Deprimert - gruer meg til fest på nyttårsaften

[AnonymBruker]

Jeg har slitt veldig med depresjon i år og må virkelig tvinge meg når jeg skal være sosial. Er ganske misfornøyd med livet mitt, og opplever det som belastende å møte venner som spør hvordan det går. Likevel vet jeg jo at det er bra for meg å møte folk.

Nå er jeg bedt på nyttårsfest med 4-5 venninner og ca 10 ukjente. Og jeg merker jeg bare gruer meg nå. Det eneste som funker er å klistre på seg et smil og late som. Men jeg er så lei av å late som. Nylig har to venninner av meg forlovet seg, og jeg vet det kommer til å bli et samtaleemne for kvelden. Hadde jeg vært frisk ville jeg klart å være overlykkelig på deres vegne. Men overlykkelig er en følelse jeg nå ikke klarer å fremkalle for tiden, så jeg må late som. Og det gjør meg igjen trist, for jeg føler meg så falsk. 

Det er ingen av vennene mine som vet hvor ille det faktisk er, for jeg hater også at folk skal synes synd på meg. Har forsøkt litt, men jeg merker det er veldig vanskelig for dem å sette seg inn i hvordan en depresjon utarter seg.

Noen råd til hvordan jeg kan forsøke å ha en fin kveld? Og ikke grue meg så mye i forkant?

Anonymkode: 2ba13...4b7

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, vennene mine sier de forstår.. men føler ikke at det gjør det! Det er så vanskelig å skulle klistre på seg et smil og bare late som også, har prøvd ved flere anledninger. Det ender tilslutt med tårer og jeg sitter med tidenes dårligste følelse for at jeg har ødelagt kvelden. Selv om det er bra å pushe det litt har jeg gitt opp fester med venner og masse ukjente. Eller egentlig fester generelt, for det går bare ikke.

På nyttårsaften har jeg valgt å være alene rett og slett for å slippe å få en dårlig kveld. Både for meg selv og de rundt meg. Det skal bli godt å kunne sitte hjemme, med et glass vin eller to, og med en god film.   

Men selvfølgelig en god innstilling er vel kanskje det beste, og ikke ha for mange forventninger. Prøv å ikke tenk så mye på hva som skal skje, men ta det som det kommer. Er det lett å komme seg hjem eventuelt hvis du føler for det? En ting jeg har lært er at jeg snakker med vennene mine før festen og sier at hvis jeg føler for å dra hjem så gjør jeg det. ''Lyv'' og si at du ikke er helt i form eventuelt, men blir med så lenge du orker. Be de lage minst mulig styr ut av at jeg går! 
 

Anonymkode: d5bef...3e0

[Snedig]

Har det helt på samme måte for tiden. Må virkelig presse meg selv for å delta på sosiale ting.

Det som har hjulpet meg er å bestemme meg på forhånd at jeg kun skal være noen timer. Sier gjerne fra når jeg blir invitert at jeg veldig gjerne ønsker å komme, men at jeg må gå tidlig pga helsen. Det er en vanvittig forskjell på hvor sliten man blir av å sitte "å late som" i 6 timer kontra feks 2-3 timer. Det virker ikke så uoverkommelig. Og det beste med det er at man da ofte gir seg mens leken er god. Da kan jeg forlate selskapet og tenke at i dag var det faktisk litt hyggelig å være sosial, istedenfor å være utslitt og gråte på veien hjem etter en lang kveld.

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare droppet hele festen. Serr. 

Anonymkode: 65097...06c

[fuglekvitter__]

Nei som nevnt, hvis folk ødelegger glass slik en annen debattant skriver her, og kommer uten at de er invitert skjønner jeg at du gruer deg. 

[fuglekvitter__]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde bare droppet hele festen. Serr. 

Anonymkode: 65097...06c