Problemer med aldersforskjell

[Ciara]

Hei!

Jeg er 24 år gammel, og en samboer som er 7 år eldre enn meg. Vi har vært sammen i fem år. Aldersforskjellen har aldri vært noe problem for oss, vi har alltid hatt det kjempefint sammen. Aldersforskjellen er imidlertid tydeligvis et problem for min samboers venner – de er generelt hyggelige mot meg, men lar aldri en anledning gå fra seg til å kommentere at jeg ”er jo så ung”. Jeg har aldri giddet å svare på disse kommentarene, for jeg har regnet med at de ville komme over dette etter hvert, men etter fem år holder de altså fortsatt på. Jeg tror nok at dette for de fleste av vennene er ubetenksomhet, men hvor ubetenksom har man egentlig lov til å være?

Som sagt de kan være veldig hyggelige. Men så kan de komme med tvilsomme komplimenter som at jeg er veldig voksen for alderen. Midt i en hyggelig samtale med en av samboeren min sine kompiser, måtte han dra fram at han likte meg veldig godt og at han kunne snakke med meg som med få andre damer, men jeg manglet jo livserfaring. En annen kompis sa til min samboer en gang om en sak at min mening ikke var viktig fordi jeg var så mye yngre.

Problemet mitt er jeg ikke aner hvordan jeg skal få en slutt på det. Jeg har aldri hevdet at jeg har vært like moden som dem. Samtidig synes jeg jo at det er de som er barnslige når de holder på sånn. Jeg synes det er mangel på folkeskikk. Jeg skjønner ikke hvorfor de gidder å ta opp alder gang på gang når jeg og min samboer ikke har noe problem med det, og jeg jo også kommer godt overens med dem generelt.

Hva gjør jeg med dette her? Håpe at de kanskje slutter om fem nye år? Ta det opp? Hva synes dere?

[Maxine Grey]

Max er 12 år eldre enn meg.

Vi har vært gift i over trevde år.

Elsker du mannen, spiller ingenting annet noen rolle,

det er bare små regndrypp på ruten

[Gjest Anonymous]

Mulig det er litt som med søsken - jeg kommer aldri til å tenke på lillebroren min som like voksen som meg, selv om han er det, og jeg faktisk har venner på hans alder...

Det er jo grenser for hvor lenge folk kan bruke det mot deg at du ikke har livserfaring - det blir vel mer en måte å ikke ta dine meninger seriøst på, enn noe som faktisk stemmer.

[Ciara]

Jeg er enig med deg, Gjest, at det er en måte å la være å ta meg seriøst på. Og jeg synes ærlig talt det er litt sårende... men det er vel bare å heve seg over det.

Takk for svar!

[Selma]

Vi har litt over 9 års aldersforskjell, og den fordommen du nevner der, den hører jeg ofte om.

Vi har ingen problemer med aldersforskjellen oss imellom, men jeg oppfatter det som ganske vanlig at andre liker å dømme slike forhold nord og ned, uten å ha noe grunnlag å uttale seg ut ifra annet enn forskjellen i alder, fordi det er en fordom som har kilt seg fast i deres eget hode.

Jeg vet det er irriterende, men prøv å hev deg over det så godt du kan.

[Gjest Anonymous]

Tror jeg hadde "svart dem" for lenge siden! Om noen hadde sagt jeg "så voksen ut for alderen" tror jeg at jeg ville slengt tilbake at "i og med at jeg er voksen for lenge siden mener du å si at jeg begynner å se gammel ut?"

At stemmen min ikke telte fordi jeg var ung - ville slengt tilbake at det teller da like mye som din i stortingsvalget og alle andre steder så da skal den søren meg ha like stor vekt som andre når vi snakker også!

Hvis du sier det med et smil kan det jo hende de tar poenget uten å legge en demper på stemningen

[punkyB]

ER vel ikke nødvendigvis at de mener det negativt at du er ung heller ?

Det at du mangler livserfaring ifht. dem er jo også sant - en del ting lærer/skjønner man kun ved erfaring .

Det er kanskje ikke nødvendig å bruke det mot deg i alle sammenhenger forsåvidt. Men mulig du er litt sår på det området og reagerer 'verre' enn de har ment det også. Det er jo at fakta at du er mye yngre enn samboeren og vennene hans.

[Suzy]

Jøsses, sier nå jeg! Det der syns jeg var uhøflig.

Mannen er bare sju år eldre enn meg, men jeg har faktisk vært i forhold med en som var mye, mye eldre enn det - og vennene hans sa aldri noe sånt til meg (godt mulig de tenkte det, men de sa det i alle fall ikke).

Jeg syns det er unødig å kommentere sånn jeg og hadde nok også bitt fra meg for lenge siden var jeg deg!

[Gjest Anonymous]

Det er stor forskjell på folk skjønner jeg.

Det 17 års forskjell på meg og samboern, og det har aldri vært noe problem.

Ikke blandt vennene våre heller. De behandler meg på lik linje som alle andre.

[Gjest Kane]

Det at du mangler livserfaring ifht. dem er jo også sant - en del ting lærer/skjønner man kun ved erfaring.

Hvilken erfaring snakker vi om her da? Erfaringen av å våkne hver morgen og legge seg hver kveld? Ikke mye å lære i det.. Ellers er vel erfaring noe man kan ha plenty av dersom det generelt er liver du mener selv om man er 20 eller 30 såvel som 50, det kommer jo alt an på hvordan man har levd og hva man har vært utsatt for og har opplevd - noe vi forøvrig ikke vet en dritt om før vi spør den andre og setter oss inn i livet og personen med reel undring...

Så akkurat den må etter min mening falle for sin egen urimelighet..

I likhet med uttalelsen som;

han likte meg veldig godt og at han kunne snakke med meg som med få andre damer' date=' men jeg manglet jo livserfaring.[/quote']

Dette er kun snakk om usikkerhet overfor seg selv eller kanskje det er søte små stikk til deg og samboeren din - hva vet jeg..

Mitt poeng er vel at dersom dere fikser alderen på en aldeles utmerket måte burde det ikke være et problem for hans venner heller - og har de et problem bør de være "voksne" no de da til å si det som det er ikke vandre som en katt rundt grøten og lure...

Og til sist - alder er hva? Et tall?? helse som skranter? Ekstra kilo i form av alderstillegg?? Erfaring??

Tull - alder er ikke mer enn det man mentalt er klar for å møte verden med... Om man er 50 eller 35 spiller ingen rolle dersom man er mentalt på samme innstilling.......

K.

[Gjest Anonymous]

7 års forskjell, det var det du sa..... kun 7 år. Hva er 7 års forskjell da? Ingenting, hadde det vært 30 års forskjell så hadde det vært noe.

Tror det er noe galt med vennene til samboeren din, hvis de i en alder av 31-33 har så mye mere erfaring enn deg så lurer jeg virkelig på hva slags miljø de har vært i.

Gi blaffen i hva andre synes om dem, gi dem inn hvis du føler for det. Det er jo de som taper på dette, for de lar sjansen til å bli kjent med deg gå i fra seg. Bare for å være ekkel så kan du jo sånn ironisk spørre om når de tror at du vil få deres livserfaring? Du vil jo uansett være 7 år yngre enn samboer hele tiden.

At det går an.

[Gjest Anonymous]

Det er stor forskjell på folk skjønner jeg.

Det 17 års forskjell på meg og samboern, og det har aldri vært noe problem.

Ikke blandt vennene våre heller. De behandler meg på lik linje som alle andre.

Mellom min mann og meg er det 18 år - jeg er 32, han 50. Plager ikke oss:-)

[Andrine22]

Samboern min er 8 år eldre enn meg. Vi ble sammen da jeg var 18 år. Noen reagerte på det da min sambo sa hvor gammel jeg var, de ble visst litt sånn: :o . Men når de møtte meg (alle er på hans alder) syntes de det virker som at jeg er på deres alder, og at de syns jeg er voksen og moden i forhold til andre på min alder. Det tar jeg som et komplement!

Ei derimot, påpeker hver gang vi møter henne at jeg er så ung. Hun er 5 år eldre enn meg. Men jeg føler absolutt ikke at hun er eldre enn meg fordi, hun er bare mer prippen og kjærringaktig... Har aldri sagt noe på kommentarene hennes, men kommer nok til å gjøre det neste gang...

[Gjest gjest1]

Jeg hadde aldri klart å holde kjeft jeg.. Men så kan jeg slenge en del med leppa til tider også..

Men seriøst, du er ikke 16 da. når man er 27 har man levd en stund.. men alvorlig talt og henge seg opp i det i 5 år!!! hmmm sykt spør du meg.

Min mann er 11 år eldre enn meg, kunn familien hans som reagerte på det, og de sier ikke noe mere nå. Men det gikk mest på det at de ikke hadde noe tro på oss.

Etter 5 år har dere bevist at forholdet funker, og livserfaring kommer ikke parallelt med alder. Mye jeg på 22 har erfart som en på 30 ikke har f.eks..

Men du er jo så ung så det gjør vel ikke noe om folk henger seg opp i det heller da

[punkyB]

Hvilken erfaring snakker vi om her da? Erfaringen av å våkne hver morgen og legge seg hver kveld? Ikke mye å lære i det.. Ellers er vel erfaring noe man kan ha plenty av dersom det generelt er liver du mener selv om man er 20 eller 30 såvel som 50, det kommer jo alt an på hvordan man har levd og hva man har vært utsatt for og har opplevd - noe vi forøvrig ikke vet en dritt om før vi spør den andre og setter oss inn i livet og personen med reel undring...

Så akkurat den må etter min mening falle for sin egen urimelighet..

K.

Fra man er 20 og utover i livet så får man seg utdannelse , jobber , lever i forhold , reiser , +++ hvis man i det hele tatt ikke får noe igjen for det i form av blant annet livserfaring så synes jeg oppriktig synd på vedkommende.

Hvis ikke du skjønner det selv havner du enten i den nevnte kategorien selv eller du er veldig ung.

[Ciara]

Jeg ble veldig glad av svarene her! Det føles bra at det ikke bare er jeg som synes denne behandlingen er urimelig. Jeg tror jeg bare hever meg over det, og biter tilbake en gang jeg har fått nok

Og PunkyB, selvfølgelig har de levd syv år lenger og har jo derfor mer livserfaring, men nettopp fordi de har denne livserfaringen sin bør de kanskje skjønne hvordan man oppfører seg?

Men du har rett i at jeg nok reagerer verre på dette her enn mange andre. Det begynner å ta slutt på tålmodigheten når jeg har hørt dette her i fem år... :-?

Kane: Jeg er veldig enig med deg. Det er det der med å møte folk med nysgjerrighet og respekt jeg synes er så viktig! Jeg har heller ingen tro på alder som en fasit som sier noe om hvordan man er som menneske.

Andrine22: Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier... Mange av vennene til samboeren min sier at de ikke ville trodd jeg er yngre. Men så er det de som er som hun du beskrev, så må ta det opp hver eneste gang, og så har vi de som gjør begge deler... :-?

Men altså - takk for innspill, alle sammen Satte pris på svarene deres!

[Gjest Catwoman]

Hei!

Jeg er 24 år gammel, og en samboer som er 7 år eldre enn meg. Vi har vært sammen i fem år. Aldersforskjellen har aldri vært noe problem for oss, vi har alltid hatt det kjempefint sammen. Aldersforskjellen er imidlertid tydeligvis et problem for min samboers venner – de er generelt hyggelige mot meg, men lar aldri en anledning gå fra seg til å kommentere at jeg ”er jo så ung”. Jeg har aldri giddet å svare på disse kommentarene, for jeg har regnet med at de ville komme over dette etter hvert, men etter fem år holder de altså fortsatt på. Jeg tror nok at dette for de fleste av vennene er ubetenksomhet, men hvor ubetenksom har man egentlig lov til å være?

Som sagt de kan være veldig hyggelige. Men så kan de komme med tvilsomme komplimenter som at jeg er veldig voksen for alderen. Midt i en hyggelig samtale med en av samboeren min sine kompiser, måtte han dra fram at han likte meg veldig godt og at han kunne snakke med meg som med få andre damer, men jeg manglet jo livserfaring. En annen kompis sa til min samboer en gang om en sak at min mening ikke var viktig fordi jeg var så mye yngre.

Problemet mitt er jeg ikke aner hvordan jeg skal få en slutt på det. Jeg har aldri hevdet at jeg har vært like moden som dem. Samtidig synes jeg jo at det er de som er barnslige når de holder på sånn. Jeg synes det er mangel på folkeskikk. Jeg skjønner ikke hvorfor de gidder å ta opp alder gang på gang når jeg og min samboer ikke har noe problem med det, og jeg jo også kommer godt overens med dem generelt.

Hva gjør jeg med dette her? Håpe at de kanskje slutter om fem nye år? Ta det opp? Hva synes dere?

Syns ikke sju år er så mye, når du er 24. Syns det er tåpelig av de å påpeke det, men hadde jeg vært deg hadde jeg driti i det.

Samboeren min er 13 år eldre enn meg, tenker aldri på at aldersforskjellen er stor, og det tror jeg ingen andre gjør heller, ihvertfall aldri vært noen som har påpekt det i negativ forstand.

[Gjest Daniella_]

Nå har ikke jeg lest hva andre har svart.

Men jeg ville kanskje spurt en gang hvis de kommenterer dette i en samtale senere.

Hvis de for eksempel slenger ut av seg noe som: du er jo så ung, så spør hva som hadde vært annerledes hvis du var 7 år eldre. Kveruler litt på det så skjønner dem sikkert hvor du vil hen til slutt...

Og jeg syns det faktisk er umodent av dem å hele tiden henge seg opp i sånt. Hadde de vært voksne hadde de ikke hatt behov for å nevne det i det hele tatt.

[smidja]

Alder er bare et tall. Det er 21 år i mellom oss. Bryr jeg ikke meg noe om. Og hva andre tenker og sier får være deres problem!

[Gjest Anonymous]

Dersom de har påpekt din alder nå i fem år, hadde jeg spurt dem om det har gått hakk i plata...

Da du var sytten, var kanskje aldersforskjellen litt stor, men nå er det meste utjevnet, og det kan virke som de av gammel vane, fremdeles ser på deg som en tenåring?

Alder er ikke viktig, når det gjelder erfaringer heller. Noen lever et A4-liv, og opplever "aldri" noe (kanskje pga av forsiktighet...), andre drar med seg alle mulige rare erfaringer fra de er unge, og blir aldri gammel og satt, sånn uansett alder.

Blir de aldri lei av å kommentere din alder? Kanskje du skal more deg noen år til, og se hvor lenge dette fortsetter?