Kent - Vi är inte lengre där (dokumentaren)

[Titania]

Har du sett den? Hva syns du?

Jeg oppsummerer min opplevelse kort: Jeg gråt, noe jeg sjelden gjør av filmer/dokumentarer

 

Vet mange syns Kent generelt er et drittband, og de skal de absolutt få lov til.

Men for min del kommer jeg til å savne de rare, men allikevel betydningsfulle tekstene til Jocke. Ikke alltid lett å forstå, men noen treffer på første tone, og teksten kompletterer hele opplevelsen. Også syns jeg nesten de har en sang til hver situasjon. Sangen med samme navn som dokumentaren kom kort tid etter at både oldemoren og farfaren min døde, og jeg føler den gir et lite håp om at begge er et bedre sted, siden de var veldig syke før de døde. Og det gjorde det enda bedre da de spilte sangen på konserten i Oslo 22. oktober. Jeg får enda gåsehud med tanken på åpningen av konserten.

 

Om det som sies i dokumentaren er sant, at Jocke fant ut at nok er nok den dagen en journalist forfulgte han da han skulle levere sønnen i barnehagen, er det egentlig ekstra kjipt når dét er årsaken. Selvsagt, ingen band holder ut for alltid. Men de kunne godt holdt på enda litt til, syns jeg. Men samtidig er det vel ikke så lett, når inntrykket jeg har av medlemmene i hvertfall er at de liker å spille musikk og holde konserter, men samtidig ikke vil være i rampelyset - da blir det litt vanskelig om man vil tilfredsstille fansen også.

Endret 28. desember 2016 av Titania

[Grimfrid]

Hau! Jeg griner selv. Var nødt til å se noen konsertklipp rett etter. Hjelpes. Dokumentaren ble 2 timer med tårer og såre øyne.

fader! Jeg hater at de legger opp. Håper (og tror) at de gjør comeback. Det vil si, de må gjøre comeback!!!

Fikk ikke sett avskjedstureen selv. Hadde billett til Køben giggen, som ble flyttet. DET var litt surt kan du si(!!!)

 

[Titania]

9 timer siden, Grimfrid skrev:

Hau! Jeg griner selv. Var nødt til å se noen konsertklipp rett etter. Hjelpes. Dokumentaren ble 2 timer med tårer og såre øyne.

fader! Jeg hater at de legger opp. Håper (og tror) at de gjør comeback. Det vil si, de må gjøre comeback!!!

Fikk ikke sett avskjedstureen selv. Hadde billett til Køben giggen, som ble flyttet. DET var litt surt kan du si(!!!)

 

Tviler ikke Jeg fikk billetter til den første avskjedskonserten i oslo i bursdagsgave. Uten tvil verdens beste gave. Jeg forstår jo at man kan bli litt sliten og lei etter 26 år, eller hva det er de har holdt på. Men det er liksom alt for tidlig for det Nå har jeg "bare" hørt på de i 13-14 år, men musikken har liksom vokst med årene. Får i det minste håpe det kommer noen nye b-sider etterhvert, kanskje :D

[Grimfrid]

4 minutter siden, Titania skrev:

Tviler ikke Jeg fikk billetter til den første avskjedskonserten i oslo i bursdagsgave. Uten tvil verdens beste gave. Jeg forstår jo at man kan bli litt sliten og lei etter 26 år, eller hva det er de har holdt på. Men det er liksom alt for tidlig for det Nå har jeg "bare" hørt på de i 13-14 år, men musikken har liksom vokst med årene. Får i det minste håpe det kommer noen nye b-sider etterhvert, kanskje :D

Jeg slår deg med noen år  

De kommer, som de nevnte selv, sikkert angre en dag...og pengene tar jo slutt. De kan i det minste bli et plateband. Bør jo takle det?  Har jo brukt 26 år på å bli noe du tydeligvis ikke ville være. Hau! Så kjett!

jeg er litt stuck i Isola og Verkligen. Egentlig alt før 2000. 

Ble en liten pause da de endret stil, men, kjærligheten rustet ikke. Nå kicker jeg på det meste. Dog,  jeg brekker meg litt av ihjelspilte "dom andra".

har du en favvo?

det er sjelden vare, å prate med noen som har hørt mer enn de tre siste platene.

 

[Titania]

Jeg er egentlig mest på musikken fra Vapen og utover, men det kan jo ha noe med at det var da jeg begynte å høre på de også. Husker den aller første sangen jeg hørte med Kent var Musik non stop på mtv eller noe slik, og jeg virkelig HATET den og syns de var et drittband. Så spilte de på en konsert her i byen, der det var mulig å se litt av scenen og i det minste høre musikken godt, og da var det gjort - Kent var ikke drittband lenger :D Og Musik non stop er egentlig ikke så ille den heller :D

Favoritter er det vel egentlig alt for mange av Men de som går mest igjen og igjen og igjen har i det siste vært 747, Stoppa mig juni, Sundance kid, Gummiband (av alle ting ) Rödljus II, Romeo återvänder änsam (enda mer da jeg faktisk forstod hva den handler om), Passagerare og Vi är inte lengre där. Og er blitt enda flinkere til å høre på de gamle albumene, så dukker opp nye sanger hele tiden Men blåjeans klarer jeg ikke å høre på helt enda

Jeg er ikke lei dom anda egentlig, men jeg syns de har ødelagt ett eller annet i versjonen de spilte på konserten. Om det er at den går raskere eller hva vet jeg ikke, men noe var så veldig feil. Men hører ikke på den for ofte, for det er vel den eneste sangen "alle" kan Den og Kärleken väntar  

 

Plateband gjør ikke meg noe, sånnsett :D Opplevelsen i spektrum var fantastisk, men samtidig kunne jeg NESTEN ofret den opplevelsen for mer musikk fra de. Men samtidig - Jocke er jo låtskriver, så han kommer ikke helt unna musikken - og forhåpentligvis kan også det være en motivasjon for å fortsette om noen år.

Og er egentlig litt enig i det som ble sagt i dokumentaren om hva de egentlig ønsket Å bare stikke av, ikke si noe til noen. På den måten hadde det vært enklere å ha et håp om at det skal komme mer musikk, i steden for slik det er gjort nå - først avskjedskonsert, så musikkvideo til den sista sången dagen etter siste konsert, og til slutt dokumentaen som i hvertfall for min del gjorde at det gikk opp et lys om at nå er det faktisk slutt.

Kent er begravet, og om medlemmene syns det er fint kommer det ikke noe nytt. Og det er litt ødeleggende for det forskrudde hodet mitt - jeg har vært trist siden dokumentaren var over (greit, så den i natt men) og tror faktisk jeg kommer til å være det i noen dager. For det føles helt likt som da jeg fikk vite at farfar døde. Og da føler jeg meg litt slem overfor farfar, selv om vi ikke hadde det beste forholdet.

[Grimfrid]

 

19 minutter siden, Titania skrev:

Jeg er egentlig mest på musikken fra Vapen og utover, men det kan jo ha noe med at det var da jeg begynte å høre på de også. Husker den aller første sangen jeg hørte med Kent var Musik non stop på mtv eller noe slik, og jeg virkelig HATET den og syns de var et drittband. Så spilte de på en konsert her i byen, der det var mulig å se litt av scenen og i det minste høre musikken godt, og da var det gjort - Kent var ikke drittband lenger :D Og Musik non stop er egentlig ikke så ille den heller :D

Favoritter er det vel egentlig alt for mange av Men de som går mest igjen og igjen og igjen har i det siste vært 747, Stoppa mig juni, Sundance kid, Gummiband (av alle ting ) Rödljus II, Romeo återvänder änsam (enda mer da jeg faktisk forstod hva den handler om), Passagerare og Vi är inte lengre där. Og er blitt enda flinkere til å høre på de gamle albumene, så dukker opp nye sanger hele tiden Men blåjeans klarer jeg ikke å høre på helt enda

Jeg er ikke lei dom anda egentlig, men jeg syns de har ødelagt ett eller annet i versjonen de spilte på konserten. Om det er at den går raskere eller hva vet jeg ikke, men noe var så veldig feil. Men hører ikke på den for ofte, for det er vel den eneste sangen "alle" kan Den og Kärleken väntar  

 

Plateband gjør ikke meg noe, sånnsett :D Opplevelsen i spektrum var fantastisk, men samtidig kunne jeg NESTEN ofret den opplevelsen for mer musikk fra de. Men samtidig - Jocke er jo låtskriver, så han kommer ikke helt unna musikken - og forhåpentligvis kan også det være en motivasjon for å fortsette om noen år.

Og er egentlig litt enig i det som ble sagt i dokumentaren om hva de egentlig ønsket Å bare stikke av, ikke si noe til noen. På den måten hadde det vært enklere å ha et håp om at det skal komme mer musikk, i steden for slik det er gjort nå - først avskjedskonsert, så musikkvideo til den sista sången dagen etter siste konsert, og til slutt dokumentaen som i hvertfall for min del gjorde at det gikk opp et lys om at nå er det faktisk slutt.

Kent er begravet, og om medlemmene syns det er fint kommer det ikke noe nytt. Og det er litt ødeleggende for det forskrudde hodet mitt - jeg har vært trist siden dokumentaren var over (greit, så den i natt men) og tror faktisk jeg kommer til å være det i noen dager. For det føles helt likt som da jeg fikk vite at farfar døde. Og da føler jeg meg litt slem overfor farfar, selv om vi ikke hadde det beste forholdet.

Hoho! Der minnet du meg på at kärleken ventar er spilt ihjel to.

Er litt enig i hun ene i dokumentaren. Jeg ville ikke at Kent skulle blinet stort arenaband. Jeg har en kjærlighet til litt underground. Det gikk jo litt vest etter 2005 typ. De tok plutselug veldig av i Norge. Er jo seff fint for de, men kanskje bandet hadde bestått lengre hvis ikke?! Dumt å spekulere.

Haha! Unnskyld at jeg ler, men du traff spikeren der. Med ei litta depp og sammenligning av et ekte dødsfall. Samboeren er redd det har klikka for meg, og ble oppriktig bekymret etter mitt hulkende i natt. Fy tusan som jeg gråt. Bør beskytte meg selv, høre på noe litt mer muntert, men nei. Skadefryd! 

Jeg har store problem med å velge ut favviser selv, men som 4milioner andre har jeg for mange minner til utan dina andetag, 747. Hele isola albumet er vel igrunn en stor favoritt! 

Elsker vi är inte längre der... men jeg griner tvert. Hau! Depperock er det beste <3 

 

[Titania]

1 minutt siden, Grimfrid skrev:

 

Hoho! Der minnet du meg på at kärleken ventar er spilt ihjel to.

Er litt enig i hun ene i dokumentaren. Jeg ville ikke at Kent skulle blinet stort arenaband. Jeg har en kjærlighet til litt underground. Det gikk jo litt vest etter 2005 typ. De tok plutselug veldig av i Norge. Er jo seff fint for de, men kanskje bandet hadde bestått lengre hvis ikke?! Dumt å spekulere.

Haha! Unnskyld at jeg ler, men du traff spikeren der. Med ei litta depp og sammenligning av et ekte dødsfall. Samboeren er redd det har klikka for meg, og ble oppriktig bekymret etter mitt hulkende i natt. Fy tusan som jeg gråt. Bør beskytte meg selv, høre på noe litt mer muntert, men nei. Skadefryd! 

Jeg har store problem med å velge ut favviser selv, men som 4milioner andre har jeg for mange minner til utan dina andetag, 747. Hele isola albumet er vel igrunn en stor favoritt! 

Elsker vi är inte längre der... men jeg griner tvert. Hau! Depperock er det beste <3 

 

Jepp Samme som (nå er hukommelsen min litt selektiv, så mulig jeg husker og forstod litt feil ) hun som hadde mange venner som virkelig hatet Kent - og poengterte at musikken deres er ikke for alle. Og det er det jeg syns er så fint Om ikke alle, så  sitter det i hvertfall mange rundt om som føler akkurat det samme som meg når jeg hører en sang. Og det er det som gjør det så fint å like de, syns jeg :D Selvsagt gjelder det annen musikk også, men Kent er liksom noe spesielt for meg i hvertfall :D Nå virker Jocke Berg som en rar sjel også, men det er liksom det som gjør noe av musikken   En fyr som ikke alltid skriver de gladeste sangene, men samtidig har sangene en mening, og de er ikke nødvendigvis så triste/melankolske som mange vil ha det til, så lenge man faktisk hører etter hva han har å si.

Samboeren min går hele tiden og poengterer at han syns det er drittmusikk. Og det skal han få lov til. Jeg har konkludert med at han er trangsynt og ikke vil forstå det samme som meg Heldigvis hadde han lagt seg da jeg satt i stua og stortutet i natt, hvis ikke hadde han vel ringt psyke-ambulansen Men igjen, han har sin musikk jeg ikke er så glad i også. Fordelen for min del er at jeg er avhengig av å ha musikk i bakgrunnen, og setter derfor ofte på Kent, så kan jeg heller "plage" han litt ekstra :D 

[Titania]

Har forresten en sang til på favorittlisten :D Ett tidsfördriv att dö för - det er ett eller annet med setningen "Plasten gör dig vacker är du glad?" som stikker hver gang jeg hører den

[Grimfrid]

Velstand altså! 

Så gøy at din sambo sier det samme. Haha! Var alene i mørten i går kveld sjæl.  Tror jeg må ta en reprise snart. Blir ikke lei. Må la det hele synke inn. Dog, vil ikke innse fakta . Stanna hos mig. Hau! Da sutrer jeg fælt! 

[Titania]

Helt enig der Tror nok Kent spillelisten med alle album og sanger blir gående på repeat her en stund. Vil ikke tro det, og prøver å overse at det har hendt. Men hjalp vel ikke helt at jeg fikk Aftonbladet sitt 125 siders magasin om kent i posten idag da Glede å få det, gleder meg ikke så mye til å lese det

[Grimfrid]

Oh! Takk for tips!! Lett at det må anskaffes! Tror jeg må hamstre litt Lper også. Litt ekstra stas!

satser på ei litta dagenderpå Kent maraton i morgen

[Gjest Den Lille Heksa]

Visste ikke om denne, takk for tips!

Tenker at det må være ganske surrealistisk og skremmende når man blir så stor. Alle vil jo ha en bit av deg, så skjønner godt hvis dèt er en grunn til at de slutter.

[Gjest antbug]

Jeg har sett både del 1 og 2 i dag. En veldig fin dokumentar, og sterkt å få høre dem fortelle historien sin med egne ord. De virker så hyggelige og nedpå til tross for suksessen. Hvis Jocke Berg har hatt så store problemer med kjendistilværelsen i lang tid er det i grunnen utrolig at bandet har bestått så lenge. Man ser jo hvordan han nesten synker sammen og vil gjemme seg bort når de er ute blant folk. Stor kontrast til hvordan han stråler når han får snakke om musikken og tekstene:)

[Snikk]

Da Kent gikk i graven, var det som om en av mine beste venner døde. Var på begge avslutningskonsertene i Oslo og den nest siste i Stockholm. Er fortsatt tidvis matt av sorg. Det blir jo bedre med tiden, som alltid når man har mistet noe, men jeg synes dette er ganske 'jobbigt'. Ikke kjenner jeg noen andre som har det samme forholdet til Kent heller, så jeg får ikke noe særlig utløp for det.

Det var fint oppi alt det triste å være i Stockholm i avskjedshelgen, det var Kent-fans *over alt*. Følte meg som blant venner Opplever at det er en mye større sosial aksept for å like Kent i Sverige. Der er de "allmenn-musikk", mens her i Norge er man ofte emo om man hører på dem. 

Likte godt det Silvana Imam sa i dokumentarens episode 1, dette med at Kent var et sted der det var trygt å være lei seg (eller noe i den duren).

[Grimfrid]

Godt det er flere i Norges land med sans for digg svensk depprock. Norge vil heller synge om fylla, sennep og dårlig dop. Hehe!

[Snikk]

For min del vet jeg ikke helt om det føles som depping. Handler mer om at Kent tvinger meg til å være helt ærlig med meg selv, på et trygt sted, hvor ingen noen gang vil påstå at det jeg tenker eller føler er feil. Og det er så vannvittig befriende. 

Det blir et rart resten av livet uten dem.

[Titania]

9 timer siden, Snikk skrev:

Da Kent gikk i graven, var det som om en av mine beste venner døde. Var på begge avslutningskonsertene i Oslo og den nest siste i Stockholm. Er fortsatt tidvis matt av sorg. Det blir jo bedre med tiden, som alltid når man har mistet noe, men jeg synes dette er ganske 'jobbigt'. Ikke kjenner jeg noen andre som har det samme forholdet til Kent heller, så jeg får ikke noe særlig utløp for det.

Det var fint oppi alt det triste å være i Stockholm i avskjedshelgen, det var Kent-fans *over alt*. Følte meg som blant venner Opplever at det er en mye større sosial aksept for å like Kent i Sverige. Der er de "allmenn-musikk", mens her i Norge er man ofte emo om man hører på dem. 

Likte godt det Silvana Imam sa i dokumentarens episode 1, dette med at Kent var et sted der det var trygt å være lei seg (eller noe i den duren).

Da er vi to :D Jeg prøver å ikke gå og være lei meg hjemme, fordi samboeren rett og slett ikke vil forstå hvor godt jeg liker Kent. Men helst skulle jeg sett alle videoer, og alt fra alle konserter, og hørt all musikk hele tiden - selv om jeg ikke tror det bearbeider sorgen noe bedre. Men merker at jeg de siste dagene er blitt enda mer bevisst på tekstene, og føler alle treffer meg på ett eller annet vis. Får fortsatt gåsehud fra første tone i introen på konserten - min første ordentlige Kent konsert, og tror det for alltid kommer til å være den beste gaven jeg har fått

Men man må jo bare komme seg videre. De var jo "bare" et band, selv om de allikevel betyr mye for mange

Syns det var veldig mange gode poeng i dokumentaren egentlig Husker minimalt av det som ble sagt av de forskjellige nå, men tenkte ofte "ja, det mener jeg også - jeg har bare ikke tenkt det før" da jeg så den

[Snikk]

3 minutter siden, Titania skrev:

Da er vi to :D Jeg prøver å ikke gå og være lei meg hjemme, fordi samboeren rett og slett ikke vil forstå hvor godt jeg liker Kent. Men helst skulle jeg sett alle videoer, og alt fra alle konserter, og hørt all musikk hele tiden - selv om jeg ikke tror det bearbeider sorgen noe bedre. Men merker at jeg de siste dagene er blitt enda mer bevisst på tekstene, og føler alle treffer meg på ett eller annet vis. Får fortsatt gåsehud fra første tone i introen på konserten - min første ordentlige Kent konsert, og tror det for alltid kommer til å være den beste gaven jeg har fått

Men man må jo bare komme seg videre. De var jo "bare" et band, selv om de allikevel betyr mye for mange

Syns det var veldig mange gode poeng i dokumentaren egentlig Husker minimalt av det som ble sagt av de forskjellige nå, men tenkte ofte "ja, det mener jeg også - jeg har bare ikke tenkt det før" da jeg så den

Nettopp! Er vel kanskje sånn det ofte er med Kent, at de setter ord på alle de følelsene du ikke visste du egentlig har gått og båret på hele livet. Plutselig blir de så klare, og man tenker "ja, akkurat sånn er det!", og verden blir aldri den samme igjen  

Så moro å snakke med noen som skjønner dette, hehe. E.T. har prøvd å ringe hjem noen ganger, men ingen av vennene mine gidder å ta telefonen  Send meg en PM om du har lyst  

[AnonymBruker]

Kent er et hedersband! Liker best Dom som forsvann og den syv ganger gjentatte frasen "Man blir trøtt på ditt jævla gnall".

Anonymkode: 024a5...ca5

[Gjest Zeitgeist]

Første gang jeg hørte Kent, var under en biltur over en eller annen fjellovergang på Østlandet i 1998. Jeg var midt i et samlivsbrudd og sinnsstemningen var deretter. Sliten, trett, og ør i hodet av motorlyden fra en gammel GW. Klokka nærmet seg sju på kvelden, og jeg hadde kjørt hele dagen. Jeg skrudde på radioen, tror det må ha vært P3. 

Himmelen var farget i gyldent grått. Dette brytningspunktet når sol må vike for regntunge skyer. Fjellandskapet goldt og øde. Gråsteinsnyanser kun avbrutt av små tufter av tørt gress. Fra radioen kom en svak trommelyd, etterhvert akkompagnert av et repeterende gitarkomp. "Tystnad, tunnel, avfart ...". Sangen var "747".

Sju minutter og 47 sekunder - dette ble sangen som for all ettertid har gitt meg styrke til å fortsette. Uansett hvor bekmørkt situasjonen er. 

I dag - nesten tjue år senere - er det nærmest umulig å velge en eneste favoritt fra Kents katalog. Sangene er spekket av lyriske perler. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger en eller annen strofe har vært en perfekt beskrivelse av den situasjonen jeg befant meg i der og da. 

Men "747" er og blir en evigvarende favoritt.