. Flytt til nye steder. Fullfør utdannelse. Hvis det er for skummelt/for tidlig å gifte seg/binde seg, da er det altfor tidlig å få barn.

Anonymkode: 81e38...8bf

[AnonymBruker]

17 timer siden, Ukjenten skrev:

 

 

Psykisk problem..?

angst og hysteri

Anonymkode: 529ac...2f3