Sint samboer

[AnonymBruker]

Først vil jeg bare si at jeg har ringt Familievernkontoret og vi er på venteliste der, men det vil bli et par mnd før vi kan få time. Vi har 2 barn, ett på 7 og en baby. 

Samboer og jeg har store problemer. Han er en mann som har mye temperament og kan bli veldig sint, vi har hatt mange krangler før vi fikk barn. Men han har imidlertid blitt flink til å kontrollere seg, og de siste årene har det gått lang tid mellom hver krangel og vi har stort sett hatt det fint.

De siste årene har det skjedd endel ting, mest med ham, som gjør at han går med et voldsomt sinne inni seg: alvorlige økonomiske problemer, alvorlig sykdom hos ham som fortsatt ikke er løst og han føler seg gitt opp av legene (er uføretrygdet), motgang innenfor lokalpolitikken som han driver med, osv. Jeg er helt enig i at han har hatt det fryktelig tungt. I tillegg føler han seg motarbeidet av meg: jeg er vant til å være den som tar avgjørelsene (han er veldig vanskelig å snakke med og ta avgjørelser med, mener jeg), derfor har jeg tatt en stor avgjørelse på egen hånd (bytte av barnehage pga lang reisevei og. Mye stengt). I tillegg har jeg "overtalt" ham til å flytte til større leilighet. Understreker at jeg aldri har tvunget ham til noe. Vi leide ut leiligheten, og senere mistet vi denne da min samboer fikk gjeldsordning. Han er sint fordi han kanskje kunne ha fått beholdt denne om han hadde bodd der. 

Han har åpenbart båret nag til meg lenge for dette, og det er nå slik at han "eksploderer" nesten daglig pga bagateller. Han mener han har full rett til å være sint, og mener jeg bare må akseptere dette som forsurer hverdagen vår. Han tar ikke hensyn til om barna er der. 

Jeg føler at dette nå er uholdbart. Jeg klarer ikke å leve med et menneske som er så sint på meg og, i det lange løp, skader barna. Jeg kan ikke gå tilbake i tid og ta andre avgjørelser, og jeg har gjort så godt jeg kan å skåne ham- jeg gjør alt husarbeid, lager middag, han får alltid sove så lenge han vil, jeg har hjulpet ham med masse praktisk ifbm. økonomi og nettbank, osv. Jeg mener virkelig jeg har gjort mitt ytterste. 

Hvordan skal jeg håndtere dette?

Anonymkode: 15fe2...f10

[Boletta]

Spør deg selv hvorfor du fremdeles er sammen med denne mannen, og dersom du ikke vet svaret (eller at det kun er fordi dere har barn sammen): Ja, da vet du hva du bør gjøre. 

[Hulderen]

Jeg tror ikke det gjør saken bedre at du gjør alt av husarbeid og lager middag. Som uføretrygdet kan han lett føle seg overflødig, at du ikke trenger ham lenger.

Det sinnet hans må gjøres noe med, du kan ikke gå på tærne i to måneder. Det må være forferdelig for deg, barna, og sikkert også ham. Er han villig til å ta det opp med fastlegen? Han trenger noen utenfor familien som kan realitetsorientere ham. Det er nok en fordel at du også er med, så legen får et nyansert bilde.

[GammelKaktus]

Vil han ikke skjerpe seg så går du, enkelt og greit.

[Nappetass1]

Ja, høres ut som om han har hatt/har det tøft. Men det har da søren meg du også! Det høres ut som om du er mor til tre, ikke to. Jeg tenker at han virker helt utrolig utakknemlig når han våger å kjefte på deg! Herlighet!

Sier som de over, be han om å skjerpe seg! Om ikke han orker/evner dette så fortjener møkkasabben at du går, så kan han ta ansvar for sitt eget jævla liv! 

[Gjest gjest- silje]

Du bør få han til legen.

Han er sint fordi han fikk øk.problemer - det var dette som gjorde at han mistet leiligheten, ikke det at han ikke bodde i den, tenker jeg. At han legger skylden på deg, blir for dumt.

Jeg skjønner heller ikke dette med motarbeidelse i politikken, da jeg tror det har med hvordan han er som person. Du nevner at han er vanskelig å samarbeide med/ ta avgjørelser sammen med, og at han føler seg berettiget til å skape sur og dårlig stemning. 

Han virker rett og slett urasjonell og helt uvitende om seg selv og sin egen situasjon. Du står på pinne for denne mannen og lager middag og tar alt av husarbeid - han er jo uføretrygdet, og etter det jeg forstår så har han et ok funksjonsnivå, så hvorfor klarer ikke han å gjøre noe? Og hvorfor lar du han behandle deg slik som dette?

 

Endret 22. desember 2016 av gjest- silje

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Boletta skrev:

Spør deg selv hvorfor du fremdeles er sammen med denne mannen, og dersom du ikke vet svaret (eller at det kun er fordi dere har barn sammen): Ja, da vet du hva du bør gjøre. 

Jeg heller i mot å gå. 

34 minutter siden, Hulderen skrev:

Jeg tror ikke det gjør saken bedre at du gjør alt av husarbeid og lager middag. Som uføretrygdet kan han lett føle seg overflødig, at du ikke trenger ham lenger.

Det sinnet hans må gjøres noe med, du kan ikke gå på tærne i to måneder. Det må være forferdelig for deg, barna, og sikkert også ham. Er han villig til å ta det opp med fastlegen? Han trenger noen utenfor familien som kan realitetsorientere ham. Det er nok en fordel at du også er med, så legen får et nyansert bilde.

Nei, det der med husarbeidet har jeg vennet meg til. Han vet godt at jeg synes han burde hjelpe meg, men han fjaser det bort når jeg tar det opp (utallige ganger). 

Sinnet hans er rett og slett ekstremt når det pågår, jeg takler ikke flere måneder slik, nei. Jeg skal høre om han kan snakke med fastlegen. Jeg vil gjerne at vi skal kunne snakke med en utenforstående som kan hjelpe oss å rydde opp i ting og finne ut hva som egentlig foregår. 

19 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Vil han ikke skjerpe seg så går du, enkelt og greit.

Jeg heller mot det. Jeg orker ikke mer av dette. 

11 minutter siden, Nappetass1 skrev:

Ja, høres ut som om han har hatt/har det tøft. Men det har da søren meg du også! Det høres ut som om du er mor til tre, ikke to. Jeg tenker at han virker helt utrolig utakknemlig når han våger å kjefte på deg! Herlighet!

Sier som de over, be han om å skjerpe seg! Om ikke han orker/evner dette så fortjener møkkasabben at du går, så kan han ta ansvar for sitt eget jævla liv! 

Takk. Ja, jeg synes jeg har det tøft, og jeg synes også han er utakknemlig. Men han er over gjennomsnittet smart og kan snakke veldig godt for seg, så av og til aner jeg ikke hvem som har rett. Har ligget i natt og lurt på om det er han eller meg som er gal, så forskjellig er virkelighetsoppfatningene våre. 

5 minutter siden, gjest- silje skrev:

Du bør få han til legen.

Han er sint fordi han fikk øk.problemer - det var dette som gjorde at han mistet leiligheten, ikke det at han ikke bodde i den, tenker jeg. At han legger skylden på deg, blir for dumt.

Jeg skjønner heller ikke dette med motarbeidelse i politikken, da jeg tror det har med hvordan han er som person. Du nevner at han er vanskelig å samarbeide med og ta avgjørelser sammen med og at han føler seg berettiget til å skape sur og dårlig stemning. 

Ham virker rett og slett urasjonell og helt uvitende om seg selv og sin egen situasjon. Du står på pinne for denne mannen og lager middag og tar alt av husarbeid - han er jo uføretrygdet, og etter det jeg forstår så har han et ok funksjonsnivå, så hvorfor klarer ikke han å gjøre noe? Og hvorfor lar du han behandle deg slik som dette?

 

Jeg synes også at han gjør seg selv til offer. Jeg var ikke skyld i at firmaet hans gikk konkurs. Det er helt klart at det har skjedd utrolig mye vanskelig for ham, men noe av det er han skyld i selv. Han blir sint når jeg sier dette. 

Tja, jeg har vel blitt vant til dette med å gjøre alt. Han er jo syk, så jeg vet ikke hvor mye jeg kan kreve at han gjør, og dette gjør det litt vrient å be om "for mye". Men han er ikke sengeliggende, så jeg tror nok han kan gjøre mer enn det han gjør. Han har vært lenge utenfor arbeidslivet og han nok blitt litt vant til det livet. 

Jeg har sagt at jeg synes han bør snakke med noen. Skal be ham snakke med fastlegen og høre hva han sier. 

Takk for svar, alle!

Anonymkode: 15fe2...f10

[AnonymBruker]

Ta opp sinneutbruddene hans på telefonen. Det kan brukes mot han senere om han prøver å snakke rundt fastlegen/familievernkontoret/rettsaparatet (om det går så langt). 

Kan du dra med barna til familien din i jula? Jeg hadde flyktet dit asap. Ungene skal ikke måtte bo med en sånn tyrann, spesielt ikke i jula!

Anonymkode: da120...d4b