Mor kjefter mye på meg

[AnonymBruker]

Jeg er voksen mann sent i 20 årene, og har en mor som jeg føler kjefter veldig mye på meg. Noen ganger lager hun situasjoner som er helt uungåelig, men som også er helt unødvendige..

Velger å poste to helt typiske eksempler som oppstår.

1) 

Min stefar hadde revet en brygge så jeg skulle slå spikere i noen planker så de ikke stakk ut. Min mor var ikke helt fornøyd med at det var ulik størrelse i haugene som jeg hadde lagt de i, for de skulle bli hentet senere. Jeg gjorde ikke helt slik hun ønsket, det er riktig. Da går hun til min far og stefar som står ute og jobber at "Vi må gjøre alt på nytt fordi XXX er helt håpløs og ikke hører og gjør som jeg sier". Jeg kjente umiddelbart at dette ikke var greit. Om hun er misfornøyd kan hun ta det med meg på en-mannshånd, så kan vi prate om det å gå videre. Jeg følte det ekstremt ydmykende når hun står i plenum og forteller hvor "ubrukelig" jeg er..  Jeg følte en ekstremt laber lyst til å jobbe noe videre for hun og min stefar. Jeg gjorde det jeg skulle etter dette som var å bære ned 2.5-3 tonn plank fra garasjen til brygga, ca 50m.

Når hun snakker om at brygga er ferdig, så fremstiller hun det som jeg ikke har vært med å bidra. Men fremhever at naboen var med å legge bord på brygga. Han la noen få bord, jobbet treigt og hørte ikke på noen av anbefalingene til min far som har jobbet som tømrer i 40 år., men min mor fremstiller det som at han var en sentral del av at brygga ble ferdig. Det at jeg ikke får noe kredit isolert sett av min mor er noe jeg egentlig er vant med. Sånn har det egentlig alltid vært. På toppen av den ydmykelsen hvor hun mener jeg er ubrukelig så blir jeg ganske lei meg. Men valgte å ikke si noe før noen dager senere. Hun mente da at jeg burde bedt om unnskyldning, noe som er helt urimelig. Virkelighetsfjernt. Planken skulle ikke bli liggende på det første stedet jeg la den, og den måtte flyttes for å bli hentet så det spilte ingen rolle hvordan jeg la den, rent bortsett fra at det ikke bli gjort på min mors måte.

- Dette er samme ferie som nedenfor, men før min søster, hennes venninne og hennes kjæreste har ikke kommet når krangelen om plankene og spikerne startet.

2) Vi er på ferie, vi er meg, min søster, hennes venninne og hennes kjæreste, min far, stefar og mor i samme hus. Relativt romslig så det går fint. I dag hadde jeg akkurat vært ute og handlet litt mat, og satt meg på et bord i stuen. Min søsters kjæreste hadde kjøpt en 18 pack med øl og satt på det samme bordet, uten å sette det kaldt. Jeg har så begynt å spise hvor min mor ber meg om å sette dette kaldt, noe jeg svarte ja til. Hun kommer så tilbake etter 15 minutter, og jeg er ikke ferdig å spise. Jeg har alltid spist sagte, og det tar gjerne 25-30 minutter å spise. Jeg har heller ingen tanker om at det skal være så ekstremt viktig å få disse ølene inn i kjøleren veldig fort av flere årsaker. Det var mye øl i kjøleskapet fra før, hvorfor skal jeg drive å rydde opp etter andre, og hvorfor i alle dager skal jeg måtte avbryte middagen for å rydde opp noe som ikke haster i det hele tatt? Dette er VELDIG typisk.

Jeg føler hele tiden at jeg må gå på tå og hev, men det blir faktisk  helt sykt vanskelig for meg når jeg må begynne å rydde opp etter andre midt i min egen middag. Dette gjør meg bare så oppgitt.

Nå er det juleferie, jeg skal egentlig være her til 9 Januar. Nå har jeg egentlig bare lyst til å dra hjem.

 

Anonymkode: 65750...98a

[AnonymBruker]

Dropp henne og fortell hvorfor. Og hvor i helvete et far ig stefar? Hvorfor sier de ikke noe? Og hvorfor kunne hun ikke sette øla i kjøleskapet selv? Hun høres ut som en drittkjerring jeg fint kunne klart meg uten. 

Anonymkode: 1ed33...e6b

[AnonymBruker]

Du blir utnyttet av en manipulerende mor (familie). Du må bare si fra eller kutte kontakten om det blir for gale. Slike mennesker eier ingen medfølelse og vil mest trolig aldri slutte å utnytte og gjøre deg til det sorte får.

Anonymkode: 681e1...b04

[Mrs.Under]

Om du er seint i 20 årene så trenger du ikke dra hjem til din mor til jul. Du er mer enn voksen nok til å feire jul aleine. I ditt tilfelle tror jeg jammen at jula ville være bedre...alene! Tenk så hyggelig du kunne ha hatt det i egnet selskap.

Det er mange dager til 9. januar. Feir julaften sammen med familien, og så drar du hjem. Oppførelsen til din mor vil ikke stoppe av seg selv, det er tydeligvis slik hun er, og det kan ikke du endre på. Ta vare på deg selv!

 

 

[Nerdemamma]

Du kan jo spørre henne hvorfor hun konstant legger skyld på deg. I hennes sinn, har du gjort noe mot henne som fører til slik oppførsel mot deg? Nytter ikke å skvære opp før man kommer til bunns i problemet.

Personlig hadde ikke jeg tatt meg bryet til å prøve å finne godtonen med henne igjen. Om du bor med henne så flytt, om du bare er der på besøk i helger/ferier så slutt. Hvis de spør hvorfor du aldri kommer noe mer så vær dønn ærlig. Du orker ikke den usaklige hakkingen fra din mor. 

Foreldre er ikke perfekte, men å drive på slik er ikke innafor. 

Man velger venner, men man kan ikke velge familie. Du står fritt til å kutte de ut og spare deg de frustrasjonene.

[Teddi]

Har din mor bestandig vært slik mot deg? Hvordan er hun mot dine søsken? Sin mann og eksmann? 

For meg virker det som om hun rett og slett han mye sinne/irritasjon/aggresjon i seg, og har et sterkt behov for å få det ut på en måte. Kanskje hun oppfører seg slik mot deg fordi du er den eneste som "lar det gå"? Hvordan takler hun det hvis du konfronterer henne? Det er ikke sikkert det er deg hun har et problem med i det hele tatt, men at hun sliter med seg selv, og lar det gå ut over deg. 

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg feiret jul med dem, og heller snakket med mor i løpet av romjulen. Alene! Hvis hun nekter for sin oppførsel, ler det bort eller på noen som helst måte viser tegn til å ikke ta meg seriøst, ville jeg dratt hjem og ikke tatt kontakt med henne før hun forstår alvoret. 

Håper det ordner seg for dere.

God jul

[Charmander]

Din mor høres ut som har endel problemer som hun selv må / bør ta tak i. Jeg tror ikke hennes oppførsel vil endre seg om du er ute av bildet og hun vil nok finne en ny hakkekylling. 

Endret 23. desember 2016 av Charmander

[ViljaH]

Kan du forsøke å kommunisere litt tydeligere med henne? Være litt mer bestemt, så skjønner hun at hun ikke kan herje med deg? Jeg får litt følelsen av at din mor er litt grenseløs, og du litt pushover. Hvis du sier fra hvor skapet skal stå og holder på ditt, dvs setter deg i respekt, så vil det kunne hjelpe. Det vil nok bli litt gnål de første par gangene, men hun venner seg til at lillegutt har blitt voksen mann.

Situasjon 1: Forklare henne tålmodig hvorfor det ikke har noe å si hvordan haugene sorteres. Når hun kaller deg ubrukelig overfor andre, så setter du ned foten og sier at det er helt uakseptabelt å snakke sånn om andre som bruker av fritiden sin til å hjelpe henne - nå ber hun om unnskyldning og begynner å vise litt takknemlighet, ellers så avslutter du. Så får hun bære plankene selv.

Situasjon 2: Når hun ber deg sette bort ølen, så sier du tydelig enten at det skal du gjerne gjøre når du er ferdig å spise. Eller at når du er ferdig å spise så vil du vise og hjelpe kjæresten til venninna hvor han kan sette ølet sitt.

[Kvinne87Rogaland]

Syns du skal vise henne denne tråden, så innser hun kanskje hvor dårlig hun oppfører seg. Noen mennesker lever i sin egen boble og blir irritert uten å se helheten. 

[Outlander]

Det blir ikke bedre jo eldre hun blir - høres ut som hun allerede har begynt med den evig "overgangs hormonal utbrudd" som kan gjerne ta 20 gale år.   Helt 100% enig med ViljaH.  I tillegg må du faktisk begynne å si ifra at du skal ikke blitt snakket til sånne hun har gjort nå at du har blitt voksen. Enten kan hun snakke med deg med respekt eller kan hun glemme å få besøk av deg lenger.  

[AnonymBruker]

Vel alle i familien har kranglet med min mor. Det som hun alltid har slitt med er at hun nekter for at hun noen gang gjør noe feil, og om man skal påpeke forbedringspotensiale hos noen så må man være perfekt selv. Hun er en veldig irrasjonell person, og har særdeles dårlige sosiale analytiske evner. En gjenganger er alle venninnene som kommer og går i livet hennes. Det er nesten utrolig.

2 timer siden, ViljaH skrev:

Kan du forsøke å kommunisere litt tydeligere med henne? Være litt mer bestemt, så skjønner hun at hun ikke kan herje med deg? Jeg får litt følelsen av at din mor er litt grenseløs, og du litt pushover. Hvis du sier fra hvor skapet skal stå og holder på ditt, dvs setter deg i respekt, så vil det kunne hjelpe. Det vil nok bli litt gnål de første par gangene, men hun venner seg til at lillegutt har blitt voksen mann.

Situasjon 1: Forklare henne tålmodig hvorfor det ikke har noe å si hvordan haugene sorteres. Når hun kaller deg ubrukelig overfor andre, så setter du ned foten og sier at det er helt uakseptabelt å snakke sånn om andre som bruker av fritiden sin til å hjelpe henne - nå ber hun om unnskyldning og begynner å vise litt takknemlighet, ellers så avslutter du. Så får hun bære plankene selv.

Situasjon 2: Når hun ber deg sette bort ølen, så sier du tydelig enten at det skal du gjerne gjøre når du er ferdig å spise. Eller at når du er ferdig å spise så vil du vise og hjelpe kjæresten til venninna hvor han kan sette ølet sitt.

Jeg er veldig tydelig, erfaringsmessig er det stort sett det beste. Problemet er at hun ikke tåler "motstand" og at folk ikke gjør akkurat som hun sier, og da med engang hun sier "hopp". Jo mer bestemt og autoritær du er i hennes "hus" jo verre blir det. Da truer hun f. eks med utkastelse, hjemreise og alle "mulige" midler med makt hun har. Det skjer dog ikke når min far er tilstedet for det tørr hun ikke å gjøre. Når søsteren min og jeg var mindre truet hun med at ingen ville kjøre oss på ski f. eks, senere så begynte hun å true med utkastelse. Hun har brukt trusler så lenge jeg kan huske.

Jeg har prøvd å finne noen balansegang, men den er egentlig ikke eksisterende. Jeg kan ikke tenke meg mange personer hun har noe som helst respekt for egentlig, om noen gjør noe så begynner hun med. 

Situasjon 1: Så sa jeg ingenting, før en stund senere. "Mamma jeg setter ikke noe pris på den måten du løste det på. Du kan ikke ydmyke meg sånn foran andre" Så begynner hun å skrike om at jeg burde vært den som ba om unnskyldning først. 

Situasjon 2: Det var omtrent slik det forekom. Det er også slik at jeg må rydde vekk når jeg har laget middag, før jeg har spist. Om det ikke blir gjort kan hun bli potte sur. Man skulle tro det handler om kommunikasjon, det trodde jeg også før. Men det handler om så mye mer enn det.

-

Jeg sa til søsteren min i morges at jeg ikke ønsket å være her lenger. Min søster pratet med min mor som forstod at hun hadde gått over grensen for akseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 65750...98a

[AnonymBruker]

Edit: Jeg har også sagt ifra meg julegaven deres (penger) og bedt de sende pengene til en stiftelse istedet. Jeg ser på det som blodpenger som jeg ikke ønsker å se eller bruke, men har selvfølgelig ikke sagt noe om dette.

 

Anonymkode: 65750...98a

[AnonymBruker]

Nesten gang hun truer med at du må reise, så reis. Når hun blir vanskelig, så gå fra henne. Slik du skriver, så funker det ikke med tilsnakk og grensesetting. Det eneste som nytter er silent treatment her.

Anonymkode: 6fdd1...ee7