Bekymret for fremtidig arveoppgjør

[AnonymBruker]

Det har blitt mye kaos i familien de siste ti årene. Den eldste broren min har kuttet kontakten med moren vår etter at hun og pappa skilte seg, mye på grunn av styr med penger han skyldte henne der han mente hun var urimelig som krevde dem tilbake. Dette var snakk om et lån hun tok over da han selv hadde for mye kredittkortgjeld til å betjene alt. I tillegg har han giftet seg og fått barn med en kvinne som av en eller annen grunn hater morssiden og rett og slett nekter kontakt. Vi andre søsknene har et greit forhold til begge sider.

Mamma har nå mistet barndomshjemmet vårt til banken, det var en gammel gård som har vært i familien i flere generasjoner, og det meste av arvegodset står nå hjemme hos min far på lagring da mamma ikke lenger har plass i en mindre leilighet.

Det som kommer frem nå er at den eldste broren min mener han har krav på å arve alt. Det høres kanskje litt absurd ut, jeg ble i alle fall ganske paff når jeg fikk høre det, men han mener altså at siden han er eldst, så husker han best at vi har bodd der, og derfor er alle tingene hans. Han er for ordens skyld to år eldre enn meg, og vi har et par yngre søsken. Jeg kjenner veldig på at jeg allerede nå gruer meg til et eventuelt arveoppgjør, og lurer på hvordan jeg kan få det til å gå enklest mulig.

Faren min ga klar beskjed om at arven selvsagt skulle deles, men jeg stoler heller ikke helt på handlekraften til foreldrene mine eller på hvilke muligheter de faktisk har. Handlekraften er mest knyttet til alt de har latt han slippe unna med tidligere, som for eksempel at han har bodd hjemme, med lønn, og fortsatt brukt pengene til foreldrene mine og ikke betalt leie av noe slag, mens han har brukt egne og lånte penger på dyre duppedingser. Dette var mens han var 27…

Det er ikke det at det er snakk om store verdier, det er vel noen antikviteter kanskje men til syvende og sist kommer vi fra et fattig hjem, så det er først og fremst minner og sentimentalverdi. Det sårer meg at han mener at han har større krav på denne emosjonelle tilknytningen til både barndomshjemmet og besteforeldrene våre som også bodde der, enn oss andre. Det gjør meg fortvilet, og redd for at han ikke eier noen skrupler når den tid kommer at arven skal fordeles.

Han er også av typen som med letthet bare henter det han vil ha, uten å bry seg om hva noen i familien mener om dette eller i det hele tatt vise tegn på at han forstår at dette ikke er greit. Mye skyldes nok svært ettergivende foreldre i oppveksten, men det er utrolig vanskelig å forholde seg til noen som er slik i voksen alder.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan forberede meg til dette på best mulig måte? Jeg tar kanskje sorgene på forskudd, men foreldrene våde begynner å bli gamle, og man vet jo aldri hva som skjer.

Føler at jeg stiller broren min i et skikkelig dårlig lys nå og får litt dårlig samvittighet, men han er virkelig en kjempeegoist. Han har mange gode egenskaper og mye han er flink til, men empati er bare ikke en av de tingene, og det er vel mye av grunnen til at jeg har minimalt kontakt med han i dag, selv om vi vokste opp veldig tett.

Anonymkode: 89318...df9

[Kara W]

Huff, dette hørtes trist ut.  Jeg har vært borti en del avreoppgjør som har gått dårlig, så jeg skjønner bekymringen din. Vi hadde en veldig god advokat inne som tok en prat med hele familien.  En av de viktigste tingene han sa var at aller helst skal man finne ut av dette og bli enig, uten å tenke på hva loven sier.  Bruk av lovverket er siste utvei dersom man ikke selv klarer å bli enig.  For vår del ble det da en avveining mellom familiefred, materielle goder og sentimental verdi.  Vi har stort sett valgt familiefred, men det er lov å tenke annerledes også, særlig når det kommer til sentimental verdi.

Jeg synes du bør ta dette opp med foreldrene dine.  Det er mye lettere å bli enig mens de fortsatt lever og kan si klart ifra hva de ønsker (og gjerne skrive et testamente også).  Husk at så lenge foreldrene dine lever kan de gi bort så mye de vil, uten at du har krav på noen ting, så om de gir alt til broren din nå, så har du faktisk ikke juridisk krav på noe av det.  Ettersom tingene står på lager, kanskje dere kan dele dem opp allerede nå?

Ønsker deg uansett lykke til!

[AnonymBruker]

Få mor og far til å skrive testament. Eller få en takstmann til å gi verdi på tingene. Så må dere kjøpe det dere vil ha av de andre arvingene. 

Anonymkode: 020ab...2ca

[AnonymBruker]

Arveoppgjør til livsarvinger er ganske enkelt, les her https://www.domstol.no/no/Ekteskap-og-arv/Dodsfall-og-arv/Hvem-er-arvinger/

Her bør du i tillegg kreve offe tlig skifte. 

Anonymkode: db232...53e

[Gjest O.G.]

Gå å hent deg det du vil ha først og så gi blanke i denne broren som ikke gjør opp for seg.

[AnonymBruker]

Dersom det er ting foreldrene dine ikke bruker nå, så kan de gi dem bort mens de er i live, og sånn sett fordele litt. Mine gjorde dette med arvegods når de solgte huset. De delte sølvtøy, smykker, gamle broderte duker, trekister osv mellom oss søsknene fordi de ikke brukte dem. Det er ikke all arv, men kanskje dette er en løsning for tingene som står lagret hos far din? Foreslå det for foreldrene dine.  

Anonymkode: b3508...819

[AnonymBruker]

Hva med å lage en slags oversikt over ale møbler, gjenstander og så videre. Deretter kan alle søsken fortelle hva de har mest lyst til å motta. Dermed kan foreldrene deres iallefall fordele en del ting og tang...

Men dere eier altså ikke den "familie-gården" lenger? Dersom noen av dere eventuelt har lyst til å beholde den eiendommen, så må dere kanskje kjøpe den tilbake fra banken? 

Anonymkode: f614a...c94

[exictence]

Snakk med foreldrene dine at de må skrive ned tydelig om fordelingen av arven deres. 

Det forstår de vel ertil det beste for alle parter. Da har dere det å forholde dere til.