Alene med barn, flytte sammen med ny kjæreste

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvor jeg skal legge denne, så jeg prøver her. 

Dere som har vært alene med barn, hvor lang tid tok det før dere flyttet sammen med kjæresten? 

Hvor gamle var barna? 

Anonymkode: d7d21...f30

[Simmis]

Eldste var 3 år da jeg traff mannen, så var hun 4 da vi flyttet sammen. 

[AnonymBruker]

Hun var 8 da jeg traff mannen, hans 10år. Fremdeles ikke flyttet sammen. De går på forskjellige skoler og vi kan ikke velge at en av dem må bytte. Så da blir det særbo. 

Anonymkode: 7fa58...9ef

[MapleSirup]

Altfor mange flytter sammen innen to år.

Jeg mener det tar mer enn to år å virkelig bli kjent med et menneske - særlig barna det gjelder trenger mye mer tid før de skal tvinges til å dele hjemmet og foreldren det gjelder.

[AnonymBruker]

6 timer siden, MapleSirup skrev:

Altfor mange flytter sammen innen to år.

Jeg mener det tar mer enn to år å virkelig bli kjent med et menneske - særlig barna det gjelder trenger mye mer tid før de skal tvinges til å dele hjemmet og foreldren det gjelder.

Enig i denne. I tillegg til det du nevner så må man huske på at barna også kan oppleve brudd med ste-mødre/-fedre som vanskelig, derfor bør man ikke ta noen inn i sine barns liv før man virkelig føler seg sikker på at det vil fungere. 

Anonymkode: 884c4...6a0

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig vi flyttet sammen for kjapt, hadde bare vært sammen i 8 mnd. Ungene var 3 og 5. Men det gikk heldigvis veldig bra. Nå 5 år etter er vi gift og har fått et nytt tilskudd til familien. 

Anonymkode: 3cad9...f5a

[AnonymBruker]

6 timer siden, MapleSirup skrev:

Altfor mange flytter sammen innen to år.

Jeg mener det tar mer enn to år å virkelig bli kjent med et menneske - særlig barna det gjelder trenger mye mer tid før de skal tvinges til å dele hjemmet og foreldren det gjelder.

Godt og klokt svar. Man skylder barna sine å sørge for at det nye forholdet er stabilt før man flytter sammen, og ett år er ikke et stabilt nok forhold. Barna bør slippe å måtte gå gjennom brudd etter brudd fordi mamma/pappa og ny kjæreste var mer opptatt av det de selv hadde lyst til.

Anonymkode: 3d553...b4d

[FrkSunshine]

Vi flytter kanskje sammen til sommeren. Har da kjent hverandre i 1 og 1/2 år og vært offisielle i ett år. Sønnen min er da 4. 

Jeg har enå veldig god magefølelse på dette, og føler ikke at det er for tidlig. 

[MapleSirup]

6 minutter siden, FrkSunshine skrev:

Vi flytter kanskje sammen til sommeren. Har da kjent hverandre i 1 og 1/2 år og vært offisielle i ett år. Sønnen min er da 4. 

Jeg har enå veldig god magefølelse på dette, og føler ikke at det er for tidlig. 

Det er for tidlig i følge enhver ekspert...Det er bare å google seg frem til artikler om temaet.

Men problemet er jo nettopp at folk fortrenger virkeligheten og setter sine egne, nye behov foran barn og sikkerhetstiltak for deres fremtid.

Du kan si ett år er nok og du kan få støtte fra andre, forelskede par som gjorde det samme. Men det du vil finne mest av er skiklesmisse/samlivsbrudd for andre gang.

Men si til deg selv mange nok ganger at det er rett for dere, så blir det jo det.....en stund.

[Sariou]

Jeg er helt enig med MapleSirup. For min del er det totalt uaktuelt å flytte sammen med noen tidligere enn 4-5 år inn i forholdet. Barnet mitt har ikke fått være med på å velge min partner, men han skal jammen slippe å få hjemme sitt "invadert" av noen han ikke kjenner veldig godt. Og det tar tid, lang tid. Dessuten er man fremdeles nærmest nyforelsket etter 1 år, det er veldig kort tid. 

[FrkSunshine]

Akkurat nå, MapleSirup skrev:

Det er for tidlig i følge enhver ekspert...Det er bare å google seg frem til artikler om temaet.

Men problemet er jo nettopp at folk fortrenger virkeligheten og setter sine egne, nye behov foran barn og sikkerhetstiltak for deres fremtid.

Du kan si ett år er nok og du kan få støtte fra andre, forelskede par som gjorde det samme. Men det du vil finne mest av er skiklesmisse/samlivsbrudd for andre gang.

Men si til deg selv mange nok ganger at det er rett for dere, så blir det jo det.....en stund.

Nå kjenner jeg forholdet mitt og kjæresten min langt bedre enn du gjør. Og du kan jo bare si noe om hvar du har lest og hva du tror på generell basis.

Uansett har jeg vært enslig siden før barnet mitt ble født. Faren bor i et annet land og kontakten der har aldri vært bra.

Det nye forholdet er av en annen verden, han er fantastisk mot både sønnen min og meg, og har en utrolig fin og åpen kommunikasjon. Vi er veldig like, i personlighet, holdninger og interesser. Siden vi er i 30-årene og det føles 100% rett for begge, da tar vi den sjansen. 

[MapleSirup]

5 minutter siden, FrkSunshine skrev:

Nå kjenner jeg forholdet mitt og kjæresten min langt bedre enn du gjør. Og du kan jo bare si noe om hvar du har lest og hva du tror på generell basis.

Uansett har jeg vært enslig siden før barnet mitt ble født. Faren bor i et annet land og kontakten der har aldri vært bra.

Det nye forholdet er av en annen verden, han er fantastisk mot både sønnen min og meg, og har en utrolig fin og åpen kommunikasjon. Vi er veldig like, i personlighet, holdninger og interesser. Siden vi er i 30-årene og det føles 100% rett for begge, da tar vi den sjansen. 

Ja, du må gjerne gå for magefølelsen din. Det endrer ikke statistikken. Sjansen for at dette går bra vil være mye større etter to-tre år enn ett - slik er det bare. Det sagt så håper jeg det vil gå bra for dere. 

[Peter007]

Hvis det ikke gjør samvær vanskeligere er det vel vanskelig å mene noe om ditt hovedinnlegg TS. Det hele er individuelt fra sak til sak. 

[Rhodiola]

Ryddet for brukerangrep.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet inn med min nye etter 6mnd, da var mine 2,4 og 8 år, faren deres var helt ute av bilde etter minste ble født

Vi er forsatt sammen og fikk 3 sammen også som i dag er 15,17 og 19, ver sammen i 25 år nå

Anonymkode: 60858...707