Hvordan vet du (ikke man) at du er glad i familiemedlemmene dine?

[AnonymBruker]

Hva kjenner du på, hvordan vet du det? (Her er det snakk om de du faktisk er glad i.)

Hvordan hadde du visst det, hvis du ikke var glad i dem? (Her er det kun dine følelser som er annerledes, forholdet ditt til personene er det samme som i første spørsmål der du er glad i dem.)

Anonymkode: 0d219...a43

[AnonymBruker]

Tja, er vel det at uansett hvor abnormt irriterende jeg syns de er, så ville jeg likevel gitt livet mitt for å redde dem, om jeg havnet i en sånn situasjon. Jeg vil helst ikke tilbringe så mye tid med dem, men tanken på å ikke kunne gjøre det hvis jeg vil gjør meg veldig trist.

Anonymkode: 20e8d...ec9

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, er vel det at uansett hvor abnormt irriterende jeg syns de er, så ville jeg likevel gitt livet mitt for å redde dem, om jeg havnet i en sånn situasjon. Jeg vil helst ikke tilbringe så mye tid med dem, men tanken på å ikke kunne gjøre det hvis jeg vil gjør meg veldig trist.

Anonymkode: 20e8d...ec9

Ok, men er det sånn da at hvis du ikke ville gitt livet ditt for å redde dem så hadde du ikke vært glad i dem, eller?

Anonymkode: 0d219...a43

[Zienna]

Det vet jeg fordi jeg kjenner det.  Når mine voksne har problemer så er det mitt problem også, jeg søker løsning for dem.  Jeg vil dem så vel.  Slik er det også med mannen min.  Og med barnebarna.  Jeg beskytter dem så godt jeg kan, alle sammen. 

Så ser jeg i tillegg det mange andre ikke ser.  Mine voksne sønners lille usikkerhet, av og til.  Mine barnebarns behov for nærhet, når de legger hodet inntil kneet mitt.  Det varmer mitt hjerte, men forteller samtidig hvor viktig jeg er for dem.

[AnonymBruker]

Takk. Håper flere vil svare.

Anonymkode: 0d219...a43

[AnonymBruker]

Blir ikke glad av å se dem igjen. Blir sliten og stresset av å være rundt de. Savner de aldri. Unngår dem

det familiemedlemmet jeg liker blir jeg glad av å se igjen og jeg syns det er koselig å være sammen

Anonymkode: 79f3f...61f

[AnonymBruker]

Jeg tenker på dem, savner dem, blir lei meg når de har det vondt. Vil bruke tid med dem, f.eks ferier og helger, dele gode opplevelser og være der for dem når noe trist skjer. Er avslappet og meg selv med dem. En i familien har brutt med meg. Jeg fortsetter å være glad i vedkommende selv om h*n ikke sier hei om vi møtes, later som jeg ikke eksisterer og behandler min baby på 10 mnd på samme måte hos felles familie. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre godt for h*n selv om h*n har utestengt meg for alltid. 

Anonymkode: c784a...1e2

[QueenOfTheSidewalk]

Har du ikke følt hat før, siden du spør? 

Jeg vet jeg ikke er glad i dem om jeg kun har negative ting å si om dem og ikke bryr meg om de er levende eller død.

Jeg vet jeg er glad i dem når jeg bryr meg om hvordan de har det. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Evilposelos skrev:

Har du ikke følt hat før, siden du spør? 

Jeg vet jeg ikke er glad i dem om jeg kun har negative ting å si om dem og ikke bryr meg om de er levende eller død.

Jeg vet jeg er glad i dem når jeg bryr meg om hvordan de har det. 

Jeg tror ikke jeg har følt hat før, nei (hvordan føles det?), men det var ikke derfor jeg spurte. Jeg bare lurte på andres svar på dette. :-)

Mener du at hat (for deg?) = å ikke være glad i?

Anonymkode: 0d219...a43

[QueenOfTheSidewalk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke jeg har følt hat før, nei (hvordan føles det?), men det var ikke derfor jeg spurte. Jeg bare lurte på andres svar på dette. :-)

Mener du at hat (for deg?) = å ikke være glad i?

Anonymkode: 0d219...a43

Det er en utrolig sterk følelse, man vil den man hater vondt og eventuelt død. De jeg hater har gjort meg så mye vondt, det kan aldri tilgis. Man vil ha dem vekk fra livet sitt.  For å beskrive følelsen jeg får inne i meg, er det blanding av å føle seg ekstremt såret og ekstremt sint. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Blir ikke glad av å se dem igjen. Blir sliten og stresset av å være rundt de. Savner de aldri. Unngår dem

Anonymkode: 79f3f...61f

Kjenner med veldig igjen i dette.. Ønsker å glede meg til å se dem, men kjenner jeg gruer med hver gang, og gleder meg til de drar. 

Klarer ikke å forklare for verken meg selv eller andre hvorfor jeg føler det slik.. 

Anonymkode: b259f...492

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Evilposelos skrev:

Det er en utrolig sterk følelse, man vil den man hater vondt og eventuelt død. De jeg hater har gjort meg så mye vondt, det kan aldri tilgis. Man vil ha dem vekk fra livet sitt.  For å beskrive følelsen jeg får inne i meg, er det blanding av å føle seg ekstremt såret og ekstremt sint. 

Ok. Etter denne beskrivelsen har jeg ikke følt hat før. Det høres ikke noe godt ut, nei.

Anonymkode: 0d219...a43