Det plager meg veldig ennå

[AnonymBruker]

Hei igjen. Jeg skrev en post her for et halvt års tid siden, hvor jeg trengte litt støtte. 
Situasjonen er fortsatt veldig vanskelig for meg, fikk en del hets og motgang i den forrige posten, noe som ikke gjorde ting noe lettere (for meg) Så vær så snill å prøv å forstå det fra min side, for jeg kunne virkelig trengt litt støtte nå. Det plager meg veldig, og jeg får ikke det ut av systemet, selv om det nå er lenge siden ting var på sitt værste. 

For dere som ikke kjenner hele historien, så kan jeg gi et lite sammendrag fra den forrige tråden. Vår eldste sønn hadde alltid vært utenfor sosialt, når han fikk sin første ordentlige venn i en alder av 14 så var jo gleden stor. Problemet var bare at denne kameraten var veldig klengete og nærgående, noe man som forelder reagerer på (siden de begge var gutter. For ett og et halvt år siden hadde de en krangel, og i etterkant av dette konfronterte jeg sønnen vår og ba han holde avstand og ikke ha noe kontakt med denne kameraten. Etter at jeg klarte å få sønnen vår vekk fra denne kameraten hans så ble ting bare enda værre, denne kameraten hans startet å snakke om sønnen vår og legge ut rykter bak hans rygg. Jeg som noe tok derfor ansvar å kontaktet foreldre og advarte de mot denne gutten som sønnen min hadde vært bestevenn med. Men til min store fortvilelse begynte lillebroren (som er ett år yngre å henge med denne gamle kameraten til sønnen vår, til tross for at jeg hadde gitt klar beskjed om at ingen i vår familie fikk lov til å ha noe med denne gutten å gjøre etter at han hadde baksnakket eldste sønnen vår. Jeg har gitt lillebroren husarrest, tatt fra han mobil, TV alt mulig, men han nekter å bryte kontakten med denne gamle kameraten. Og nå for noen måneder siden sklei ting enda mer ut av kontroll. Eldste sønnen vår som hadde vært bestevenn med denne gutten kom til meg å sa at han ikke hadde noe imot den gamle kameraten sin, og at han ønsket at de skulle ordne opp igjen. Jeg ble veldig sint på han, ga han uttrykkelig beskjed om at han visste konsekvensene om han våget å ta opp igjen kontakten med denne gutten (gamle bestevenne sin). Begge sønnene mine har avlydd, men jeg vet at lille broren fremdeles er venn med denne gutten bak min rygg, når jeg ikke ser det, men storebroren har heldigvis tatt til fornuft. 

Problemet nå er jo at eldste sønnen vår som nå er 17 sa at han ikke hadde noe imot denne gutten mer, og at han ønsket at de skulle ordne opp. Jeg som mor kan selvsagt ikke godta det etter at han baksnakket sønnen vår da de ble uvenner, og fordi det var ganske bekymrende å se hvor nærgående de var da de var venner. Han har heldigvis hørt på de advarselen jeg har gitt han, men hva gjør jeg den dagen han blir myndig, 18 år. Jeg vil beskytte han fra denne gutten som ikke er noe bra. 

Men det at han hører på meg betyr vel at han forstår, det bare plager meg sånn at han mener at denne gamle kameraten ikke har gjort noe galt. Hvordan kan jeg få sønnen min til å forstå? 

(Om noen vil så kan dere sjekke den forrige posten min også: http://forum.kvinneguiden.no/topic/1038091-det-plager-meg-veldig/).

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymkode: 5a5c9...25d

[Krakk]

Åh hjelp. Jeg synes det høres ut som du skaper med trøbbel for sønnen din enn nødvendig. Problemer er ikke større enn du selv lager dem. Hvis han ønsker å ordene opp i situasjon, og bli venner igjen, burde han få lov til å prøve det. Det er greit du sier din mening på saken, men han burde få lov til å ta det valget selv. Vi vokser og lærer av våre egne konsekvenser. Hvis han i tillegg har få venner burde du vel ikke nekte han i å ha den ene vennen han hadde. 

Men ja.. jeg vet jo ikke hva de kranglet om. Ting er ofte ikke så lett som man skulle ønske de var dessverre. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Krakk skrev:

Åh hjelp. Jeg synes det høres ut som du skaper med trøbbel for sønnen din enn nødvendig. Problemer er ikke større enn du selv lager dem. Hvis han ønsker å ordene opp i situasjon, og bli venner igjen, burde han få lov til å prøve det. Det er greit du sier din mening på saken, men han burde få lov til å ta det valget selv. Vi vokser og lærer av våre egne konsekvenser. Hvis han i tillegg har få venner burde du vel ikke nekte han i å ha den ene vennen han hadde. 

Men ja.. jeg vet jo ikke hva de kranglet om. Ting er ofte ikke så lett som man skulle ønske de var dessverre. 

Takk for svar. Nå vet jeg ikke helt hva krangelen gikk ut på (det får jeg aldri noe klart svar på), men jeg tolker det som at de var litt for nære venner, og at sønnen vår ikke klarte helt å takle det. 

Og ja de var veldig nære venner, men det var noe unormalt med det synes jeg, og kan ikke si at jeg som mor likte å se hvor "nærgående" de var rundt hverandre. Så etter de hadde kranglet så prøvde jeg å få ut av ham hva som var problemet, fikk aldri noe klart svar, men fikk en sterk følelse av at krangelen oppsto fordi de var litt for avhengige av hverandre. Jeg tok derfor ansvar, å gå sønnen min streng beskjed om at han aldri fikk lov til å ta noe mer kontakt med denne gutten, og at han hadde å ikke svare eller reagere dersom denne gutten tok kontakt med han igjen. Noe jeg mener var rett, da jeg ikke ønsket at han skal være i et så nærgående vennskap med en annen gutt, blir veldig feil.

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

Sønnen din er homo og du nekter for at det er sant. Aksepter at denne gutten er dine nye svigersønn og ting vil ordne seg

Anonymkode: 44fda...631

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen din er homo og du nekter for at det er sant. Aksepter at denne gutten er dine nye svigersønn og ting vil ordne seg

Anonymkode: 44fda...631

Sønnen min er da aldeles ikke det! Hva i all verden får deg til å skrive noe slikt. Dette er virkelig ikke til noe hjelp.

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

Så dette skjedde da de var 14 år? Du skal straffe en gutt for noe han gjorde da han var et barn, selv om sønnen din, som var offeret i dette, har tilgitt han? Er det nnoe å lære sønnen din? Alle feil skal straffes livet ut? Du kan ikke diktere hvem sønnen din skal være venn med lenger. Det høres veldig usunt ut.

Anonymkode: cf741...6e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så dette skjedde da de var 14 år? Du skal straffe en gutt for noe han gjorde da han var et barn, selv om sønnen din, som var offeret i dette, har tilgitt han? Er det nnoe å lære sønnen din? Alle feil skal straffes livet ut? Du kan ikke diktere hvem sønnen din skal være venn med lenger. Det høres veldig usunt ut.

Anonymkode: cf741...6e3

Nei, de ble venner da han var 14, han er nå 17 og det er ca ett og et halvt år siden de ble uvenner. 

Men hva mener du med gjorde? Sønnen min har da aldeles ikke gjort noe. Eneste som har gjort noe galt her er denne gutten som begynte å baksnakke sønnen vår fordi de ikke lenger var venner.

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

Hvorfor plaget det deg at de hadde et så nært vennskap?

Sitat

Problemet var bare at denne kameraten var veldig klengete og nærgående, noe man som forelder reagerer på (siden de begge var gutter.

Den uthevede forstår jeg ikke helt. Kan du forklare hva du mener med det?

Anonymkode: b0043...029

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de ble venner da han var 14, han er nå 17 og det er ca ett og et halvt år siden de ble uvenner. 

Men hva mener du med gjorde? Sønnen min har da aldeles ikke gjort noe. Eneste som har gjort noe galt her er denne gutten som begynte å baksnakke sønnen vår fordi de ikke lenger var venner.

Anonymkode: 5a5c9...25d

Mente det han andre gutten gjorde. Men du straffer forsåvidt din egen sønn og.

Anonymkode: cf741...6e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor plaget det deg at de hadde et så nært vennskap?

Den uthevede forstår jeg ikke helt. Kan du forklare hva du mener med det?

Anonymkode: b0043...029

Hadde nok reagert uansett, men er litt spesielt når de begge er gutter, da er ikke slik oppførsel normalt. 

 

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mente det han andre gutten gjorde. Men du straffer forsåvidt din egen sønn og.

Anonymkode: cf741...6e3

Jeg straffer ikke min egen sønn på noen som helst måte, eneste jeg gjør er å beskytte han, noe som er et helt naturlig morsinstinkt.

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde nok reagert uansett, men er litt spesielt når de begge er gutter, da er ikke slik oppførsel normalt. 

 

Anonymkode: 5a5c9...25d

Hvilken oppførsel var spesiell? Hva var det han/de gjorde som var så unormalt?

Anonymkode: b0043...029

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg straffer ikke min egen sønn på noen som helst måte, eneste jeg gjør er å beskytte han, noe som er et helt naturlig morsinstinkt.

Anonymkode: 5a5c9...25d

Ha beskytter du han fra? Du fikk han til å ghoste bestevennen sin, du oppfordrert andre foreldre til å fryse ut bestevennen hans, gjorde det klart ovenfor sønnen din at han ikke er i stand til å ta egne valg. 

Anonymkode: cf741...6e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken oppførsel var spesiell? Hva var det han/de gjorde som var så unormalt?

Anonymkode: b0043...029

Det virket noen ganger ut som at de ikke hadde noen personelig grense rundt hverandre, for komfortable rundt hverandre om du skjønner. Vanskelig å sette fingeren på, men merket bare at det var noe som skurret litt med det vennskapet.

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe jeg mener var rett, da jeg ikke ønsket at han skal være i et så nærgående vennskap med en annen gutt, blir veldig feil.

Anonymkode: 5a5c9...25d

Hva med sønnens egne ønsker?

Og... hadde du reagert annerledes om dette var ei jente?

Anonymkode: 295de...1d6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ha beskytter du han fra? Du fikk han til å ghoste bestevennen sin, du oppfordrert andre foreldre til å fryse ut bestevennen hans, gjorde det klart ovenfor sønnen din at han ikke er i stand til å ta egne valg. 

Anonymkode: cf741...6e3

Jeg beskytter han fra å bli presset inn i et usunt vennskap som han egentlig ikke ønsker, og heller ikke har godt av.

Anonymkode: 5a5c9...25d

[AnonymBruker]

Jeg synes du er et EKSTREMT dårlig forbilde. Du er med på å mobbe og fryse ut et barn!! Hva i alle dager..

og så homofob du er skal en lete lenge etter.

Anonymkode: e412c...af7

Endret 29. desember 2016 av Nordvesta
Innlegg ryddet for spekulasjon

[-lykke-]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg straffer ikke min egen sønn på noen som helst måte, eneste jeg gjør er å beskytte han, noe som er et helt naturlig morsinstinkt.

Anonymkode: 5a5c9...25d

Jo, du straffer sønnen din også. Du kan ikke bestemme hvilkr vennskap en på 17 år skal ha (med mindre han hang med harde kriminelle).

Jeg tror ikke det noen sier her vil få deg til å snu om. Men jeg vil anbefale deg å gå til en psykolog for å få noen råd om hvordan du burde håndtere det her. Jeg mener du gjør sønnen din er skikkelig bjørnetjeneste. Du trenger nok litt nytt innsyn. Jeg skjønner at du kun ønsker å beskytte han, men jeg tror dessverre du skader han (og langt mer enn dette vennskapet ville gjort, uansett hvor dårlig det var).

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med sønnens egne ønsker?

Og... hadde du reagert annerledes om dette var ei jente?

Anonymkode: 295de...1d6

Det var ikke uten grunn at de kranglet og ble uvenner. Synes det var et sterkt nok faresignal på at dette vennskapet ikke var noe bra for han. 

Om jeg hadde reagert på en annen måte om det var en hente er vanskelig å si. Det finnes tusenvis av ulike situasjoner, men akkurat DENNE situasjonen var ikke noe bra for sønnen vår.

Anonymkode: 5a5c9...25d