Følelsesløshet og hat.

[AnonymBruker]

Har hatt ganske mye skuffelser i livet. En del av hendelsene som har skjedd de siste par årene er alvorlige der folk har gjort ting mot meg som vil få konsekvenser for resten av livet mitt. Og der de som er glad i meg, bare har stått passivt å sett på og latt det skje fordi "alle har ansvar for sitt eget liv".

Jeg sliter i relasjoner nå (om jeg møter folk i det hele tatt). Jeg er asosial men ikke ensom. Jeg føler bare avsky for folk og jeg har ikke lyst til å være grei med noen mer. Jeg har bare lyst å ødelegge andre folk og være like jævlig med andre som tingene folk har gjort med meg. Jeg føler heller ingenting mer. Jeg kan føle sinne, men det er det hele. Men jeg føler ikke glede ved noe eller omsorg for andre. Jeg driter regelrett i både folk og livene deres. Dette er antagelig en eller annen form for forsvarsmekanisme, fordi jeg ironisk nok bryr meg om folk jeg ikke kjenner. Men jeg bryr meg ikke om de rundt meg eller kjemper for å få det bedre i mitt eget liv. Jeg orker bare ikke å miste ting engang til. Jeg bare prøver å leve meg lengst mulig vekk fra alt i filmer og bøker etc.

Hvordan kan jeg bryte dette? Hvordan kan jeg føle noe igjen for dem rundt meg? Hvordan skal jeg tørre stole på noen når man vet at alle, selv de nærmeste ikke løfter en finger når det skjer fæle ting med noen? 

Anonymkode: d8498...a13

[AnonymBruker]

Noen mennesker er bare fæle! Mest sannsynlig har de opplevd traumatiske ting selv. Du har hatt uflaks som har vokst opp med slike folk. Men verden trenger ikke å være et vondt sted. Det er masse gode folk her. Prøv å slipp nye mennesker til, så kanskje du får oppleve det, og tør å stole på folk igjen. Sender deg en god klem!!

Anonymkode: 1be01...00e

[Gjest Jessica]

Veldig trist å lese at du har vært gjennom mye vondt ❤ Det er jo positivt at du har så mye selvinnsikt at du ser din oppførsel og hvordan du kan reagere. 

Hva med en psykolog? For å prøve å lære å takle disse følelsene?

Verden er ikke bare fæl og grusom. Det finnes også fine, herlige og omsorgsfulle mennesker. Jeg håper du finner dem 😊

[AnonymBruker]

4 timer siden, Jessica skrev:

Veldig trist å lese at du har vært gjennom mye vondt ❤ Det er jo positivt at du har så mye selvinnsikt at du ser din oppførsel og hvordan du kan reagere. 

Hva med en psykolog? For å prøve å lære å takle disse følelsene?

Verden er ikke bare fæl og grusom. Det finnes også fine, herlige og omsorgsfulle mennesker. Jeg håper du finner dem 😊

Psykolog er ikke aktuelt. Jeg hadde psykologisk oppfølging på det tidspunktet og de også var klar over hva som foregikk. Jeg mistet også oppfølging i etterkant fordi jeg hadde det for dårlig til å møte til avtaler hos psykolog. Så ingen i helsevesenet får røre meg noen gang igjen for jeg har ingen tillit til at de vil noen som helst vel. 

Anonymkode: d8498...a13

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt ganske mye skuffelser i livet. En del av hendelsene som har skjedd de siste par årene er alvorlige der folk har gjort ting mot meg som vil få konsekvenser for resten av livet mitt. Og der de som er glad i meg, bare har stått passivt å sett på og latt det skje fordi "alle har ansvar for sitt eget liv".

Jeg sliter i relasjoner nå (om jeg møter folk i det hele tatt). Jeg er asosial men ikke ensom. Jeg føler bare avsky for folk og jeg har ikke lyst til å være grei med noen mer. Jeg har bare lyst å ødelegge andre folk og være like jævlig med andre som tingene folk har gjort med meg. Jeg føler heller ingenting mer. Jeg kan føle sinne, men det er det hele. Men jeg føler ikke glede ved noe eller omsorg for andre. Jeg driter regelrett i både folk og livene deres. Dette er antagelig en eller annen form for forsvarsmekanisme, fordi jeg ironisk nok bryr meg om folk jeg ikke kjenner. Men jeg bryr meg ikke om de rundt meg eller kjemper for å få det bedre i mitt eget liv. Jeg orker bare ikke å miste ting engang til. Jeg bare prøver å leve meg lengst mulig vekk fra alt i filmer og bøker etc.

Hvordan kan jeg bryte dette? Hvordan kan jeg føle noe igjen for dem rundt meg? Hvordan skal jeg tørre stole på noen når man vet at alle, selv de nærmeste ikke løfter en finger når det skjer fæle ting med noen? 

Anonymkode: d8498...a13

Jeg har det akkurat som deg, og har valgt å ikke se noen i øynene når jeg er ute å handler. Er så drittlei dårlige mennesker, at jeg ikke kommer til å åpne meg for så å bli dolket. Jeg smiler selvsagt og er glad, men jeg er redd for å bli såret. På den måten kan jeg skåne meg selv for mye ved å være sterk alene. Har heldigvis mann, barn og  noen nære venner. Men jeg kan ikke alltid åpne meg for dem heller.

Før i tiden var jeg åpen, glad og tillitsfull mot alle, men dette ble sett ned på tydeligvis. Jeg har møtt på så utrolig mye motstand, og jeg har endelig innsett at vanvittig mange personer har skadefryd i seg. Derfor velger jeg å holde meg unna folk jeg vet om som misliker meg. Jeg må aldri mer kjempe for deres vennskap, men heller følge magefølelsen. 

Støtter deg TS:) Livet er for kort til å ha dårlige folk rundt seg. Så bare la dem ha det så godt! Bruk heller din tid og omsorg på personer som fortjener det. Bare føl deg fram og snill mellom god og dårlig.

I mitt tilfelle så lar jeg helst andre starte samtalene først, før jeg gidder å engasjere meg. Da slipper en å være til bry.

 

Anonymkode: e5d27...6e9

[Sulosi]

Både TS og ab over meg her...jeg har det på amme måten og det har eskalert veldig. Jeg klarer ikke jobbe, sliter med å følge opp barna da jeg har fått en angst som stopper meg fra å delta på de få tingene som var igjen viktig. Jeg går til psykolog og han er veldig bestemt på at han kan hjelpe meg. Jeg håper det er sant. Jeg har vert på dps to ganger men de behandlet bare konkrete ting og var ikke villig til å ta for seg ting fra barndom og frem til voksen. Nå har jeg privat psyk og han går i dybden på alt. 

Dere må huske at dps til tider fylles opp av leger som skal ha ett år spesialisering for å bli godkj spesialist i allmennmedisin, hos de kan kvaliteten på hjelpa sprike   

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet også oppfølging i etterkant fordi jeg hadde det for dårlig til å møte til avtaler hos psykolog. Så ingen i helsevesenet får røre meg noen gang igjen for jeg har ingen tillit til at de vil noen som helst vel. 

Du høres litt selvdestruktiv ut her.

Du har sannsynligvis kun vært hos et par psykologer. Nå velger du selv å ikke ha tillit til noen av dem og innstiller deg på at de ikke vil deg noe vel. Alt det med å "reconnecte" med følelser er vanskelig, men det å ikke ha tillit til noen er noe du velger selv. Skjønner at erfaringene dine har satt sine spor og gjør det vanskelig for deg. 

Tror det første du burde begynne gjøre er å øve på å kjenne på følelsene dine. Legg merke til hva du gjør for å legge lokk på dem når de dukker opp. Det at du går i en hat-modus kan være svaret her. Bare vite at ikke mennesker kan slutte å føle med mindre det skulle vært noe fysiologisk galt. Uansett hvor mange som påstår at de ikke føler noe. Så det ordner seg nok for deg

Lykke til.

 

Anonymkode: 260d7...582

[jaro]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt ganske mye skuffelser i livet. En del av hendelsene som har skjedd de siste par årene er alvorlige der folk har gjort ting mot meg som vil få konsekvenser for resten av livet mitt. Og der de som er glad i meg, bare har stått passivt å sett på og latt det skje fordi "alle har ansvar for sitt eget liv".

Jeg sliter i relasjoner nå (om jeg møter folk i det hele tatt). Jeg er asosial men ikke ensom. Jeg føler bare avsky for folk og jeg har ikke lyst til å være grei med noen mer. Jeg har bare lyst å ødelegge andre folk og være like jævlig med andre som tingene folk har gjort med meg. Jeg føler heller ingenting mer. Jeg kan føle sinne, men det er det hele. Men jeg føler ikke glede ved noe eller omsorg for andre. Jeg driter regelrett i både folk og livene deres. Dette er antagelig en eller annen form for forsvarsmekanisme, fordi jeg ironisk nok bryr meg om folk jeg ikke kjenner. Men jeg bryr meg ikke om de rundt meg eller kjemper for å få det bedre i mitt eget liv. Jeg orker bare ikke å miste ting engang til. Jeg bare prøver å leve meg lengst mulig vekk fra alt i filmer og bøker etc.

Hvordan kan jeg bryte dette? Hvordan kan jeg føle noe igjen for dem rundt meg? Hvordan skal jeg tørre stole på noen når man vet at alle, selv de nærmeste ikke løfter en finger når det skjer fæle ting med noen? 

Anonymkode: d8498...a13

Jeg kjenner meg igjen i mye av det her (heldigvis litt tilbake i tid nå), og det jeg plukker ut som bra her er at du faktisk ikke bryr deg om dem. Jeg syns det er bra fordi jeg selv prøvde å vise hvor mye jeg brydde meg om dem hele tiden for å kanskje til slutt få det tilbake. Men nei... Følelsen av svik og depresjon ble bare verre og verre. 

Jeg skulle ønske at jeg virkelig ga faen i dem for da hadde veien ut og opp vært litt enklere. Det eneste som har fungert her er nye folk! Måtte begynne med isolasjon, bli min egen beste venn og bygge meg selv opp. Så bli helt klar på for hva slags folk jeg ville ha i livet mitt/bli kjent med, og når jeg da traff på et sånt menneske ble det bare sånn. Har kun blitt 3 stk i løpet av de åra (kjæresten og to venninner), men det er bra nok altså :-)

 

[AnonymBruker]

Kjenner meg dessverre igjen i følelsene du beskriver, har det slik selv. Er rett og slett aggressiv i utgangspunktet mot alle fremmede der ute, så jeg er i beredskap hele tiden, noe man blir sliten av. Før var jeg sosial, utadvendt og likte folk. Etter mange svært alvorlige hendelser, fra mange forskjellige mennesker, som har skadet meg på alvorlig vis, har det blitt slik. Jeg ser på det som en fase. Når jeg har etablert trygge grenser for meg selv, når jeg leser og håndterer situasjoner med andre mennesker preventivt, så kan jeg også tåle folk bedre. Blir ikke å slippe hvemsomhelst inn i livet mitt mer og blir ikke å tolerere hvasomhelst fra folk heller. Dessverre er det mange destruktive mennesker der ute, både direkte og indirekte. Vi har jo den andre siden, som er å gi omsorg til folk, men det klarer man bare når man ikke blir skadelidende av det gjentatte ganger.   

Anonymkode: 2bd9c...777