Foreldrene mine skal selge huset på nyåret og lillebror får ikke være med. La han bo hos meg?

[AnonymBruker]

Lillebror er 20 år og bor enda hjemme hos foreldrene våre. De bor i et ganske stort hus og han har en loftstue for seg selv. Men de er lei det store huset og vil flytte inn i en blokkleilighet eller noe lignende. Hvor de slipper alt av husvask utvendig, måking, klippe den store plenen osv. Men de vil ikke ha med han og sier han er gammel nok til å klare seg selv men....

Han har ADHD og har ikke klart skolen. Han droppet ut rett før han fylte 17 og begynte på nytt da han var 19. Droppet ut igjen etter 6 måneder. Han har begynt å eksperimentere med litt dop (hasj bl.a) og det er ikke noe bra. Jeg har lyst til å la han bo hos meg, men jeg er usikker. Jeg har ikke sånn kjempe stor plass og er redd det kan bli langvarig. Men tenker det er jo bedre han bor hos meg enn å måtte campe på sofaen til kamerater. Skole funket ikke og han har hatt noen små jobber. Han trivdes godt da han hadde praksis plass i barnehage, men fikk ikke jobbe der med pga ulike grunner. 

Han er litt lat og er redd for at han blir værende her bare spille tv spill. Skal han bo her, så må han gjøre husarbeid og prøve å finne seg en jobb. Han vil at andre skal gjøre ting for han, men han må søke jobb selv. Jeg kan ikke gjøre det for han.

Men hva tenker dere? Har dere noen tips å komme med? 

Anonymkode: 7dcd2...76c

[Aamu]

Du bør vise barmhjertighet og gi ham husrom ja. Men han må søke aktivt på jobber og hjelpe til med husarbeid, som du skriver. Det synes jeg  

Dårlig av foreldrene dine å svikte ham på den måten... De bør jo være de som tilbyr ham husrom og hjelper ham å få orden på livet sitt igjen. Stakkars.

[Browncoat]

Jeg tenker at du kan prøve, men det er vel usannsynlig at han kommer til å endre seg drastisk bare fordi han bor hos deg og ikke foreldrene dine lenger.

Hvis du vil hjelpe han så kan du si du kan bo hos meg i 1 måned til du finner deg et annet sted å bo. Det er best å ha klare rammer og en avtale (skriftlig) som du kan vise til hvis han bryter reglene. Hvis du synes at 1 måned er for lite tid kan du jo utvide det, men jeg ville ventet med å love for mye før du vet hvordan det vil bli.

Men uansett er det vel litt tid til de får flyttet så han har et sted å bo noen måneder til i hvert fall? Da bør han ha nok tid til å "ta seg sammen" før han må flytte. Hvis han ikke gidder å gjøre noe nå så vil han vel ikke prøve noe særlig hardere når han bor med deg heller.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Aamu skrev:

Dårlig av foreldrene dine å svikte ham på den måten... De bør jo være de som tilbyr ham husrom og hjelper ham å få orden på livet sitt igjen. Stakkars.

En voksen rusmisbruker med alvorlige skole og arbeidsproblemer er ikke et stakkars barn lenger. Jeg tror foreldrene gjør dette helt bevisst fordi de ser problemene komme.. Hvis søstra overtar moderrollen så tror jeg hun kan få angre på det senere. Tenkt deg godt om før du ødelegger for deg selv.

Anonymkode: 0da5f...91b

[Browncoat]

5 minutter siden, Aamu skrev:

Du bør vise barmhjertighet og gi ham husrom ja. Men han må søke aktivt på jobber og hjelpe til med husarbeid, som du skriver. Det synes jeg  

Dårlig av foreldrene dine å svikte ham på den måten... De bør jo være de som tilbyr ham husrom og hjelper ham å få orden på livet sitt igjen. Stakkars.

Dårlig gjort av foreldrene fordi de "svikter" han ved å flytte til en mindre leilighet som passer dem bedre nå som de blir eldre? De kjenner vel på at det er mye ansvar og arbeid som følger med enebolig og det er noe de ikke kommer til å greie for alltid. Synes det er veldig fornuftig av dem å flytte nå mens de har overskudd til det i stedet for å vente evig til det nærmest blir umulig som mange andre eldre gjør. Han har bodd hos dem i tre år og de har nok prøvd å hjelpe han så godt de kan siden han droppet ut, kanskje det å få et lite dytt ut av redet faktisk kan hjelpe han til å ta litt ansvar.

[AnonymBruker]

Uff. Vanskelig situasjon. Foreldrene dine er selvsagt i sin fulle rett til å "kaste han ut" når han er 20 år og i prinsippet gammel nok til å klare seg selv som de påpeker. Dog syntes jeg det virker litt rått, med tanke på at han har problemer. Samtidig er det jo et faktum at foreldre blir eldre, og det blir etterhvert vanskeligere å finne krefter til å vedlikeholde et stort hus for mange, så jeg forstår at de ønsker å flytte til noe mindre og enklere. 

Har han videre kontakt med NAV? Om han har store nok problemer, så kan de hjelpe med å finne ny praksisplass og evt. bolig. Det at han har begynt å eksperimentere med rus er også et faremoment i seg selv, her ville jeg tatt kontakt med rusmiddelfagfolk. Om ikke annet, så kan det hjelpe når det gjelder å fronte saken hans ovenfor NAV. 

Andre alternativer kan være slektninger som har plass, og som kjenner han godt nok og ønsker å hjelpe? 
Skal han bo hos deg, så må du sette noen klare retningslinjer om at han skal søke jobb og/eller skole/utdannelse. I mine øyne bør det å fullføre videregående være fokus nå. Man trenger ikke å ha så fordømt store ambisjoner sånn i begynnelsen, men fullfør videregående! Det gir muligheter senere. Om han har brukt opp ungdomsretten, hjelp han til å søke om voksenrett for videregående opplæring. 

Anonymkode: 47477...74b

[Epiphany]

Hadde dette vært min bror, hadde jeg latt ham bo hos meg, men stilt strenge krav. Hadde hatt en 2 måneders prøveperiode, og om han ikke oppfylte kravene jeg stilte, hadde jeg kastet han ut. 

[AnonymBruker]

Han er voksen og bør klare seg selv!

Anonymkode: ed61e...945

[AnonymBruker]

Hadde det vært min bror så hadde jeg ikke gitt han tilbudet før det var for sent. Han er såpass gammel at han må vokse opp og klare seg selv. Gi han muligheten til å finne utsv dette selv før du gir han en sjanse

Anonymkode: dce45...277

[Linnpinn9]

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er voksen og bør klare seg selv!

Anonymkode: ed61e...945

Blir gøy den dagen du virkelig trenger hjelp og ingen gidder å hjelpe deg. Alle sier "du er voksen og bør klare deg selv! " For du kan havne i kriser. Hadde du likt hvis alle vendte deg ryggen fordi du er voksen?  I dont think so anonym.

Til ts: Jeg synes du skal gi han en sjanse, men gi han regler. Husarbeid og jobbsøking er et must. Blir ikke reglene fulgt, så må han finne seg noe eget. Hver litt hard med han. Han trenger hjelp, men også spark i ræva. 

[Linnpinn9]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært min bror så hadde jeg ikke gitt han tilbudet før det var for sent. Han er såpass gammel at han må vokse opp og klare seg selv. Gi han muligheten til å finne utsv dette selv før du gir han en sjanse

Anonymkode: dce45...277

Hva mener du med når det er for seint? Er det ikke bedre å hjelpe før han ender opp som sprøyte narkoman?

[AnonymBruker]

Ts her

Ja, der er en vanskelig situasjon, men jeg har liksom ikke helt samvittighet til å vende han ryggen. Hsn er voksen, men må kunne gå an å hjelpe et familiemedlem som ikke har det så greit. Jeg har ikke tatt det opp med han, men vil uansett ha en samtale med han først. At han forstår han må gjøre noe. Kan ikke sove til 12 og spille hele tiden. Det går ikke. Jeg vil egentlig si han ikke får ha med seg tv spillet hit. Så må han få time på NAV hvor jeg blir med. Så jeg vet han ikke lurer seg unna.

Anonymkode: 7dcd2...76c

[AnonymBruker]

Min bror er på kjøret, har vært det i alle år. Han har aldri trengt å ta en eneste avgjørelse eller rette opp i noe selv, det har mamma gjort for han. Hadde de latt han gå på tryne et par ganger, kanskje han hadde skjerpet seg. Det er uansett ingen som kan hjelpe dem om de ikke vil ha hjelp, men det hjelper heller ikke å sy puter under armene dems. 

Huset er ikke solgt enda, og dermed har han tid til å ordne opp i dette selv. Gå på nav, om han ikke er der. Søk leilighet, finn en jobb eller i hvertfall finne en aktivitet han kan gjøre i samarbeid med NAV. Hvis han setter i gang dette, og kanskje bare trenger bo hos TS/foreldrene noen uker mens han venter på å komme inn i en leilighet, føles det mye bedre å hjelpe også. 

Anonymkode: f56c1...f7b

[Browncoat]

3 minutter siden, Linnpinn9 skrev:

Hva mener du med når det er for seint? Er det ikke bedre å hjelpe før han ender opp som sprøyte narkoman?

Er enig at det går an å prøve før det går for langt, men som sagt tidligere - det er vel ikke slik at foreldrene kaster han ut uten advarsel? TS sier at foreldrene har sagt at de VIL flytte inn i en mindre leilighet og ikke vil ta han med når de flytter, ikke at han har blitt kastet ut på gata nå. Foreldrene må først gå på visninger, finne et passende sted, budrunder, selge sitt hus, osv. Alt dette kan fint ta noen måneder, og så tar det er det gjerne et par måneder til før de faktisk flytter ut og tar over det nye stedet.

Så si at broren nå har fått en advarsel om at nå er det alvor og når de flytter, får han ikke være med. Nå har han sikkert minst 3, sannsynligvis opptil 6 måneder før det faktisk blir alvor. Det er ganske god tid til å finne seg en jobb og et sted å bo. Hvis TS sier til han nå at det bare er å flytte inn til henne får han ikke samme intensivet/presset/motivasjonen til å ordne opp i sitt eget liv, fordi han kan bruke TS som hvilepute.

[AnonymBruker]

Huff jeg hadde definitivt hjulpet til, men også gitt klare regler over hvordan jeg vil ha det og mine krav. Det er ikke bare å si "han er voksen og får klare seg selv", jeg har selv en bror med en diagnose som gjorde skole og jobbsøking vanskelig for han. Noen trenger rett og slett litt ekstra hjelp. 

Anonymkode: 868be...226

[AnonymBruker]

Han kunne bodd hos meg i maks en måned og da må han jobbe beinhardt. Han trenger spark i ræva og trenger tough love. Kanskje det blir bedre når foreldrene ikke kan hjelpe han mer. Han kan ikke bare sitte å spille på loftet noe mer. Jeg støtter at du ikke lar han få ha med tv spill. 

Synes det er kaldt når noen her sier "han er voksen og bør klare seg selv" Ærlig talt. Glad jeg ikke har slike folk i min familie. Fysj. Noen klarer ikke å ha empati for noen andre. 

Anonymkode: 5ede4...756

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En voksen rusmisbruker med alvorlige skole og arbeidsproblemer er ikke et stakkars barn lenger. Jeg tror foreldrene gjør dette helt bevisst fordi de ser problemene komme.. Hvis søstra overtar moderrollen så tror jeg hun kan få angre på det senere. Tenkt deg godt om før du ødelegger for deg selv.

Anonymkode: 0da5f...91b

Foreldre får barn som blir rusmisbrukere og kaster dem i søpla slik at resten av samfunnet må fikse feilen de har gjort. Får man barn får man jaggu gå etter dem til man har klart å gjøre dem selvstendige individ, man kan ikke kaste dem bort når de selv har sviktet med oppdragelsen

TS. broren din burde gå til fastlege og muligens psykolog slik at han kan søke aap og få et opplegg der han kanskje kan komme seg ut av problemene

Anonymkode: 55151...407

[AnonymBruker]

Hva har foreldrene gjort de siste årene? Har de sittet på ræva og latt han dagdrive og ruse seg? Har de aldr satt krav, eller støttet han? Jeg antar at de har prøvd, men at de nå har funnet ut at han ikke blir bedre. Jeg tviler på at de er så kaldhjertet at de bare flytter fra han. Sannsynligvis gjør de dette for å gi han et spark bak. I tillegg til at det blir mer praktisk med en leilighet.

Hva mener du ts, at gjør deg bedre i stand til å oppdra han? Hører han mer på deg enn dem? Er du mer autoritær? Har du større kunnskap?

Min beste venninne lot broren sin bo hos seg. Han hadde hatt problemer med rus, men han var nykter da. Hun klarte ikke å gjøre det faren hennes ikke maktet. Han lå hjemme hele dagen, med små avbrudd hvor han forsvant fordi han ruset seg. Han hadde ikke spill engang, men han gjorde ikke en dritt!

Det tok halvannet år før hun klarte å få han ut. Da hadde både samvittighet og tålmodighet tatt slutt for lengst. Han har klart seg overraskende bra etter dette. Fullført videregående, og nå har han fast jobb. Nesten en solskinnshistorie, bortsett fra at han ikke klarer og holde orden hjemme, så min venninne drar jevnlig til han og vasker....

Anonymkode: 0fff9...0ef

[AnonymBruker]

Et annet alternativ kan være å la han bo en stund hos deg TS, men ikke si noe om det, bruk det bare som en nødløsning. Nå har han fått et spark bak, og man får krysse fingrene for at han da oppsøker NAV igjen slik at han får hjelp til leilighet og jobb. Hvis han vet han bare kan flytte inn til deg, så kan det hende at han bare lener seg på det. 

Anonymkode: 47477...74b

[Browncoat]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Ja, der er en vanskelig situasjon, men jeg har liksom ikke helt samvittighet til å vende han ryggen. Hsn er voksen, men må kunne gå an å hjelpe et familiemedlem som ikke har det så greit. Jeg har ikke tatt det opp med han, men vil uansett ha en samtale med han først. At han forstår han må gjøre noe. Kan ikke sove til 12 og spille hele tiden. Det går ikke. Jeg vil egentlig si han ikke får ha med seg tv spillet hit. Så må han få time på NAV hvor jeg blir med. Så jeg vet han ikke lurer seg unna.

Anonymkode: 7dcd2...76c

TS - hvor langt i prosessen er de? Er han allerede kastet ut? Hvis han ikke er det og han har noen måneder på seg, så mener jeg det er bedre at du lar han prøve selv før du tilbyr å hjelpe. Hvis du i tillegg kan få han til å komme til deg og spørre i stedet for at du tilbyr så kanskje han er litt mer ydmyk. I stedet for at du sier "jeg kan gjøre deg en tjeneste, men da må du blablabla, og IKKE blablabla", som blir veldig sjefete og "mamma"-aktig, noe jeg mistenker at han har blitt vant til å ignorere.

Hvis han må spørre deg så kan det hende at det gjør at han vil tenke mer på forhånd hva han må gjøre for å "overtale" deg til å la han bo hos deg. Snakk med han om hvordan det går, hva slags planer han har, støtt og oppmuntre han mentalt men vent litt med å tilby at du fikser alt for han.