Pappa er ufin mot min svigersøster

[AnonymBruker]

Broren min er sammen med en veldig hyggelig jente som dessverre ikke er godkjent av min far. 

Utad har de en hyggelig tone, dvs. hun anstrenger seg nok for å være hyggelig mot han - selv synes jeg at han kan være nokså ufin mot henne noen ganger subtilt, andre ganger veldig direkte.

Fra vi var små har broren min alltid hatt en god relasjon med pappa. Som barn hadde han få venner (vi bor langt unna folk og i tillegg så var broren min litt veslevoksen/bortskjemt noe som gjorde det vanskelig å få venner) og han tilbrakte mye tid med pappa. Jeg tror egentlig at pappa har lyst til at broren min skal flytte hjem til bygda, men det tror jeg ikke at er aktuelt uansett hvem han er sammen med. 

Dama er en del eldre enn broren min og i tillegg utenlandsk. Hun er nokså overvektig og sjansen for at de får barn sammen er nok liten pga. hennes alder og helse (pcos). Dette tror jeg plager pappa ganske mye. Han skulle nok gjerne sett at min bror hadde funnet seg en yngre kvinne. 

Hun er kjempehyggelig og veldig varm som person. Heldigvis tåler hun en del, men bare fordi hun ser det beste i folk og er trygg på seg selv. Pappa tok henne kjølig imot fra dag en, han har aldri prøvd å bli kjent med henne og viser tydelig at han kjeder seg i samtale med henne. Han later ofte som om han glemmer navnet hennes eller at hun er der (spør ikke henne hvis han stiller et spørsmål til andre f.eks. hva vil du ha til middag, Margit ?(meg) mens hun står rett ved siden av.

Når hun ikke er tilstede gjør han narr av vekten/utseendet hennes til tross for at han VET at hun sliter med en diagnose. Han inviterer henne ikke med på ting han inviterer meg/bror/min mann med på. 

I dag hadde vi familiejuleselskap og min glede over å se familien igjen ble overdøvet av hvor dårlig han behandler henne. Jeg satt med en klump i halsen og var på gråten under hele middagen da han satt og rakket ned på henne. Hvis noen kommenterte at kaken hun hadde lagd var god sier han "nåja, men så vanskelig er det jo ikke å lage Xx", hvis noen spør om stedet hun kommer fra så svarer han for henne "det er jo ikke noe fint der, bare stress og mas" og sånn fortsetter det hele kvelden. 

Hun har naturligvis lært seg å unngå å havne i samtale med han, men det virker som om han blir enda verre av dette - da starter han å blande seg i alle samtaler som andre har med henne for å være nedlatende. Hermer etter henne når hun uttaler ord feil eller med aksent.

Jeg prøver diskret å si ifra til han uten å lage en scene foran alle, men han ler det vekk og tar det ikke på alvor. I dag sa jeg rett ut til han at jeg synes dette er mobbing, men da lo han bare og gikk. 

Har også snakket med min bror og mor om dette og begge er enige i at han behandler henne dårlig. Min mor sier lite rett til pappa, jeg tror de sliter i ekteskapet fra før av og hun er ganske konfliktsky. Min bror er enda mer konfliktsky og i tillegg så er han så nær pappa at jeg tror han blir manipulert hver gang jeg tar det opp. 

Snakket igjen med min bror i dag da jeg så at dama hans var på gråten etter middagen - og nå har vi blitt enige om å stille et untimatum til pappa: behandle henne bedre eller så kommer vi ikke på besøk. 

Det eneste jeg er bekymret for når det kommer til å kutte ut pappa, er mamma. Hun er ganske kuet av han og har det nok ikke helt godt. Vi barna betyr mye for henne og dessverre så driver hun og pappa en bedrift som går ræva. De har lån opp til pipa og klarer ikke å selge bedriften - de har pant i huset og eneste håp om å redde gården hvor de har alle verdier er å fortsette å jobbe i bedriften sammen og håpe at det går bedre.

Dette ble langt og komplisert, men håper noen har råd.

Anonymkode: f1290...d41

[Gjest MadameDeRosa]

Faren din høres ut som en slem drittunge. Han fortjener ingens respekt slik han holder på. Jeg ville ha kuttet han ut.

[AnonymBruker]

Jeg hadde begynt å konfrontere han hver eneste gang av hensyn til "mamma". Besøke dem, men alltid være frekk mot far når han slenger med leppa

Anonymkode: 546ce...4aa

[FruRaeder]

Syns det er kjempefint av deg at du vil ta tak i dette. Jeg tror det viktigste er at din bror tar en prat med din far, og forteller at oppførselen hans rett og slett ikke er akseptabel. Det kan du også gjøre. Planlegg en prat med han, ikke ta det på sparket, og helst uten at svigerinnen din er til stedet. 

[AnonymBruker]

Så bra at dere ser det og vil gjøre noe med dette. Din far tar dere for gitt, og tror derfor han kan oppføre seg akkurat som han vil, på tide at han lærer at dere har et valg og kan velge ham bort. Du kan jo likevel ha kontakt med din mor på tlf og treffes med bare dere. Forhåpentligvis vil en sanksjon være av midlertidig karakter, og din far innse at han må skjerpe seg enten han vil eller ei. 

Anonymkode: 729a1...b88

[AnonymBruker]

Mye mulig det er på tide å slutte å være så diskre. Si det direkte til han at han oppfører seg som en drittsekk. Be han om å ta seg sammen.

Foreldre kan ikke bestemme over barnas partnervalg, sånn er det bare og det bør han bli fortalt klart og tydelig. Han er problemet her, han må fikse det! Av med silkehanskene. La han få en sjanse til å bedre seg før dere kutter han ut.

Anonymkode: 4066e...2eb

[Mis(s)Understood]

Jeg hadde tatt min far til side i et ledig øyeblikk og konfirmert ham med hensyn til hvordan jeg opplevde at han behandlet min brors kjæreste.

Er redd jeg ikke hadde lagt fingrene imellom og heller ikke 'hintet'. Såkalt 'hinting' fører ingensteder hen, spesielt ikke med voksne menn.

Vært rolig og saklig, men veldig konkret og gitt klart uttrykk for hvor skuffet jeg var over oppførselen hans.

Nå jeg jeg et veldig godt forhold til min egen far, så derfor hadde det kostet meg lite å ta det med ham direkte utenfor vitners nærvær.

[AnonymBruker]

Min bipolare onkel kunne oppføre seg slik mot enkelte. Hans datter begynte å ikke legge fingre mellom. Hun avbrøt ufinheter med å si at 'Nå er du ufin, nå mobbet du, det der er ikke verdt å svare på, jeg håper ingen tar deg seriøst, alvorlig talt farmor har oppdratt deg bedre?" og direkte rundt middagsbordet eller i situasjonen hvor det skjedde. Han bedret seg.. 

Anonymkode: 30192...fef

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere ❤️

Har tenkt litt på det siden i går og funnet ut at det er ganske mye rart pappa kan gjøre og si som av og til fornærmer folk, men som vi som er nære han er vant til og ignorerer/godtar. 

Han er egentlig en veldig snill og god mann som har hjulpet meg og min bror veldig mye oppgjennom. Tidligere har han kommet med en og annen stikk-kommentar mot oss eller andre slektninger som jeg nå ser at har vært merkelige og unødvendige ting å kommentere på, men som vi ikke har laget en sak ut av.

Det har imidlertid aldri vært noen saker hvor han har gått så langt og så personlig som dette med svigersøsteren min. Det at det har gått så langt kan nok kanskje ha litt med oss andre i familien å gjøre: vi er konfliktsky og har på en måte vendt det døve øret til rare ting som pappa sier. 

Jeg hadde en lang prat med mamma og broren min i dag mens pappa var ute og handlet. Vi ble enige om at vi sammen skal ta en prat med han om det og være helt tydelige på at dette ikke er greit og ikke noe vi ønsker å godta. Så får vi se. 

Jeg tror kanskje at det kan hjelpe litt at vi er en samlet front for jeg tror ikke han ser seg selv og egen oppførsel på samme måte som det vi gjør. For alt jeg vet kan det hende at han tror at han er "diskret". 

Snakket også med dama til bror. Hun tar det som sagt veldig bra og vil helst ikke at vi lager drama for hennes del, men jeg ser jo at hun egentlig håper at det bedrer seg.

Anonymkode: f1290...d41

[AnonymBruker]

Han er veldig skuffet over valg av partner, og klarer ikke skjule det. Han må ha lov til å være skuffet, det kan han nok ikke så mye for. Mulig han trenger hjelp til å bearbeide skuffelsen, og hvordan klare å late som om han ikke er skuffet.

Anonymkode: ed35a...af5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er veldig skuffet over valg av partner, og klarer ikke skjule det. Han må ha lov til å være skuffet, det kan han nok ikke så mye for. Mulig han trenger hjelp til å bearbeide skuffelsen, og hvordan klare å late som om han ikke er skuffet.

Anonymkode: ed35a...af5

Nei. Denne faren trenger en omgang god gammeldags juling slik at man får banket folkeskikk inn i vettet. 

Anonymkode: 4022e...83b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, dere ❤️

Har tenkt litt på det siden i går og funnet ut at det er ganske mye rart pappa kan gjøre og si som av og til fornærmer folk, men som vi som er nære han er vant til og ignorerer/godtar. 

Han er egentlig en veldig snill og god mann som har hjulpet meg og min bror veldig mye oppgjennom. Tidligere har han kommet med en og annen stikk-kommentar mot oss eller andre slektninger som jeg nå ser at har vært merkelige og unødvendige ting å kommentere på, men som vi ikke har laget en sak ut av.

Det har imidlertid aldri vært noen saker hvor han har gått så langt og så personlig som dette med svigersøsteren min. Det at det har gått så langt kan nok kanskje ha litt med oss andre i familien å gjøre: vi er konfliktsky og har på en måte vendt det døve øret til rare ting som pappa sier. 

Jeg hadde en lang prat med mamma og broren min i dag mens pappa var ute og handlet. Vi ble enige om at vi sammen skal ta en prat med han om det og være helt tydelige på at dette ikke er greit og ikke noe vi ønsker å godta. Så får vi se. 

Jeg tror kanskje at det kan hjelpe litt at vi er en samlet front for jeg tror ikke han ser seg selv og egen oppførsel på samme måte som det vi gjør. For alt jeg vet kan det hende at han tror at han er "diskret". 

Snakket også med dama til bror. Hun tar det som sagt veldig bra og vil helst ikke at vi lager drama for hennes del, men jeg ser jo at hun egentlig håper at det bedrer seg.

Anonymkode: f1290...d41

Bra dere stiller ultimatum

Synd hun ikke har stått opp for seg selv før. Kanskje enklere for kvinner, men om jeg hadde vært en potensiell svigersønn og fått samme behandling av en potensiell svigerfar, så hadde det kommet til et punkt der jeg hadde besvart hans spydigheter med en rett høyre. 

Anonymkode: 4022e...83b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Denne faren trenger en omgang god gammeldags juling slik at man får banket folkeskikk inn i vettet. 

Anonymkode: 4022e...83b

Vil du ikke så skal du? Han kan ikke hjelpe for hva han føler.

Anonymkode: ed35a...af5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du ikke så skal du? Han kan ikke hjelpe for hva han føler.

Anonymkode: ed35a...af5

Nei, man kan kanskje ikke hjelpe for hvordan man føler, men det er en ganske stor forskjell mellom å være skuffet og det å omsette det til regelrett sjikane og mobbing, for det er det denne faren gjør ovenfor svigerinna si. 

Og nei, dersom jeg hypotetisk hadde blitt presset hardt nok av en kommende svigerfar, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å ta til motmæle for å si det sånn. Om nødvendig med fysisk konfrontasjon. 

Anonymkode: 4022e...83b

[Tatja]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Broren min er sammen med en veldig hyggelig jente som dessverre ikke er godkjent av min far. 

Utad har de en hyggelig tone, dvs. hun anstrenger seg nok for å være hyggelig mot han - selv synes jeg at han kan være nokså ufin mot henne noen ganger subtilt, andre ganger veldig direkte.

Fra vi var små har broren min alltid hatt en god relasjon med pappa. Som barn hadde han få venner (vi bor langt unna folk og i tillegg så var broren min litt veslevoksen/bortskjemt noe som gjorde det vanskelig å få venner) og han tilbrakte mye tid med pappa. Jeg tror egentlig at pappa har lyst til at broren min skal flytte hjem til bygda, men det tror jeg ikke at er aktuelt uansett hvem han er sammen med. 

Dama er en del eldre enn broren min og i tillegg utenlandsk. Hun er nokså overvektig og sjansen for at de får barn sammen er nok liten pga. hennes alder og helse (pcos). Dette tror jeg plager pappa ganske mye. Han skulle nok gjerne sett at min bror hadde funnet seg en yngre kvinne. 

Hun er kjempehyggelig og veldig varm som person. Heldigvis tåler hun en del, men bare fordi hun ser det beste i folk og er trygg på seg selv. Pappa tok henne kjølig imot fra dag en, han har aldri prøvd å bli kjent med henne og viser tydelig at han kjeder seg i samtale med henne. Han later ofte som om han glemmer navnet hennes eller at hun er der (spør ikke henne hvis han stiller et spørsmål til andre f.eks. hva vil du ha til middag, Margit ?(meg) mens hun står rett ved siden av.

Når hun ikke er tilstede gjør han narr av vekten/utseendet hennes til tross for at han VET at hun sliter med en diagnose. Han inviterer henne ikke med på ting han inviterer meg/bror/min mann med på. 

I dag hadde vi familiejuleselskap og min glede over å se familien igjen ble overdøvet av hvor dårlig han behandler henne. Jeg satt med en klump i halsen og var på gråten under hele middagen da han satt og rakket ned på henne. Hvis noen kommenterte at kaken hun hadde lagd var god sier han "nåja, men så vanskelig er det jo ikke å lage Xx", hvis noen spør om stedet hun kommer fra så svarer han for henne "det er jo ikke noe fint der, bare stress og mas" og sånn fortsetter det hele kvelden. 

Hun har naturligvis lært seg å unngå å havne i samtale med han, men det virker som om han blir enda verre av dette - da starter han å blande seg i alle samtaler som andre har med henne for å være nedlatende. Hermer etter henne når hun uttaler ord feil eller med aksent.

Jeg prøver diskret å si ifra til han uten å lage en scene foran alle, men han ler det vekk og tar det ikke på alvor. I dag sa jeg rett ut til han at jeg synes dette er mobbing, men da lo han bare og gikk. 

Har også snakket med min bror og mor om dette og begge er enige i at han behandler henne dårlig. Min mor sier lite rett til pappa, jeg tror de sliter i ekteskapet fra før av og hun er ganske konfliktsky. Min bror er enda mer konfliktsky og i tillegg så er han så nær pappa at jeg tror han blir manipulert hver gang jeg tar det opp. 

Snakket igjen med min bror i dag da jeg så at dama hans var på gråten etter middagen - og nå har vi blitt enige om å stille et untimatum til pappa: behandle henne bedre eller så kommer vi ikke på besøk. 

Det eneste jeg er bekymret for når det kommer til å kutte ut pappa, er mamma. Hun er ganske kuet av han og har det nok ikke helt godt. Vi barna betyr mye for henne og dessverre så driver hun og pappa en bedrift som går ræva. De har lån opp til pipa og klarer ikke å selge bedriften - de har pant i huset og eneste håp om å redde gården hvor de har alle verdier er å fortsette å jobbe i bedriften sammen og håpe at det går bedre.

Dette ble langt og komplisert, men håper noen har råd.

Anonymkode: f1290...d41

For en dott av en bror du har - som godtar at kjæresten behandles slik når hun besøker dere! Fins ingen unnskyldning. Hvis situasjonen er slik du beskriver og oppfatter, så kan dere ikke lengre være vitne til dette. Stopp kjeften på han!! 

[Rumle]

Så flott at dere står opp for svigersøster! Er enig i de som skriver at her må bror på banen og si klart i fra til far at dette er helt uakseptabelt. 

[AnonymBruker]

Jeg har en far som kan minne om din. Han rakker ned på alle, sine foreldre, oss barna, sin tidligere kone og alle naboer, kollegaer osv. Vi har svart med samme mynt. Vi har også gitt tydelig beskjed om at vi ikke godtar måten han oppfører seg på. Han modererer seg og ser ut til å forstå av og til at det han sier er stygt og mobbing. Vi har alle innsett at han er syk og ikke evner å utvise empati eller å se saker fra andres synsvinkler. 

Nå sier ikke jeg at din far er syk, men han trenger nok noe som får opp øynene hans. Svar med samme mynt. Se om han reagerer på det. Latterliggjør han når han er sammen med andre, le det bort om han tar det opp med dere. Kanskje han forstår hva dere gjør og klarer da å endre egen oppførsel? Hvis ikke er det bare å sette hardt mot hardt. 

Anonymkode: 84821...909