2 år med nettdating, her er mine erfaringer

[AnonymBruker]

Hei. Jeg leser mye på dette forumet og har i perioder også spurt om råd. Selv om det dessverre kan bli litt ukonstruktivt så syns jeg det er et flott sted å føle seg litt mindre alene om å være singel. 

Jeg har prøvd Sukker og Tinder i 2 år nå, og føler jeg har lært veldig mye om både meg selv, dating i 2016 og nettdating. Tenkte å dele litt erfaringer, da jeg har rukket å brenne meg litt, men også som sagt lært mye. 

I begynnelsen var jeg veldig optimistisk og forstod overhodet ikke hvor mye som faktisk skal klaffe. Jeg er til informasjon 28 år, og min nyeste erfaring er at dette kan være en ganske vanskelig alder. En del er VELDIG klare til å etablere seg og har kanskje vært singel en stund, mens ganske mange andre kommer ut av lange forhold og vil helst være frie en tid fremover før de finner en partner. Har også et inntrykk av at når man nærmer seg 30 blir man ikke bare sammen med noen lenger, det skal mer til og det skal være ganske så bra fordi nå ser man kanskje for seg at det skal være livet ut. Så har vi meg i midten, jeg har vært singel en stund, men vil ikke bli sammen med hva som helst og tror ikke jeg vil etablere meg før om noen år. Er dermed ikke så opptatt av at daten skal være THE ONE, men vil bruke litt tid på å se hva det kan bli. Har erfart at man bør ha litt likt utgangspunkt her, men har foreløpig ikke helt klart å finne det.

Ellers har jeg vært igjennom hele regla med hvor mye man skal ta kontakt, hvorfor svarer han ikke på melding, hvorfor hører jeg ikke noe etter daten. Her er det ganske så klart for meg: Er han interessert hører man fra han. Alle de beste datene mine har resultert i en fin melding kort tid etterpå, og ganske mye kontakt dagene etter. De andre gangene har jeg fort lest hans manglende interesse (sender melding selv, før noen begynner å arrestere meg der). Går det lang tid så før han svarer gir han gjerne en forklaring hvis han er opptatt av å gi et godt inntrykk. Og man må som jente ta litt initativ selv, det setter han pris på og det gjør begge mer trygge på at man er interessert.

Så gjelder det "praten". Her har jeg vært feig og lært at det er veldig dumt. For når man får følelser og kan se for seg noe mer, da bør man si det, om enn på en forsiktig måte. Her har jeg to ganger gått og trodd det var helt gjensidig da jeg fikk sterke følelser, for det var jo så hyggelig og alt var jo så bra. Men jeg har lært at man kan fint ha det hyggelig med noen uten å legge så mye i det. Man kan si noen veldig fine ting som gjør at motparten legger mer i det. Jeg har rett og slett lært å ikke bare ta det for gitt at vi er på samme kurs, før man har vært åpne om det. I det siste har jeg vært åpen helt fra starten om at jeg ikke kun vil ha noe uforpliktende, og har fått tilbakemelding på at de setter veldig pris på å vite hvor jeg er.

Oppsummert har mine 2 år vært ganske tøffe, men jeg har lært hva jeg har behov for og hva jeg ønsker i en partner. Har også skjønt at for meg er nok ikke nettdating den beste arenaen, da jeg kan være ganske sjenert med en gang og folk flest har lite tålmodighet. I tillegg skal det som sagt så mye til for at det klaffer, og det blir helt umulig å spå hvorvidt man er en match før man har møttes. Har dermed tenkt at i 2017 må jeg prøve litt nye fremgangsmåter. Ønsker alle single et godt år i 2017, og hører gjerne fra dere hva slags erfaringer dere har, om det er nettdating eller generelt.

Anonymkode: 12482...39d

[AnonymBruker]

Nettdating har resultert i

- en militær mann som var så full av seg selv at alle samtaler handlet om han og hans jobb

- en mann som har psykiske problemer, viser seg at han nettdater i ett og jentene dropper han når de ender opp i seng med han og han ikke får han opp og har en bitteliten tiss som er overraskende av en mann på nesten to meter

- møter en nyskilt mann som etter to års forhold, aldri er med på å utvikle forholdet videre. Nahh, dette gidder jeg ikke å være med på. 

Nei, det er så mye rart der ute at jeg har nå meldt meg ut av nettdating arenaen. Vil heller være evig singel en å forholde meg til merkelige folk. 

Anonymkode: 431ee...f02

[AnonymBruker]

Nettdating og lignende har resultert i chærlighetssorg.

Anonymkode: ef9bf...967

[Ingrid Louise]

På 24.12.2016 den 4.12, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg leser mye på dette forumet og har i perioder også spurt om råd. Selv om det dessverre kan bli litt ukonstruktivt så syns jeg det er et flott sted å føle seg litt mindre alene om å være singel. 

Jeg har prøvd Sukker og Tinder i 2 år nå, og føler jeg har lært veldig mye om både meg selv, dating i 2016 og nettdating. Tenkte å dele litt erfaringer, da jeg har rukket å brenne meg litt, men også som sagt lært mye. 

I begynnelsen var jeg veldig optimistisk og forstod overhodet ikke hvor mye som faktisk skal klaffe. Jeg er til informasjon 28 år, og min nyeste erfaring er at dette kan være en ganske vanskelig alder. En del er VELDIG klare til å etablere seg og har kanskje vært singel en stund, mens ganske mange andre kommer ut av lange forhold og vil helst være frie en tid fremover før de finner en partner. Har også et inntrykk av at når man nærmer seg 30 blir man ikke bare sammen med noen lenger, det skal mer til og det skal være ganske så bra fordi nå ser man kanskje for seg at det skal være livet ut. Så har vi meg i midten, jeg har vært singel en stund, men vil ikke bli sammen med hva som helst og tror ikke jeg vil etablere meg før om noen år. Er dermed ikke så opptatt av at daten skal være THE ONE, men vil bruke litt tid på å se hva det kan bli. Har erfart at man bør ha litt likt utgangspunkt her, men har foreløpig ikke helt klart å finne det.

Ellers har jeg vært igjennom hele regla med hvor mye man skal ta kontakt, hvorfor svarer han ikke på melding, hvorfor hører jeg ikke noe etter daten. Her er det ganske så klart for meg: Er han interessert hører man fra han. Alle de beste datene mine har resultert i en fin melding kort tid etterpå, og ganske mye kontakt dagene etter. De andre gangene har jeg fort lest hans manglende interesse (sender melding selv, før noen begynner å arrestere meg der). Går det lang tid så før han svarer gir han gjerne en forklaring hvis han er opptatt av å gi et godt inntrykk. Og man må som jente ta litt initativ selv, det setter han pris på og det gjør begge mer trygge på at man er interessert.

Så gjelder det "praten". Her har jeg vært feig og lært at det er veldig dumt. For når man får følelser og kan se for seg noe mer, da bør man si det, om enn på en forsiktig måte. Her har jeg to ganger gått og trodd det var helt gjensidig da jeg fikk sterke følelser, for det var jo så hyggelig og alt var jo så bra. Men jeg har lært at man kan fint ha det hyggelig med noen uten å legge så mye i det. Man kan si noen veldig fine ting som gjør at motparten legger mer i det. Jeg har rett og slett lært å ikke bare ta det for gitt at vi er på samme kurs, før man har vært åpne om det. I det siste har jeg vært åpen helt fra starten om at jeg ikke kun vil ha noe uforpliktende, og har fått tilbakemelding på at de setter veldig pris på å vite hvor jeg er.

Oppsummert har mine 2 år vært ganske tøffe, men jeg har lært hva jeg har behov for og hva jeg ønsker i en partner. Har også skjønt at for meg er nok ikke nettdating den beste arenaen, da jeg kan være ganske sjenert med en gang og folk flest har lite tålmodighet. I tillegg skal det som sagt så mye til for at det klaffer, og det blir helt umulig å spå hvorvidt man er en match før man har møttes. Har dermed tenkt at i 2017 må jeg prøve litt nye fremgangsmåter. Ønsker alle single et godt år i 2017, og hører gjerne fra dere hva slags erfaringer dere har, om det er nettdating eller generelt.

Anonymkode: 12482...39d

Kjipt å ha så mange dårlige erfaringer med nettdating. Jeg har et par veldig dårlige erfaringer med Tinder - blant annet fordi jeg ikke helt skjønte det var en "hookup-app" da det først kom ut. Jeg ble invitert på mye hyggelige dates forsåvidt, drinker på byen, tur i skogen, men ingen av disse resulterte i noe langvarig og jeg har alltid vært veldig bastant på å ikke være et "one-night-stand" menneske da jeg føler jeg er for gammel til å "leke rundt".

Mitt mest seriøse forhold hadde jeg med en jeg møtte på sukker.no men det varte desverre ikke lenge nok da han flyttet til utlandet for jobb.

Hvis nettdating ikke er noe for deg er det kanskje lettere å møte folk gjennom aktiviteter eller jobb eller evt fest sammenhenger? Da blir man kjent med folk på en litt annen måte.

[AnonymBruker]

Jeg har også mistet troen på nettdating og Tinder. Det er mange par som har truffet hverandre på den måten, men tror ikke det er noe for meg. Føler det er bedre å være singel og vente til man treffer noen på andre måter enn å kaste bort tid og følelser (og selvtillit) på dating som ikke fører noen vei. 

Anonymkode: 75a48...c61

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg prøvd nettdating i 2 år, bare en 3-4 måneder. Og det var stort sett bare negative opplevelser. Stort sett bare blitt ignorert av alle, og det er alltid jeg som må ta initiativ i alt. Prat, tema uansett hva det er. Aldri blitt noen dates og ja selvtilliten ble ikke noen bedre akkurat. Er noen år siden så jeg vurderer å prøve igjen, fordi jeg er lei av å være 30 år og ikke en eneste gang i livet følt på det å ha noen kjær. Men jeg bor en plass hvor det er ikke akkurat noe for meg ute i det fri hvor jeg kan treffe folk.

Jeg vet at det kan funke for en av mine beste venner traff begge kjærestene han har hatt der, og den ene er han fortsatt sammen med. Egentlig alle jeg kjenner som har brukt det har hatt en eller annen form for hel med nett dating. Er bare meg som er "The black sheep" når det kommer til dating.

Anonymkode: 8c25e...09f