En privat mail

[waco]

Av og til når man sitter og filosoferer så er det som om galskapen banker på. Det som i hvert fall er sikkert er at jeg bør sjekke innstillingene i huet mitt, for når jeg tenker meg om så er det faktisk litt slitsomt å ha en tankerekke av tanker som aldri synes å slutte. Man har en ide og ganger den med tusen, hver av disse tusen puslespillbitene skal alle på plass. Dette er vanskelig å forklare for ord er fattige, men dere har sett dem i de såkalte ”kvinnefiendtlige innleggene", som dere kaller dem. Selv om jeg vanligvis er lydig til diskresjonsfaget, gjør jeg for første gang et hederlig unntak. På tross av mine prinsipper skal jeg gi dere kglsererinner en enestående mulighet til å lese utdrag fra en av hans private mailer; Fy flate… dem ser jeg overalt… ikke til å unngå… trangsynte mennesker, dumme folk… idioter som gliser sine heslige smil… fjollete utrykk… det er ikke annet enn stygt!

Derfor ser jeg det som sport å kverulere hvitøyet ut av fordomsfulle mennesker! Å diskutere for diskusjonens skyld synes jeg er festlig! Nesten ingenting er så morsomt… være overlegen… hovmodig… vri på temaer av en eneste årsak… folk må argumentere for sine holdninger!

Men siden jeg ikke sitter på noen enerett på sannheten gjør det det desto morsommere…

Min mor er utenlands og min far er Norsk… noen vil kalle det lett blanding, jeg kaller det flaks! Altså fra et øyrike i Asia flyttet min mor med sin familie til Norge i 1973, for et hell! For en lykke! Altså to mennesker fra hver sin del av jordkloden fant hverandre… og akkurat i riktig sekund… etter at pappa hadde for `nte gang ”kom igjen da… væær så snill”… og blant femtimillioner sæd-søsken svømt raskest og blitt meg…

Tilfeldighet? Skjebnen?

Kan det være slik at skjebnens lange veistrekning, bare forstyrret av tilfeldighetenes ofte avsporinger faktisk er menneskenes livsveileder?

Er vi bare brikker i et større spill?

Man vet at man er resultat av omgivelsene sine, det forklarer alle uoverstemmelsene vi har i verden, men er det også slik at vi er viljeløse?

Det er ikke bevist at mennesker har fri vilje, det forklaras av de ulike dialekter vi har.

Men tankene våres?

Handler vi ikke ut i fra dem?

Og er ikke tanker summen av alle erfaringer gitt i ett bestemt tidsperspektiv?

Slik kan man sitte å knote for seg selv…… hver gang man stiller et spørsmål dukker tusen nye opp. En evig lenke av bare tanker ser ut til å erstatte hverandre, en ny ide blir overgått av den neste…. Noen vil til og med si at det er spiren til galskap… kunne aldri vært mer enig!

Waco

[Saga]

Ja, det forklarer jo litt.. 8)

[waco]

Var det alt du hadde å kommet med? Spiser du pop-corn også? Ser at enkelte tekster kanskje er litt vel avansert for umodne barnehuer?

[Kid-a]

Du er ikke så dum du, Waco!

Mener å huske at jeg har diskutert dette med deg før. Men kan komme med noen synspunkter allikevel, jeg.

Jeg tror livene våre er bestemt av tilfeldighetene vi møter i løpet av levetiden vår. Jeg tror vi forandrer oss hele tiden, vi treffer nye mennesker, vi møter nye utfordringer. Og vi lærer av dem, erfaringene vi har med oss er i stor grad med på å bestemme hvordan vi reagerer på ting senere i livet. Derfor mener jeg at skjebnen ikke kan være forutbestemt, den endrer seg hele tiden... vi har ansvar for våre egne liv og vi velger hva vi vil bruke dem til.

Jeg tar kanskje feil. Jeg, og mange med meg, har en hunger etter å hele tiden vite, det holder ikke å tro.

Jeg klamrer meg fast til holdepunktene, og trekker snorer, slutninger, mellom dem. Et nett av tråder, men aldri tett nok til ikke å falle gjennom. Et stadig større garn, med stadig større hull. Hullene vokser i takt med ønsket om og forsøket på å tette dem igjen. Balansegangen på de tynne trådene blir stadig dristigere, faren og frykten for å falle igjennom og ikke kunne klatre opp igjen, vil alltid være der.

Verden er et spill der alle spillerne også er dommere, der ingen stiller som likemenn. Målet er å komme helskinnet igjennom med mest mulig penger og makt. Alle medspillerne er motspillerne. Alle er ensomme på hvert sitt lag. Verden er et jævla spillebrett. Og alle er vi dømt til å tape. Det finnes ingen vinner. Alle er vi utstyrt med et sett med tanker. Vi har valget; utvikle i den ene eller den andre retningen. Eller stå på stedet hvil resten av livet.

Jo, Waco. Jeg tror vi handler ut ifra tankene og erfaringene våre. Du har mye rett, men dette må tenkes på. Jeg er også ganske sikker på at vi forandrer meninger rundt dette tema så lenge vi lever... jeg er ennu ung og dum. Men jeg har også mye tid igjen å bli smart og klok på.

Kid-a

[Saga]

Var det alt du hadde å kommet med? Spiser du pop-corn også? Ser at enkelte tekster kanskje er litt vel avansert for umodne barnehuer?

Ja, jeg har jo sagt at ting tar tid. Klarer heller ikke å filosofere så mye på en gang, hjernecellene går liksom i stå..

[Sandy]

Synes du er litt søt jeg waco..

Ble for øyeblikket litt for mye oppi hodet mitt, så svære tanker...

[Mathias]

Problemet med mennsket er jo at det er alt for intelligent... Det fører til at vi i alle tider har hatt problemer med slike eksistensielle sp. mål... Sp. mål som ikke har definitive svar... Det fører til at vi har lagd svarene i form av religion og tro på krefter som er over oss, som er mer intelligente og har mer makt og påvirkning på verden enn det vi har....

Vi ser at vi ikke har svarene, og gir dem da til noe som står "over oss", som vi har skapt (på en måte..) ergo har vi gjen kontroll.... Vi har lagd svar, men svar som fremdeles ikke er håndterbare, men vi har lagd en håndterbar/forklarlig grunn til at de er uforklarelige....