Er dette karaktertrekk som får dere til å respektere en kvinne aller mest?

[AnonymBruker]

Er kvinner som er stille av seg og få av ord, personer som dere respekterer mest? Får de høyere status framfor personer som er utadvendt og rik på vokabular?

Svigerinnen min er slik. Stille som en mus, byr nesten aldri på seg selv. Men sitter kun stille i påvente av å kunne kritisere andre, og fniser av f.eks mine samtaler (selv om de er normale for folk flest). Hun er også mye sammen med sin mor og far(men aller mest moren), og blir mye dullet med. På bygda er hun også på manges lepper, og blir dullet med. Jeg har kjent henne lenge nok til å vite at hun nok ikke er så uskyldig som folk liker å tro. Hun får mye penger og materielle goder av sine foreldre, og får alltids en småjobb eller to om hun ønsker det. Hun har mislikt meg fra første stund, og forsøkt å bestemme hvordan huset til meg og samboer skulle være. Hun driter loddrett i meg. I tillegg har hun fulgt med meg i sosiale medier, og informert moren sin om hvem vi har på besøk osv.

Men tilbake til poenget  Jeg er utadvendt og hyggelig/koselig, i følge venner av meg. Og jeg byr på meg selv på en forventet og normal måte. Jeg greier fint å snakke med folk jeg vet ikke liker meg, selv om de sitter mutte tilbake. Likevel er det jeg som skal få svi. Svigerinnen min blir skamrost og beskyttet, mens jeg blir kalt barnslig av svigerfar (jeg har alltid stått på egne ben og skaffet jobbene mine selv, uten å ty til foreldre og lommeboken deres! Og ikke løper jeg til mor for å sladre, og jeg er faktisk skikket nok til å bevare stemningen i selv utfordrende besøk). Likevel er svigerinnen min såå mye bedre enn meg. Hun kan gjøre å være som hun vil, uten å måtte anstrenge seg. Vil hun være trasig, så får hun være det. Mens jeg må være den som står på ekstra.

Jeg synes ærlig talt att dette er hårreisende og urettferdig. Og skulle ønske å vite hvorfor det fungerer slik i ei bygd. Jeg er forresten en tilflyttet  kvinne som fant kjærlighet i samboer og bygda. Men lite visste jeg at det eksisterte selvutnevnte kongefamilier,  som er hevet over andre..

Anonymkode: f7a31...b48

[AnonymBruker]

Du høres ganske barnslig og slitsom ut. Hvorfor har du behov for å rakke ned på svigerinnen din? La henne være og ha ditt eget liv. Jeg regner med svigerinnen din er en hyggelig kvinne som folk liker. Kanskje du burde prøve det en gang. Det går an å være stille og hyggelig. Man blir ikke populær bare ved å være utadvendt, det må være litt hjerne bak personligheten også

Anonymkode: 0fd6b...d58

[Gjest supernova_87]

Jeg synes det står respekt av at du jobber på for å tjene til livets opphold og at du gjør en innsats for selv å være et menneske du kan like. Skjønner at det kjennes urettferdig å bli slik sammenlignet med din svigerinne og stadig føle på at du kommer dårligst ut. Hold fast i at du er et menneske du selv kan like. Jeg synes de kvalitetene du har virker som gode ting jeg hadde likt i en venninne. Men du må vite at du er den du er og god nok, helt uavhengig av hvor god person svigerinnen din er. Skjønner at du trenger litt bekreftelse på at du duger også, men av de karaktertrekkene du har nevnt her, av både dine og hennes, så er den verste den med å måtte trykke andre ned for å kjenne seg bra selv. Du er bedre enn det, og god nok som du er, så det trenger du ikke!  

Tror det kan bli enklere for deg å forholde deg til din svigerinne, hvis du heller prøver å forstå henne enn å dømme henne. Hvorfor har hun slikt behov for å sladre om deg til din svigermor? Hvorfor får hun så mye penger og materielle ting med sine foreldre, og hvordan kjennes det egentlig? Kanskje med å heller stille spørsmål til henne kan det bli enklere å forstå og akseptere henne, og til og med like henne. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg synes det står respekt av at du jobber på for å tjene til livets opphold og at du gjør en innsats for selv å være et menneske du kan like. Skjønner at det kjennes urettferdig å bli slik sammenlignet med din svigerinne og stadig føle på at du kommer dårligst ut. Hold fast i at du er et menneske du selv kan like. Jeg synes de kvalitetene du har virker som gode ting jeg hadde likt i en venninne. Men du må vite at du er den du er og god nok, helt uavhengig av hvor god person svigerinnen din er. Skjønner at du trenger litt bekreftelse på at du duger også, men av de karaktertrekkene du har nevnt her, av både dine og hennes, så er den verste den med å måtte trykke andre ned for å kjenne seg bra selv. Du er bedre enn det, og god nok som du er, så det trenger du ikke!  

Tror det kan bli enklere for deg å forholde deg til din svigerinne, hvis du heller prøver å forstå henne enn å dømme henne. Hvorfor har hun slikt behov for å sladre om deg til din svigermor? Hvorfor får hun så mye penger og materielle ting med sine foreldre, og hvordan kjennes det egentlig? Kanskje med å heller stille spørsmål til henne kan det bli enklere å forstå og akseptere henne, og til og med like henne. 

Svigerfar har i enkelte tilfeller blitt sur når jeg ble bedt om å fortelle siste nytt. Jeg fortalte da om forhøyet stilling og ansvar osv. Mens datteren hans angivelig slet med å finne seg en jobb den gangen. Men da hun tilslutt fikk jobb på morens arbeidsplass, fikk pipen en annen lyd. Det ble annonser over middagsbordet og "blåst i hornet" over anledningen Så jeg fikk en snikende følelse av at han så konkurranse i dette..

Da jeg ble sammen med samboer forsøkte jo jeg å bli kjent med min svigerinne, men hun virket ikke så interessert i mye kontakt. Hun later til å må ha folk rundt seg for at vi skal møtes, noe som skjer i middagsbesøk osv. Jeg har reagert på henne fordi hun etterhvert begynte å le når jeg diskuterte med hennes familiemedlemmer. Det skal ha dreid seg om ordentlige samtaler hvor jeg har sympatisert og støttet uheldige personer. Så jeg innrømmer å ha blitt forbannet over dette, men lot det bare gå seg til..

I alle besøkene har hun sittet med armer og bein i kors, og tekstet mye på sin tlf. Mens jeg måtte stå alene å by på meg selv til hennes familie, noe jeg syntes var svakt fra hennes side. Det er ikke lett for meg å måtte holdes ansvarlig for å by på meg selv. Ingen har hittil fortalt meg om det er noe hun sliter med, slik at jeg kan forstå væremåten til jenta. Om det er noe som har skjedd i livet hennes som ikke er bra. Forøvrig kan det virke som at svigerfamilien har hemmeligheter, som jeg absolutt ikke får vite. Vet ikke om det er fordi de er redde for at fasaden skal bli ødelagt eller noe..

Tror kanskje at svigerinnen har bestemt seg for at jeg ikke er bra nok for hennes bror. Men jeg stusser samtidig over hvorfor hun blir dullet med når hun snart er i 30 årene som meg  En tante av henne har sammenlignet henne med en supermodell, at hun er klok osv. Dette skjer alltid når vi alle samles til middag, jul osv. Jeg tenker at hun kanskje kan ha lav selvtillit? De har kommet med småstikk til meg for mye rart, selv om jeg ikke har krummet et eneste hår på hodet til min svigerinne. Det er så rart..

Jeg og samboer har imidlertid valgt å ta litt avstand fra denne gjengen, for å ikke være et problem lengre. Men siden det er jeg som er problemet, oppfordrer jeg jo han til å besøke sin familie. Jeg håper en dag på at vi kan forsones, men jeg er redd det vil kreve en del av svigerfamilien. Jeg er altfor glad i livet til å brytes brytes ned på en meningsløs måte. Og her er det bare en person som skal ta stor plass.

Takk for at du svarte meg ordentlig og fint:) Føler det er lettere å prate med personer som er slik.

Anonymkode: f7a31...b48

[AnonymBruker]

Hun har hatt et vanskelig liv og er innadvendt, hun føler seg ikke komfortabel med å snakke med andre. Dette kan vøre fordi hun er tvers igjennom deg opg ser hvor enkel du er, eller at hun bare føler hun ikke har noe til felles med andre. Uansett, hvorfor bryr du deg om hva foreldrene henne syns om henne? Du har ditt liv, hun kjemper for å få orden på eget. Du lar dette gå alt for mye innpå deg, det er ikke viktig.

Anonymkode: 0fd6b...d58

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svigerfar har i enkelte tilfeller blitt sur når jeg ble bedt om å fortelle siste nytt. Jeg fortalte da om forhøyet stilling og ansvar osv. Mens datteren hans angivelig slet med å finne seg en jobb den gangen. Men da hun tilslutt fikk jobb på morens arbeidsplass, fikk pipen en annen lyd. Det ble annonser over middagsbordet og "blåst i hornet" over anledningen Så jeg fikk en snikende følelse av at han så konkurranse i dette..

Da jeg ble sammen med samboer forsøkte jo jeg å bli kjent med min svigerinne, men hun virket ikke så interessert i mye kontakt. Hun later til å må ha folk rundt seg for at vi skal møtes, noe som skjer i middagsbesøk osv. Jeg har reagert på henne fordi hun etterhvert begynte å le når jeg diskuterte med hennes familiemedlemmer. Det skal ha dreid seg om ordentlige samtaler hvor jeg har sympatisert og støttet uheldige personer. Så jeg innrømmer å ha blitt forbannet over dette, men lot det bare gå seg til..

I alle besøkene har hun sittet med armer og bein i kors, og tekstet mye på sin tlf. Mens jeg måtte stå alene å by på meg selv til hennes familie, noe jeg syntes var svakt fra hennes side. Det er ikke lett for meg å måtte holdes ansvarlig for å by på meg selv. Ingen har hittil fortalt meg om det er noe hun sliter med, slik at jeg kan forstå væremåten til jenta. Om det er noe som har skjedd i livet hennes som ikke er bra. Forøvrig kan det virke som at svigerfamilien har hemmeligheter, som jeg absolutt ikke får vite. Vet ikke om det er fordi de er redde for at fasaden skal bli ødelagt eller noe..

Tror kanskje at svigerinnen har bestemt seg for at jeg ikke er bra nok for hennes bror. Men jeg stusser samtidig over hvorfor hun blir dullet med når hun snart er i 30 årene som meg  En tante av henne har sammenlignet henne med en supermodell, at hun er klok osv. Dette skjer alltid når vi alle samles til middag, jul osv. Jeg tenker at hun kanskje kan ha lav selvtillit? De har kommet med småstikk til meg for mye rart, selv om jeg ikke har krummet et eneste hår på hodet til min svigerinne. Det er så rart..

Jeg og samboer har imidlertid valgt å ta litt avstand fra denne gjengen, for å ikke være et problem lengre. Men siden det er jeg som er problemet, oppfordrer jeg jo han til å besøke sin familie. Jeg håper en dag på at vi kan forsones, men jeg er redd det vil kreve en del av svigerfamilien. Jeg er altfor glad i livet til å brytes brytes ned på en meningsløs måte. Og her er det bare en person som skal ta stor plass.

Takk for at du svarte meg ordentlig og fint:) Føler det er lettere å prate med personer som er slik.

Anonymkode: f7a31...b48

Kanskje svigefar er en av de som mener kvinner skal sees og ikke høres? Eller rett og slett foretrekker folk som er litt mer stille? Her er jo folk veldige ulike.
Å stå alene og by på deg selv til hennes familie har du ikke, du har bydd på deg selv til din samboers familie og det er hans ansvar å gjøre det lettere for deg. Ikke henne. Hvor er han egentlig oppi det hele siden du lurer på om de har hemmeligheter og virker så usikker og utilpass? Savner at han står opp for deg!

Ellers er jeg enig med deg, du skal absolutt ikke la deg bryte ned på grunn av de. Ser jo ikke helt hvor du har "feilet" og hvorfor dere ikke kommer overens. Eneste svaret jeg har er som sagt at personlighetene deres krasjer, men så lenge du ikke oppfører deg ekkelt eller er frekk så ser jeg faktisk ikke hvorfor de har et sånt problem med deg. Du har desverre møtt på bygdedyret. Janteloven står sterkt så de mener vel du må jekkes ned.

Anonymkode: 34355...388

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun har hatt et vanskelig liv og er innadvendt, hun føler seg ikke komfortabel med å snakke med andre. Dette kan vøre fordi hun er tvers igjennom deg opg ser hvor enkel du er, eller at hun bare føler hun ikke har noe til felles med andre. Uansett, hvorfor bryr du deg om hva foreldrene henne syns om henne? Du har ditt liv, hun kjemper for å få orden på eget. Du lar dette gå alt for mye innpå deg, det er ikke viktig.

Anonymkode: 0fd6b...d58

Fordi det ikke er gøy å bli sett på som søppel. Men skjønner tanken din  Jeg burde egentlig ikke bry meg, men vil samtidig ikke  bli brukt som underholdning i middagsselskapene. At jeg skal trykkes ned for at svigerinnen skal more seg og føle seg bedre. 

Jeg innrømmer at jeg tar det innpå meg, når jeg vet at jeg jobber hardt for å fortjene å komme meg opp og fram i livet. Svigerinnen tar så stor plass og fokus at vi ikke gidder å være der.. Svigerfars nye hustru harngivelig fortalt meg at hun reagerer på at stedatteren får mer fra sin far enn stesønnen. 

Jeg antar at det er mye jeg ikke vet, for jeg får jo ikke vite noe heller. I min verden stilles det høye krav til meg, og at jeg må opptre profesjonelt. Være veldig tålmodig og grei med andre. Men svigerinnen min får alt uten å i det hele tatt anstrenge seg. Greit. Men når det samtidig skal påstås at jeg fortjener minst, er lite verdt, dårlig kjæreste osv. Så kan jeg ikke bli annet enn å bli fornærmet og lei meg. Hva har jeg gjort liksom?  Det er virkelig et slag under beltestedet må jeg innrømme.. Har gitt de klar beskjed om å la meg være i fred nå. 

Anonymkode: f7a31...b48

[AnonymBruker]

Det virker da som om du også misliker henne og snakker nedlatende om henne. Hva gjør deg så mye bedre enn henne da? 

Det er heller ingenting som er bedre når det gjelder å være utadvendt eller tilbakeholden. Begge deler er greit, og jeg liker ikke hvordan du prøver å gjøre dette til noe annenrangs i innlegget ditt. En person som er tilbakeholden kan også selvsagt være "rik av vokabular". Det er helt greit at du ikke liker henne for måten hun oppfører seg mot deg, men da får du ta henne på det og ikke på en slik umoden måte som du gjør her. 

Anonymkode: 40e73...487

[AnonymBruker]

Jeg synes du er ganske barnslig og umoden pga dette:
 

-du kritiserer henne for å være innadvendt når dette ikke er noe hun kan noe for. 
-i det første innlegget ditt forteller du ikke hele sannheten, synes ditt på henne kommer frem mer og mer i senere innlegg
-du bruker smilien ":)" ironisk når du egentlig er ganske sint for at hun blir "dullet med".
-kanskje hun har psykiske problemer du ikke vet om som hun ikke ville fortalt deg om fordi du sannsynligvis hadde brukt det mot henne da du er altfor opptatt av henne fra før..... tenk deg rabalderet om du fant ut noe "sladder" om henne.

Anonymkode: 73a1e...063

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje svigefar er en av de som mener kvinner skal sees og ikke høres? Eller rett og slett foretrekker folk som er litt mer stille? Her er jo folk veldige ulike.
Å stå alene og by på deg selv til hennes familie har du ikke, du har bydd på deg selv til din samboers familie og det er hans ansvar å gjøre det lettere for deg. Ikke henne. Hvor er han egentlig oppi det hele siden du lurer på om de har hemmeligheter og virker så usikker og utilpass? Savner at han står opp for deg!

Ellers er jeg enig med deg, du skal absolutt ikke la deg bryte ned på grunn av de. Ser jo ikke helt hvor du har "feilet" og hvorfor dere ikke kommer overens. Eneste svaret jeg har er som sagt at personlighetene deres krasjer, men så lenge du ikke oppfører deg ekkelt eller er frekk så ser jeg faktisk ikke hvorfor de har et sånt problem med deg. Du har desverre møtt på bygdedyret. Janteloven står sterkt så de mener vel du må jekkes ned.

Anonymkode: 34355...388

Du har nok helt rett. Vi er forskjellige..

Jeg er vant til å diskutere, og gi oppmerksomhet til alle ved bordet. Ja, jeg har også forsøkt å skryte og være positiv på svigerinnen sine vegne. Men dette var bare ikke godt nok. Mange av samboers familie er litt tilbakeholden og stille. Og det kan være sant at de ser på det som noe negativt at jeg ikke er som dem, at jeg høres og greier å finne min plass( selv om jeg må takle ubehageligheter). Min samboer er selv stille og forsiktig, men trent seg til å få med folk i en samtale. Vi har diskutert dette, og han sier at middagsbesøkene har hatt et pinlig skjær over seg. Og han vet at jeg har forsøkt å komme overens med hans familie. Han støtter meg, men tør trolig ikke å vise dette til sin familie. Kanskje for å bevare freden? Samboer har fortalt meg hva de har diskutert, etter at jeg har dratt. Jeg skulle ikke få vite om at en av hans familiemedlemmer hadde blitt dumpet av ektemannen, og de skal ha spurt samboeren min rett ut om han blir styrt av meg. Men ang.min svigerinne så vet hverken jeg eller samboer noe. For mange år siden skal en eldre bekjent av familien ha sakt at han ser at svigerinnen min sliter, så jeg får nesten ha det på kontoen at det er et eller annet. Men det er veldig dumt at jeg har blitt frosset ut på den måten jeg har blitt. Jeg prøver å finne svar da det plager meg. Men sannheten skal jeg visst aldri få vite av.

Jeg antar at jeg reagerer som jeg gjør, fordi jeg finner dette urettferdig. Det har virkelig ikke blitt gjort enkelt for meg å komme inn i denne familien. Men nå skal jeg fokusere på min og samboers liv:) Jeg er glad for at han heier på meg , setter pris på den jeg er og for det jeg gjør.

 

Anonymkode: f7a31...b48

[AnonymBruker]

Slapp av ts, eneste grunnen til at hun får respekt og du ikke får det er fordi hun er barnet deres. Barna deres vil alltid være bedre enn deg, selv om de er rasshøl.

Foreldre greier å overse omtrent alt i sine barn. Hun hadde hatt høyere status hos dem enn deg, selv om hun var en løgnaktig, rusmisbruker og voldsutøver. Deres barn er de beste barna i verden. For dem. Virkeligheten er selvfølgelig ikke sånn.

Anonymkode: 5e0d8...696

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg synes det er rart at du lar en svigerinne få en så stor rolle i ditt liv. Og du tar ansvar for pratingen når hun er stille, om jeg forstår deg riktig? Vel, det trenger du ikke. Ikke vær så opptatt av å please andre. Denne jenta er ikke viktig i ditt liv. Og hvis svigerforeldrene dine er urettferdige/uhøflige, så ikke la dem heller ha en stor rolle i ditt liv.

Anonymkode: be712...6c6

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at du er stolt av deg selv og det du har oppnådd, TS. 

Akkurat hva som har blitt sagt og gjort mot deg direkte fra svigerfamilien sin side kommer ikke helt frem i tråden, så det blir litt vanskelig å svare tydelig på det du spør etter, men jeg vil tippe at du kanskje legger litt mer i oppførselen til svigerfamilien din enn det det kanskje er ment som fra deres side.

Husk at svigerinnen din er datteren til svigerforeldrene dine, mens du er inngiftet. Det naturlige er at de har et annet forhold til sin datters prestasjoner enn dine - selv om du fra et objektivt synspunkt kanskje er mer vellykket. 

At de roser eller oppmuntrer henne trenger så absolutt ikke å bety at de kritiserer deg. 

Anonymkode: 31f22...abe

[AnonymBruker]

Integritet. Ser det sjeldent. 

Anonymkode: 427e9...3bb

[AnonymBruker]

Spør du om personligheten du viser eller den svigerinna di viser er den som inviterer til mest respekt? En person som svigerinna di ville ikke blitt respektert i mitt miljø hvertfall. Det er helt greit å være stillferdig og innadvendt, men å bare kritisere eller latterliggjør andre er selvfølgelig ikke greit. Det er også umodent å løpe til mor og far når man har en uenighet, og er man voksen bør man i størst mulig grad stå på egne ben. At hun "sikkert kan få en småjobb eller to" indikerer jo ikke at dette er en person som er så veldig interessert i å klare seg selv. At hun stalker deg og snakker om hvem du har på besøk på sosiale medier er rett og slett bare "creepy". 

Nei, jeg ville satset på minst mulig kontakt. Hun er svigerforeldrenes datter, så du vil antakteligvis aldri få samme status som henne. Blod er tykkere enn vann osv. Så er det dessverre slik at mennesker som står på og forsøker å yte bra blir holdt til en mye høyere standard enn de som gir faen. En som ikke gidder å jobbe, og en som stadig trakasserer andre kan høste ros av å bare skjerpe seg litt periodevis, mens en som hele livet har holdt en høy standard på alle områder blir sterkt kritisert for det meste. Sånn er det dessverre bare, verden er tøff og man må lære seg å gi faen i folk som bare trekker en ned. 

Anonymkode: 72aea...efc

[Gjest antbug]

Det kan være så enkelt som at hun er datteren og du svigerdatteren, og at hun har vokst opp i bygda mens du er tilflytter. At foreldre favoriserer sin egen datter er vel ganske vanlig, og det er også vanlig at den som har vokst opp på et sted og har stort nettverk der allerede har anerkjennelse og respekt. Du derimot, du må bevise at du er verdig deres respekt for å bli godkjent. Ikke rettferdig kanskje, men sånn er det bare. Jeg tror nok du lykkes både raskere og bedre hvis du bestemmer deg for å godta og like henne som hun er istedenfor å se ned på henne og lage krig om hvem sine egenskaper som er de edleste. Noen liker de utadvendte og noen foretrekker de som holder litt igjen.