Ingen julehilsen fra faren hennes.

[sommermor]

De har ingen kontakt for tiden, før var det kontakt mellom de da hun var mindre. Han stiller ikke opp for henne nå overhodet,dessverre. Da hun hadde bursdag, kom det heller ingen hilsen.

Han fikk en julegave av henne, men jeg har ikke hørt et eneste ord angående den heller. Det er sårt for meg at han ikke er intressert i henne lenger.

Jeg har foreldreansvaret alene om det betyr noe. Og jeg har vært alene med henne hele tiden.

[AnonymBruker]

Blås i det. Ikke noe du kan gjøre med det likevel. Det er ikke alle foreldre som tilfører barna sine så mye positivt her i livet. Fokuser på deg selv og hvordan du kan være en god mor. Bygg nettverk med venner og familie.

Anonymkode: 4c031...7e2

[Antoinette]

Blås i hele fyren.

[Kvalitet]

For noen flåsete svar. Det må gå ann å bli møtt på de såre følelsene ts forteller om. Skjønner godt at det er sårt og vondt når det kjæreste man har ikke betyr det samme for den andre biologiske foreldren.  I hverdagen kan man kanskje bortforklare manglende kontakt , både fordi man har det travelt selv og man kan tenke at den andre parten har det travelt. I julen blir det veldig synlig når en av foreldrene ikke ofrer barnet sitt noe oppmerksomhet. Noen beskrev at julen var som et forstørrelsesglass for følelser og det traff meg med forståelse. 

Jeg har ikke så mange råd ts, men jo fortere du klare å senke forventninger til denne faren, jo bedre er det for deg og barnet. 

Hvirdan er besteforeldrenes kontakt med barnet? Hadde det gått Ann å høre med dem?

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Kvalitet skrev:

For noen flåsete svar. Det må gå ann å bli møtt på de såre følelsene ts forteller om. Skjønner godt at det er sårt og vondt når det kjæreste man har ikke betyr det samme for den andre biologiske foreldren.  I hverdagen kan man kanskje bortforklare manglende kontakt , både fordi man har det travelt selv og man kan tenke at den andre parten har det travelt. I julen blir det veldig synlig når en av foreldrene ikke ofrer barnet sitt noe oppmerksomhet. Noen beskrev at julen var som et forstørrelsesglass for følelser og det traff meg med forståelse. 

Jeg har ikke så mange råd ts, men jo fortere du klare å senke forventninger til denne faren, jo bedre er det for deg og barnet. 

Hvirdan er besteforeldrenes kontakt med barnet? Hadde det gått Ann å høre med dem?

Synes ikke det er flåsete i det hele tatt. Hvorfor skal man dyrke "såre" følelser egentlig? Jo før man lærer seg å fokusere på det man kan gjøre noe med her i verden, desto bedre. Det er utrolig mange som vokser opp uten å ha en nær og god relasjon til begge foreldrene. Dette blir ikke større problem enn det TS gjør det til. (Det hadde vært mye verre om han insisterte på mye kontakt og ikke var noen god omsorgsperson i det hele tatt). Det som teller for barnet er at de har en eller flere gode voksne i sine omgivelser, ikke om disse er biologisk far eller ikke.

Anonymkode: 4c031...7e2

[Outlander]

Her må du som mor slutter å presse den 'far idyllen' på datteren din.  Du skaper forventninger og hver bursdag/jul blir hun skuffet. Hvorfor er du overrasket? Han har aldri vist seg å gi en dritt om henne. 

Ta den alvorspratten med henne om at noen ganger har voksne folk problemer med å knytte seg til folk og ting og at hun har et bedre liv uten han i det.  Og deretter slutte å snakke om han, slutt å tvinge henne å sende kort/gaver osv.

[exictence]

4 minutter siden, Outlander skrev:

Her må du som mor slutter å presse den 'far idyllen' på datteren din.  Du skaper forventninger og hver bursdag/jul blir hun skuffet. Hvorfor er du overrasket? Han har aldri vist seg å gi en dritt om henne. 

Ta den alvorspratten med henne om at noen ganger har voksne folk problemer med å knytte seg til folk og ting og at hun har et bedre liv uten han i det.  Og deretter slutte å snakke om han, slutt å tvinge henne å sende kort/gaver osv.

Dette er veldig riktig.

 

[AnonymBruker]

I stedet for å dyrke offer-rollen for deg selv og din datter kan du jo se på din egen rolle i dette. Du valgte jo å få barn med en som ikke er så ansvarsbevisst. Han er sikkert ikke en ond person, men kanskje umoden eller selvopptatt. Eller kanskje han bare er realistisk og vet at han ikke har så mye å tilby henne. Uansett - dette var et valg du tok selv og som du nå må ta konsekvensene av. Og tenk: Hadde ikke akkurat han vært faren så hadde du ikke fått akkurat henne. Så vær du en god mor for din datter og fokuser på alt det positive i livene deres, ikke fokuser på at hun har en far som ikke tar så mye kontakt. (Det er slett ikke sikkert at livet hennes hadde blitt så mye bedre med det, bare les alle trådene her inne om konflikter mellom foreldre som river og sliter i barna).

Anonymkode: 4c031...7e2

[sommermor]

3 timer siden, Outlander skrev:

Her må du som mor slutter å presse den 'far idyllen' på datteren din.  Du skaper forventninger og hver bursdag/jul blir hun skuffet. Hvorfor er du overrasket? Han har aldri vist seg å gi en dritt om henne. 

Ta den alvorspratten med henne om at noen ganger har voksne folk problemer med å knytte seg til folk og ting og at hun har et bedre liv uten han i det.  Og deretter slutte å snakke om han, slutt å tvinge henne å sende kort/gaver osv.

Her skaper jeg ingen "far idyll" på henne, hun forventer ingenting fra den kanten. Men hun har lov å bli skuffet over ingen hilsen på bursdagen sin. Og det var jeg som ordnet med gave, ikke hun.

[sommermor]

3 timer siden, Kvalitet skrev:

For noen flåsete svar. Det må gå ann å bli møtt på de såre følelsene ts forteller om. Skjønner godt at det er sårt og vondt når det kjæreste man har ikke betyr det samme for den andre biologiske foreldren.  I hverdagen kan man kanskje bortforklare manglende kontakt , både fordi man har det travelt selv og man kan tenke at den andre parten har det travelt. I julen blir det veldig synlig når en av foreldrene ikke ofrer barnet sitt noe oppmerksomhet. Noen beskrev at julen var som et forstørrelsesglass for følelser og det traff meg med forståelse. 

Jeg har ikke så mange råd ts, men jo fortere du klare å senke forventninger til denne faren, jo bedre er det for deg og barnet. 

Hvirdan er besteforeldrenes kontakt med barnet? Hadde det gått Ann å høre med dem?

Hun har kun en bestemor, som er helt fantastisk. Resten av hans familie bor i andre land, og vi har kun kontakt via facebook. Min mor er helt enig i å ikke tvinge henne til kontakt med en mann som ikke er interessert i henne. Såre følelser har jeg sjelden i hverdagen, de er et tilbakelagt stadium som regel.

Vi to har det kjempebra og jeg er vant med å gjøre alt alene.

[AnonymBruker]

Noen fedre kommer og går som det passer dem selv. At hun blir skuffet forstår jeg veldig godt. Selv som voksen blir jeg også skuffet år etter år av egne foreldre pga manglende oppmerksomhet fra dem.

Håper for din datters del at faren i det minste er konsekvent, og ikke er av typen som i noen år ikke har kontakt for så å ha kontakt for deretter å miste den igjen. Det er mer psykisk slitsomt med en som er fram og tilbake hele tiden framfor en som ikke er der i det hele tatt.

 

Å påstå at du/dere dyrker offerrollen blir helt feil å si. Det er lov å bli skuffet. Du/dere kan nesten ikke gjøre annet enn å vente og se.

Virker veldig greit at du er alene om selve foreldreansvaret, da blir det mindre logistikk for din del.

Anonymkode: ebe6d...ad3

[Antoinette]

19 timer siden, sommermor skrev:

 

Vi to har det kjempebra og jeg er vant med å gjøre alt alene.

Så hvorfor startet du tråden da? Datteren din har ingen far, hun en biologisk en som ikke er endel av livet hennes. Slutt og gnål om denne ikke-eksisterende tullingen og ha fokus på det som er reelt og viktig.

[AnonymBruker]

1 time siden, Antoinette skrev:

Så hvorfor startet du tråden da? Datteren din har ingen far, hun en biologisk en som ikke er endel av livet hennes. Slutt og gnål om denne ikke-eksisterende tullingen og ha fokus på det som er reelt og viktig.

dårlig svar, skjerpings

Anonymkode: 423a9...e53

[Kontormus]

Jeg skjønner godt at du er skuffet på barnets vegne. Skjønner ingenting av at noen forsøker å gi deg skylden for fraværende far - og at far sikkert ikke er noen dårlig person.

Jo, det er han. Det er virkelig dårlig å ikke kunne vie barnet sitt såpass oppmerksomhet. Forhåpentligvis er det en grunn, og at han nå har dårlig samvittighet. Håp at han blir bedre med tiden, men enn så lenge unngår du å bygge opp forventninger hos din datter om at far skal begynne å te seg som far.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Antoinette skrev:

Så hvorfor startet du tråden da? Datteren din har ingen far, hun en biologisk en som ikke er endel av livet hennes. Slutt og gnål om denne ikke-eksisterende tullingen og ha fokus på det som er reelt og viktig.

Oi...så slem du er da? 

Jeg kjenner barn med fraværende fedre eller til-og-fra-fedre. Det er ikke så lett å si til åtteåringen "glem nå faren din, han er en tulling - nå må du ha fokus på det som rr viktig!" De ser bare sin lille krets...der kanskje alle andre har "vanlige" fedre. De er små barn.....det er vondt når de stiller spørsmålet " hvorfor er ikke pappa glad i meg?" eller når de blir større og slutter å spørre, men du ser skuffelsen når det ikke var noe fra pappa under treet...

Du kan vel prøve å sette deg inn i andres situasjon littegrann?

Anonymkode: 1282c...85e

[Kontormus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oi...så slem du er da? 

Jeg kjenner barn med fraværende fedre eller til-og-fra-fedre. Det er ikke så lett å si til åtteåringen "glem nå faren din, han er en tulling - nå må du ha fokus på det som rr viktig!" De ser bare sin lille krets...der kanskje alle andre har "vanlige" fedre. De er små barn.....det er vondt når de stiller spørsmålet " hvorfor er ikke pappa glad i meg?" eller når de blir større og slutter å spørre, men du ser skuffelsen når det ikke var noe fra pappa under treet...

Du kan vel prøve å sette deg inn i andres situasjon littegrann?

Anonymkode: 1282c...85e

Du kan ta deg f... på at hvis en sier slikt så er det galt også. For da er far mest sannsynlig "lurt" inn i farskapet, og det skal da gå totalt på hans premisser. Dvs, en er dårlig mor hvis en ikke legger til rette for, eller fremsnakker far slik at han kan ha samvær/pleie kontakt, hvis eller når han ønsker.

[Rotemor]

På 26.12.2016 den 16.30, sommermor skrev:

Her skaper jeg ingen "far idyll" på henne, hun forventer ingenting fra den kanten. Men hun har lov å bli skuffet over ingen hilsen på bursdagen sin. Og det var jeg som ordnet med gave, ikke hun.

Hvorfor ordnet du gave?? Er ikke dette å opprettholde falske forventninger??

[sommermor]

Litt for syns skyld, det blir nok siste året jeg gidder å ordne gave til han. Her har vi gjort alt vi kan for samvær og nå får det være opp til han i forhold til kontakt.

Min jente har ingen forventninger i forhold til han. Og jeg startet tråden for å lufte noen tanker hos meg nå i jula.