Gå til innhold

Snakker hull i hodet mitt snart!


Anbefalte innlegg

Skrevet
13 timer siden, kvinne20 skrev:

Vi er desverre ikke sammen lengre. Så jeg er aleneforsørger.

Har du vurdert å få til avlastningsfamilie da? Og er ikke pappaen interessert i barnet sitt i det hele tatt?

Anonymkode: 3c2cd...c26

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du rett og slett prøvd å ha stilleben med ham? Jeg har en sønn med ADHD og en datter med tidvis munndiare og jeg takler ikke konstant skravling og søskenkrangling. Så å ha stilleleken hjelper faktisk. De første gangene holdt de ikke lenge men de klarer lenger og lenger. Forresten tror jeg det er mulig å få støttekontakt til ham, ta kontakt med adhd-foreningen og hør. Har faren samvær? Om han ikke han har det kan det jo være en mulighet å prøve og få avlastning. Og til dere som syns man skal klare alt selv uten avlastning så syns jeg dere skal prøve 1 måned i trådstarters sko og se hva dere syns da. Jeg kjenner ikke ts men jeg kan lett skjønne at det kan bli for mye noen ganger. (Har ADHD og tilbakevendende depresjon selv. Hadde det ikke vært for at jeg har god hjelp i det daglige av svigermor når mannen ikke er hjemme så hadde jeg nok måtte fått avlastning på andre måter)

Anonymkode: fb58e...542

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du rett og slett prøvd å ha stilleben med ham? Jeg har en sønn med ADHD og en datter med tidvis munndiare og jeg takler ikke konstant skravling og søskenkrangling. Så å ha stilleleken hjelper faktisk. De første gangene holdt de ikke lenge men de klarer lenger og lenger. Forresten tror jeg det er mulig å få støttekontakt til ham, ta kontakt med adhd-foreningen og hør. Har faren samvær? Om han ikke han har det kan det jo være en mulighet å prøve og få avlastning. Og til dere som syns man skal klare alt selv uten avlastning så syns jeg dere skal prøve 1 måned i trådstarters sko og se hva dere syns da. Jeg kjenner ikke ts men jeg kan lett skjønne at det kan bli for mye noen ganger. (Har ADHD og tilbakevendende depresjon selv. Hadde det ikke vært for at jeg har god hjelp i det daglige av svigermor når mannen ikke er hjemme så hadde jeg nok måtte fått avlastning på andre måter)

Anonymkode: fb58e...542

Mente stilleleken ikke stilleben

Anonymkode: fb58e...542

Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert å få til avlastningsfamilie da? Og er ikke pappaen interessert i barnet sitt i det hele tatt?

Anonymkode: 3c2cd...c26

Tror nok pappaen er minst like skremt:fnise: 

Anonymkode: 8bf3a...97b

Skrevet

Jeg grøsser når det nevnes medisinering av barn for å roe de ned. Det er en håpløs vei å gå. I 6-årsalderen er unger fulle av optimisme og energi, ikke medisiner vekk dette. Finn deg heller en strategi med et rolig jattemodus, hvor du gir enkle svar. Problemet er ofte at foreldre vil av samvittighet svare så godt som mulig,bare jatt med ungene, de vil bare vite at du hører på dem, er til stede, det er det viktigste. Lær deg å slappe av og sette pris på at barnet har så mye nysgjerrighet og energi, det er veldig bra tross alt, det er det som gjør at de lærer. 

Har selv hatt små snakkemaskiner, og fant til slutt ut å verdsette dem for det, det er tross alt mye moro de lirer ut av seg også, og trøst deg med at det går gradvis over. Beste akuttmedisin når de skravler som verst er fysisk aktivitet. Glem medisin.

Lykke til.

Anonymkode: 998cb...138

Skrevet
13 timer siden, kvinne20 skrev:

Vi er desverre ikke sammen lengre. Så jeg er aleneforsørger.

Siden du er såpass syk, bør barnet flytte til far og så kan du være samværsforelder. 

Anonymkode: 5d6d7...a54

Men herregud da menneske! Jeg blir like bekymret hver gang noen kommer med slike bastante meninger uten å kjenne hele historien. Man kan fint være en god mor/far selv om man sliter med noe selv. Så lenge man får hjelp og støtte - noe TS gjør. 
Jeg er selv alene med min gutt, og det kan være tøft selv om han er en helt "vanlig" unge. Dette må være svært slitsomt TS. Håper dere finner noe som hjelper, ikke bare for at du ska få litt ro, men også slik at gutten får hvilt seg litt han også. 
Gjest Runforit
Skrevet (endret)

Wow! 

Folk er utrolig kjapp med å angripe og si at Ts ikkeegner seg til mor, far burde overta osv.

Om ungen har ADHD så vil de fleste foreldre føle seg noenlunde maktesløs og oppgitt til tider da barn med ADHD krever mer oppmerksomhet. Ingen hadde orket å høre på et barn eller et menneske i det hele og store som konstant snakker og som ikke klarer å sitte i ro 24/7 uten å føle for å ventilere litt.

Uansett om Ts har litt angst så er dette slitsomt for hvemsomhelst!

Hun spør om erfaringer. Hun tar fatt i det. Hun innser at barnet krever mer og ber om råd, verktøy og erfaringer slik at hverdagen kan bli lettere for henne og sønnen. I tillegg så er det viktig å involvere de rette folkene som ppt og bup slik at barnet får skikkelig oppfølging på skolen, tilpasset undervisning og Ts kan få tilbud om avlastning/storebror etc som kan aktivisere gutten og gi mor et lite pusterom. Spesielt siden hun er alene om hovedomsorgen så er det ekstra viktig å få hentet seg inn i blandt. 

Det betyr ikke at man ikke elsker barnet sitt og ikke vil tilbringe tid med det. Mange aner ikke hvor tøft det er å være alenemor uten særlig familie. Har barnet da ekstra behov så blir det enda mer utfordrende.

En god mor tar da de takene hun kan og rekker ut en hånd og ber om hjelp og ikke minst at kyndige personer kan involvere seg slik at barnet får de beste forutsetningene i fremtiden.

Så utrolig mange barn kunne hatt det mye bedre på skolen, med venner og i oppveksten om flere foreldre hadde innsett at de/barnet trenger hjelp/tilpasset undervisning etc. Alt for mange barn faller ut i skolen, sliter med det sosiale og har i det hele tatt en fæl barndom fordi mange foreldre faktisk stikker hodet under en stol og ikke vil innse at barnet deres faktisk trenger hjelp utenfra. Og det gjelder like mye, om ikke mer, de som har høy sosial status eller ei.

 

 

Endret av Runforit
Skrevet

Jeg sympatiserer fullt med ts. Jeg er ganske sensitiv for støy og uro rundt meg selv, men har 6 år gamle tviliinger som alltid er fulle av lyd og bevegelse... Ja, det kan man faktisk bli klikkende gal av, men det finnes knep! Innfør pausetid. Her betyr det at jeg lager meg kaffe og setter meg i et annet rom (soverommet) med strikketøy eller laptop (eller bare hviler) i 15-30 minutter. Jeg passer på at ungene har aktiviteter eller tv-tid, men de må lære å la meg være i fred og ikke forstyrrer og mase slik de vil. Begynn med 5 minutter og øk gradvis.

 

(og før noen begynner å gnåle om tilbringe tid med egne barn. Vi bor i utlandet og barna er ferdig på skolen kl 12.. Dere trenger IKKE bekymre dere for at de ikke får nok tid med foreldrene!)

Anonymkode: a7b9d...ee9

  • Liker 2
Skrevet

Takk til dere alle sammen som har kommet med gode tips og råd!:) nettroll vil det alltid være, så det bryr jeg meg ikke om!

 

Jeg har mye å tenke på, å prøve ut nå fremover, så det blir spennende!:)

 

Dere får ha en fin jul og et godt nyttår :nordvesta:

  • Liker 1
Skrevet

Det er bevist at mange med ADHD eller ADD ikke trenger medisiner. De kan få et bedre liv ved å endre kostholdet sitt. Men det er jo mye lettere å bare stappe medisiner inn da, selv om det er bivirkninger og dritt. Jeg hadde uansett tatt sjansen på å endret kostholdet. Det er mye informasjon på nettet om dette.

Anonymkode: cc68d...3ac

Skrevet

Jeg føler med deg! Jeg har en skravlus selv i hus. At man har ADHD drar med seg både vansker og symptomer. Noe som barnet selvsagt ikke har valgt selv. Vi må innse at det er vanskeligere for dette barnet å tie stille enn andre barn. Det betyr ikke at han skal få lov til å gjøre som han vil. Litt ekstra skravling tåler vi, men når det er nok, så sier vi i fra. Og det skjønner han. Kanskje trenger han en ny påminnelse litt senere, da får han det. Uten kjeft, men lye, det må han. Eventuelt kan han gå på et annet rom og skravle videre om det "må" ut. Har man ADHD, så er det verre ting enn skravling som de kan ha vansker med. F.eks. sinne (der har vi heldigvis vært heldige, men vet andre som sliter der). Men de kan jo ikke få lov til å reagere som de vil med aggresjon. Har man ADHD, så er klare grenser KJEMPEviktig!! De skal ut i verden. De skal fungere på skole, jobb, få venner. Da MÅ vi sette grunnlaget hjemme, og lære de hva som er greit, og lære de tydelige grenser. Noen grenser er vanskelig for en ADHD-er å ta på sparket i en presset situasjon ute. Da er det lurt å ha innarbeidet hjemme i fra, at sånn og sånn gjør man ikke. I stedet for at "av og til er det greit fordi at sånn og sånn, og så var han jo litt stresset + at han ikke kan noe for det pga at han har ADHD + at han som han dyttet egentlig er litt dust på en måte". Det er ingenting som heter "kan ikke noe for det". Ja, det er ekstra vanskelig, noe som gjør at barnet må anstrenge seg ekstra for å få det til. Forhåpentligvis får dere veiledning og hjelp for å takle dette.

Lykke til, og unngå lange bilturer uten støydempende øretelefoner til deg selv :D (snakker av erfaring)

Anonymkode: 2ac7e...689

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bevist at mange med ADHD eller ADD ikke trenger medisiner. De kan få et bedre liv ved å endre kostholdet sitt. Men det er jo mye lettere å bare stappe medisiner inn da, selv om det er bivirkninger og dritt. Jeg hadde uansett tatt sjansen på å endret kostholdet. Det er mye informasjon på nettet om dette.

Anonymkode: cc68d...3ac

Ja for vi løper jo rett til legen og hyler etter medisiner og prøver ikke ut andre ting først.

Jeg skulle virkelig ønske at kosthold var mirakelkuren men det er ikke det for veldig veldig mange.

  • Liker 2
Skrevet

Feil kosthold kan nok forsterke ADHD-symptomer. F.eks. om man ikke tåler en ingrediens, og man får magesmerter, så vil det føre til økt uro og aggresjon hos ADHD-barnet. Å slutte med ingrediensen og dermed fjerne magesmertene vil være bedre for barnet, men ikke kurere ADHD om barnet har det. Det hjelper ikke å endre på et kosthold som barnet tåler.

Anonymkode: 2ac7e...689

  • Liker 2
Skrevet

Det med kosthold får de med autistiske barn slengt i ansiktet til stadighet. Det er din skyld at ungen har autisme for du gir jo barnet både gluten og laktose.

Anonymkode: 80674...d03

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...