Gjest gjest1 Skrevet 1. desember 2004 #1 Skrevet 1. desember 2004 Jeg vil egentlig ikke noe med dette innlegget, annet enn å fortelle litt og dele noen av livets komiske sider med dere... Jeg har en venn/elsker som jeg kaller Skaubjønn. Noen av dere har hørt om han før, om ikke annet så i dagboken min. Jeg har kjent ham i fire år, han var med meg gjennom hele brystkreften min, men forsvant som dugg for solen da jeg ble frisk. Eller forsvant og forsvant - han møtte en annen. Til tross for at han var nyforelsket i denne andre, ringte han meg tre uker etter han dumpet meg, for å be meg på kaffe. Vi kunne jo være venner. Og vi var venner før vi ble kjærester, så jeg dro. Og det gikk fint - men vi havnet i sengen. Og så fikk jeg tre hektiske uker med mange bilturer i natt og kulde for å besøke ham. Så kom vi litt over nyttår, og han proklamerte at han (nok en gang) ikke kunne forholde seg til meg. Det gikk seks måneder og ble sommer, så var han på telefonen igjen. For å få meg på besøk. Og siden jeg hadde savnet vennskapet hans, hev jeg meg i bilen og dro. Det viste seg at han fremdeles var sammen med henne, men at hun var på dansketur med venninnene. Vi hadde et kort forhold den sommeren, og jeg fikk klar beskjed om at han ikke ville ha noe med meg å gjøre annet enn at vi skulle være elskere når det passet sånn. (Herregud, når jeg leser dette skjønner jeg at jeg må ha vært rimelig idiot og skutt). Jeg gjorde gode miner til slett spill, som det så fint heter og godtok hans termer. Så kom høsten og han forsvant ut av livet mitt. Det var slutt mellom han og dama i mellomtiden. ..Nei, hvordan var nå dette. Vi hadde et forhold mens det var slutt mellom dem, men vi møttes KUN på hans premisser, og han hadde en tendens til å ringe seint på kveld eller midt på natt, småfull og selskapssjuk. Og i nitti prosent av tilfellene reiste jeg ut til ham.... (ja, jeg vet...) Så kom plutselig beskjeden om at han skulle flytte sammen med henne - etter at de hadde vært fra hverandre i åtte måneder eller noe sånt. Og jeg hørte ikke en lyd fra ham på halvannet år. I sommer ringte han plutselig igjen. Dama var byttet ut med ny, men han ble så sliten og frustrert av henne, for hun drakk så mye... Så vi plukket opp tråden, bortsett fra at denne gangen reiste jeg ikke ut til ham hver gang han ringte. Han fikk like ofte nei som ja. Og ble like irritert hver gang! Senest var nå på mandag. Jeg gidder ikke å sette meg i en iskald bil som jeg først må skrape fri for is, klokken ni en mandags kveld, for så å kjøre i tre kvarter til ham. Fordi han er selskapssjuk og småkåt. Og det sa jeg. han ble drit irritert, ba meg glemme det - etter litt snikk snakk frem og tilbake og ønsket meg god jul. Nå kommer rosinen i pølsa muligens. Sent samme natt, etter at jeg hadde sovet i et par timer, ringte telefonen. Jeg gadd ikke ta den, men dagen etter så jeg i displayet et 811-nummer. Det viste seg å være nummeret til personsvaren min. Jeg ringte opp og fikk høre noe som jeg trodde var toglyder. Jeg så for meg en telefon som lå i noen lomme og som var trykket på tilfeldig. Navnet mitt begynner med A så jeg ligger langt foran og ofte først i adresselista til folk. Toget tøffet og tøffet, jevnt og energisk.. etter en stund ble det stille, og jeg hørte en damestemme som sa: Orker du ikke mer?... en liten pause med noe mumling.... Kommer du snart?... og så de samme toglydene igjen - som jeg antar ikke var toglyder i det hele tatt... før det ble stille, avbrutt av litt musikk og så var tiden for meldingen ute... Toglydene kunne jo faktisk veldig godt være lyden av pust i jevn rytme rett i røret. Men hva måtte dama mener om at han har telefonen på øret mens han holder på da?? Det første som slo meg var at det var Skaubjønn som hadde klart å få besøk av noen andre, og at han slo nummeret mitt for at jeg skulle høre at han nok ikke trengte å krøsse meg.... men da kan da ikke være mulig?? Det kan da virkelig ikke være mulig?? Jeg skal ringe opp nummeret i dag, etter at damen fra personsvar sier: For å ringe tilbake, tast 1. Og se hvor jeg kommer. Hvis det er han så kommer jeg til å dævve av latter!!!
Gjest gjest1 Skrevet 1. desember 2004 #3 Skrevet 1. desember 2004 På enkelte områder kan han nok virke helt blåst ja. Jeg tror igrunnen fyren er fullstendig full av seg sjøl jeg. Egentlig er han en veldig hyggelig fyr. Han er alltid blid, og har det blideste og snilleste ansiktet. Han hører alltid på musikk, ser sjelden på TV og han nynner og synger nærmest ustanselig. Han har et pent hjem, han har sansen for å gjøre det koselig rundt seg. Han er ryddig og ordentlig og skikkelig flink med hendene sine. Liker å arbeide og få ting gjort (Vær). Sporty er han, og det er nesten ikke noe galt med ham. Men så er det altså denne veldige særheten når han ikke får vilja si.... som jeg rett og slett ikke skjønner noe av... og det kan jo godt hende at det ikke var han som var på telefonen den natta. Det vet jeg jo ikke ennå da.... Men en sær og stri egoist, er han - helt klart. Der scorer han full pott.
Gjest gjestegjest Skrevet 1. desember 2004 #4 Skrevet 1. desember 2004 Det kan jo har vært en som hadde sex med klærne på, da, og så kom mobilen i klem og ringte a) det første nummeret på adresselista, ellerb) et vilkårlig nr... Uansett en utrolig pinlig og komisk situasjon, som jeg skjønner du vil komme til bunns i
Shoegal Skrevet 1. desember 2004 #5 Skrevet 1. desember 2004 ja var det han eller? nå ble jeg nyskgjerrig!
Gjest Atheena Skrevet 1. desember 2004 #6 Skrevet 1. desember 2004 Finn ut hvem det er da... jeg blir litt nyskjerrig...
CeeCee Skrevet 1. desember 2004 #7 Skrevet 1. desember 2004 Hei Mysan! Det er kanskje ikke akkurat dette du vil høre men, here it comes... For meg virker det som han er litt av en kontrollfrik... Han blir sint når du ikke gjør som han sier. Alt skal være på hans premisser hele tiden. Ville seriøst tenkt meg godt om ved å innlede et seriøst forhold til denne mannen, selv om han virker aldri så snill.. De gjør ofte det, helt til enten de har deg i sin hule hånd, eller ikke får det akkuart som de vil... Det er da deres skjulte sider kommer frem... Mener ikke å være frekk altså, men etter å ha lest din historie, synes du fortjener mye bedre.... Hilsen CeeCee
Gjest Anonymous Skrevet 2. desember 2004 #8 Skrevet 2. desember 2004 Skjønner virkelig ikke at folk godtar sånt. Jeg jeg som trodde jeg var dum
Gjest tjo Skrevet 2. desember 2004 #9 Skrevet 2. desember 2004 Jo, da dumme folk finnes men på slutten av Mysans innlegg så viser det at hun har våknet opp og viser mannen vinterveien (bokstavlig talt). Det finnes mange kjekke menn der ute som er så flotte, hyggelige osv. men som ikke egner seg som kjærester for de er så fulle av seg selv. Hvis du bare er ute etter en elsker og ikke mer så er jo det greit men faller vi i fellen og blir forelsket så er det ikke moro lenger. Jeg er også nysgjerrig på hvem det var i telefonen?
Gjest Pjusk Skrevet 2. desember 2004 #10 Skrevet 2. desember 2004 Morsomt! (Ikke særheten hans altså, men telefonbeskjeden...) Fortell da! Hvem var det?
Gjest Litjmæ Skrevet 2. desember 2004 #11 Skrevet 2. desember 2004 Så flott at du har funnet ut at han ikke er verdt det Mysan :D Jeg synes i alle fall ut fra hvordan du beskriver denne mannen at du fortjener mye mye bedre! Det må jo gå an å gi litt mer enn dette - litt for stort ego kanskje ja... Mannfolk (neida, ikke alle)
Gjest Anonymous Skrevet 2. desember 2004 #12 Skrevet 2. desember 2004 :o Fikk litt dilla av de toglydene du beskriver - hadde tilsvarende melding på telefonen min i forrige uke; toglyder som varte og rakk. Jeg syns det var underlig for jeg tror ikke jeg kjenner noen som pleier ta tog. Jeg gadd ikke høre hele meldingen og slettet den uten å sjekke hvor den kom fra - FILLERN! Skulle ha hørt hele og funnet ut hvor den kom fra!
Gjest gjest1 Skrevet 2. desember 2004 #14 Skrevet 2. desember 2004 Du må ikke skremme meg sånn!!! Jeg ringte opp og kom til min venninne Tine. Hun var ute og luftet sin lille hund på dette tidspunktet, og den lille ville ikke gå lenger når den store og pappa hadde gått hjem... Så toget jeg hørte var Tine sine sko på snødekt vei, og den som ikke orket mer var lille bissevovsen. Jeg lo så jeg hylte da jeg hørte det, men ble jo veldig glad for at ikke Skaubjønn var helt ute å kjøre da.... jeg kunne jo ikke tro det egentlig....
Gjest Litjmæ Skrevet 2. desember 2004 #15 Skrevet 2. desember 2004 Der ser man hva en (flere her da men) livlig fantasi kan komme fram til
Gjest gjest1 Skrevet 2. desember 2004 #16 Skrevet 2. desember 2004 Ja, og det er ikke bare oss. Jeg har flere venninner som trakk akkurat samme konklusjon uten at jeg gjorde annet enn å fortelle historien. Uten å nevne hva jeg selv fikk for meg at det kunne være..... hihihi...
Champagne Skrevet 2. desember 2004 #17 Skrevet 2. desember 2004 Hehe, der holdt jeg på å le meg ihjel!!
Gjest gjest1 Skrevet 2. desember 2004 #18 Skrevet 2. desember 2004 Og sånn kan historier bare oppstå. Hadde jeg ikke bestemt meg for å undersøke dette, så ville jo skaubjønn min vært stemplet som idiot for alltid. Det kommer godt med å være nysgjerrig å ville til bunns i saker ja.
NIKI Skrevet 2. desember 2004 #19 Skrevet 2. desember 2004 Hehe' date=' der holdt jeg på å le meg ihjel!! [/quote'] :enig_animasjon: Var bra du ringte og fant ut av det da
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå