Problematisk forhold til far

[AnonymBruker]

I oppveksten hadde jeg et godt forhold til min far, og flyttet inn til han i starten av tenårene. Der bodde jeg i 3 år, og ble utsatt for emosjonell mishandling fra min stemor, og følte meg ekskludert i mitt eget hjem. Fortalte faren min om hva hun sa og gjorde, men han så den andre veien, og vendte pekefingeren mot meg og ble sint på meg for å opprøre stemoren min. Det gikk til det punktet at jeg ikke våget å oppholde meg i stua og på kjøkkenet imens hun var våken, og spiste kun før hun stod opp og etter hun la seg hjemme.

Etter 3 år orket jeg ikke lenger å bo der, og flyttet til min mor. Dette var like før jeg ble myndig, og min far ønsket at jeg skulle ta en privat avtale med ham ang. barnebidrag etter fylte 18 år. Da min far er en dårlig betaler som har stjålet mye penger av meg i oppveksten, så valgte jeg å ta en offentlig avtale via NAV med deres satser. Dette var starten på en 2 år lang isfront mellom min far og meg, som ble helt fra seg på grunn av disse pengene. Jeg ble kalt for en hore, han nektet meg å se besteforeldrene mine, han sa at overgrepet jeg ble utsatt for var selvforskyldt, og mye annet oppgulp. Etter dette pratet vi ikke på 2 år, før vi fikk kontakt igjen sommeren 2015.

Vi prøvde å få til et slags forhold, og mitt krav var at jeg ønsket null kontakt med stemoren min. Ting gikk greit i omtrent 6 mnd, og for første gang på flere år feiret jeg 1.juledag med hans side av familien. Uten å si ifra, dukker plutselig stemoren min opp sammen med han. Jeg forsøker å ha minst mulig med henne å gjøre denne dagen, og det løser seg ok. Etter dette minker kontakten, og jeg hører sporadisk fra han. Stesøsteren min hadde en fest noen måneder senere i faren min sitt hus imens de var i utlandet, og da stemoren min får greie på at jeg er invitert, ber hun stesøsteren min om å trekke tilbake invitasjonen uten noen nærmere forklaring på dette. Jeg hører så ikke fra faren min på 4 måneder etter dette, før han tok kontakt i sommer og ønsket og møtes før jeg reiste til utlandet over en lenger periode. 

Vi møtes, og han er utrolig formell og distansert, før han etter tre kvarter må dra for å kjøre stemoren min hjem. Deretter møtes vi igjen hos besteforeldrene mine, og han viser ingen interesse for turen jeg skal på eller meg generelt. Imens jeg er i utlandet, får jeg vite at faren min og stemoren min skal gifte seg fra moren min. Dette har faren min ikke sagt noe om, jeg har da ikke fått noen innbydelse og han har utnevnt broren min til forloveren hans. I tillegg hadde faren min instruert broren min om å holde bryllupet hemmelig for meg. Jeg er overbevist om at de valgte å gifte seg akkurat da, da det passet fint for dem at jeg var i utlandet over lenger tid, og på andre siden av jorda. En flott unnskyldning å komme med om noen spør hvorfor jeg ikke er i bryllupet.

Jeg hadde da bestemt meg for å kutte ut faren min fra livet mitt, da han ikke tilfører noe positivt. Da jeg besøker besteforeldrene mine, så dukker han plutselig opp, gir meg en klem, men spør ingenting om hvordan jeg har hatt det eller hva jeg har gjort de siste månedene på tur. Til jul fikk jeg gave fra han, noe som medførte en del blandede følelser for min del, men takket han for gaven, og ønsket han en god jul og et godt nyttår. Etter dette har jeg ikke hørt fra han, og jeg begynner å bli utrolig sliten av at han "drar meg inn" og "kaster meg ut igjen" - og er varm og kald som det passer han. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: c2977...1df